Aspartam – den kunstige drømmen om å være tynn og lykkelig

Reklamene for diverse light produkter kommer med fagre løfter om en slank kropp og et vellykket liv. Virkeligheten er selvfølgelig ikke alltid like enkel som i en lettbrus-reklame, og det er mye skremmende som kan sies om kunstig søtningsmiddler som aspartam. Problemet ved bruk av aspartam og kunstig søtning for vektnedgang er: Du vedlikeholder avhengigheten til søtt, apetitten øker og du legger på deg, noe som sannsynligvis gjør hele slankeprosessen litt vanskeligere. De andre langsiktige og litt mer skremmende bivirkningene som hukommelsestap, synsforstyrrelser, kroniske hodepiner, depresjon, leddsmerter, hallusinasjoner, hjernesvulster, kreft, kramper og anfall blir desverre satt på sidelinjen når det gjelder å unngå karbohydrater.Kanskje burde disse reklamene komme med en advarsel?

De aller fleste som drikker eller spiser kunstig søtet mat gjør dette for å gå ned i vekt.  Listen over rapporterte bivirkninger er lang og skremmende, men de aller fleste opplever ikke disse effektene akutt og da er det selvfølgelig lett å tenke at det ikke er så farlig så lenge man ikke går opp i vekt.

Kunstig søtning, rett og slett fordi det er søtt, øker sukkerbehovet og sukkeravhengigheten. Flere opplever at de har mer behov for å spise søtt, og at de også spiser mer når de spiser og drikker kunstig søtet godteri og brus. Dette har flere årsaker:

Kunstig søtning tilfredsstiller ikke de samme belønningssystemene i hjernen, som naturlig søtning. Med aspartam får man kun en akutt tilfredsstillelse, men ikke en varig. Ved å fortsette å gi kroppen søtsmak, vedlikeholder man avhengigheten til å spise noe søtt. Kroppen må avvennes fra denne søtsmaken, ved å holde seg unna søtt i lengre perioder. Søt smak (både kunstig og naturlige) øker apetitten, dette er kanskje det siste man ønsker når man skal gå ned i vekt. Aspartam øker sultfølelsen hos personer som har fått drikke med aspartam, sammenlignet med personer som har fått vann eller sukkervann.

Helsedirektoratets årlige kostholdsrapport viste oss at nesten en femtedel av matbudsjettet vårt går til sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større utgift enn hhv: frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer: meieriprodukter og egg tilsammen.
Dette samtidig som rapporten viser at vi får i oss mindre sukker.. I 2010 var tallet 40 liter kunstig søtet brus per innbygger per år, som er urovekkende høyt, men kunstig søtningsmiddel finnes ikke bare i lettbrus, det er overalt! Det finnes i alt fra yoghurt, barnevitaminer, syltetøy, til vann med fruktsmak osv. Så sjekk innholdsfortegnelsen på maten du kjøper. Velg alltid naturlig, ren mat!

Vi anbefaler denne videoen hvor Dr. Mercola snakker om aspartame og farene ved kunstig søtning.