CHLORELLA FOR BLODSUKKERET

 

Denne lille studien fra Korea (2008) viser til at chlorella hjelper både de som er helt friske og sunne men også de som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer som følge av for høyt blodsukker og kolesterol.

 I et forsøk ble to grupper gitt chlorella. Den ene gruppen bestod av personer med høy risiko for livsstilssykdommer. Den andre gruppen bestod av mennesker med normalt god helse. Etter 16 uker ble fastende blodsukker, total kolestertol og triglyserider i blodet målt i begge gruppene. Både de friske og de som hadde levd mer usunt fikk lavere fastende blodsukker, lavere totalkolesterol og lavere fettprosent i kroppen. Da de sluttet å spise chlorella økte nivåene til det samme de hadde før de startet å innta chlorella.

Dette viser at chlorella kan ha en positiv effekt på blodets fettsammensetning, kroppsvekt og blodsukker og at chlorella er gunstig for helsen, uavhengig av vekt, livsstil og tilstedeværende risikofaktorer. Man kan dermed anta at chlorella vil ha god effekt ved overvekt, insulinresistens, høyt kolesterol og høy risiko for livsstilssykdommer, og vi gleder oss til det kommer flere og større studier på dette i fremtiden!

Sukker og fett kan lage abstinensreaksjoner

Mye forskning gjort på sukker bekrefter at det ikke er bra for oss. Nå viser også studier at  fett- og sukkerholdig kost fører til kjemiske endringer i hjernen, som kan gi abstinenssymptomer. Dette når man foretar kostendringer som å kutte ut sukker, og studien viste at det gav reaksjoner med likhet til hva som skjer når man slutter med narkotika. Dette fremgår av en ny studie foretatt av Dr. Stephanie Fulton ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Montreal.

Nevrokjemien i forsøksmus som ble foret med fett- og sukkerholdig mat i seks uker var annerledes enn i mus som fikk sunn mat. Forskerne brukte en rekke vitenskapelig validerte teknikker for å evaluere forholdet mellom mat som belønning og påfølgende adferd og emosjoner, foruten at de undersøkte endringer i musenes hjerne. Musene på den fettholdige kosten viste tydelige tegn på engstelse, og de hadde også fysiske endringer i hjernen, blant annet med hensyn til dopamin, som virker på samme måte som hos mennesker. Dette kan forklare stressreaksjoner og depresjon.

Det finnes mange gode, naturlige kilder til søtning som agavesirup, kokosblomstsukker, mesquite eller lucuma for å velge noen. Flere av disse alternativene har lav GI i tillegg til positive egenskaper.

 

Se omtale datert 2012-12-12 i Science Daily: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/12/121212092104.htm Artikkelen med tittelen “Adaptation in brain reward circuitry underlie palatable food cravings and anxiety induced by high-fat diet withdrawal” er skrevet av s Sharma, MF Fernandes og S Fulton og er publisert i International Journal of Obesity, 2012-12-11: http://www.nature.com/ijo/journal/vaop/ncurrent/full/ijo2012197a.html

Industrimaten gjør oss tykke – og underernærte

Den moderne måten å produsere, behandle og distribuere mat på gjør oss tykke og underernærte. Vi har byttet ut de tradisjonelle måltidene med hovedvekt på ferske grønnsaker og råvarer, med de «industrielle måltidene» med masse sukker og fett. Dette gir oss kalorier i lange baner, men nesten ingen vitaminer og mineraler. I følge Verdens helseorganisasjon, WHO kunne så mange som 2,7 millioner menneskeliv årlig vært reddet ved tilstrekkelig inntak av frukt og grønt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det såkalte moderne matsystemet har ført oss vekk fra lokale, varierte og sesongbaserte dietter, og over mot et kosthold som består av mye ferdigmat. Denne ferdigmaten er igjen basert på et snevert utvalg basisvarer som soya, mais, ris og hvete, i tillegg til sukker, fett og salt. I tillegg inneholder ferdigmaten ofte en lang liste kjemiske tilsetningssstoffer for at produktet skal holde seg lenge i butikkhyllene, og for at det i det hele tatt skal smake noe. En annen effekt av dagens matsystem er at det har fjernet oss fra de opprinnelige råvarene. noe som gjør at mange har mistet kontakten med naturlig mat og matlaging. Resultatet er at vi spiser oss til overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Vi har lenge visst at frukt og grønt er bra for oss, men vet vi hvor bra? Og vet vi hvor dårlig ferdigmaten kan være? En viktig ting å tenke på er at frukt er den matvaregruppen som inneholder mest vitaminer per kalori, og grønnsaker gir oss flest mineraler per kalori. Fettet og sukkeret vi kjøper i form av for eksempel et glass ferdig pastasaus (som kan inneholde 8% sukker i den «sunne» varianten) gir oss ingen av disse næringsstoffene. Til gjengjeld inneholder de skjulte kjemikalier som blant annet kan føre til hyperaktivitet og allergi. Lager du din egne variant med ferske råvarer, som for øvrig ikke tar lang tid, slipper du både sukker, smaksforsterkere og fargestoffer. Derimot får du rikelig med både vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Så hvor mye frukt og grønt er nok? Svaret er vel at det aldri kan bli for mye. Ved å spise minimum 400g frukt og grønnsaker per dag, utenom poteter og knoller, kan du forebygge hjertesykdom, kreft, diabetes og fedme. Ved å spise supermat av god kvalitet kan du høyne næringsverdien i kostholdet ditt og i tillegg forebygge mangler av viktige vitaminer og mineraler.

Ved å ta tilbake kontrollen over hva som havner oppi grytene på ditt eget kjøkken, kan du gjøre frukt og grønt til hovedingrediensene i ethvert måltid. Et annet viktig poeng ved å lage mat selv er at du reduserer utslippet av klimagasser og dermed gir et viktig bidrag til miljøet i samme slengen.

Hvis du trenger litt inspirasjon og tips til hvordan du kan øke inntaket av vitaminer og mineraler gjennom maten, anbefaler vi å ta frem igjen boka «SuperMat» av Trine og Sara.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/fruit_vegetables_report.pdf

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673607613063

http://www.takeabite.cc/

Bok: Anna Lappe, Diet for a Hot Planet, The climate crisis at the end of your fork and what you can do about it, Bloomsbury 2010

Finnes det en vidunderkur for flatere mage?

Mediene har i det siste skrevet om at midjemålet vårt er på vei til å forsvinne, og dette på stadig flere og yngre mennesker.

Å ha en flat mage i seg selv behøver ikke nødvendigvis være ett mål, skjønnhetsindustrien setter mer en nok fokus på dette for oss. På den andre side vet vi at det er flere helsefordeler forbundet til det å ikke ha for mye magefett. Diabetes, hjerte/kar sykdommer og hormonforstyrrelser er sykdommer som kan henge sammen med, ja nettopp, -det å ha en epleformet mage.

En flat mage indikerer at blodsukkeret er stabilt, og at kroppen ikke lagrer overflødig energi som fett i kroppen vår.

For kvinner som ønsker å ha hormonene i balanse så har faktisk magefett noe å si. Insulin – som er det hormonet som lagrer fett – skilles ut i store mengder når vi spiser mat som er rik på lettopptakelige karbohydrater som sukker, brus og brød.  Insulin henger også sammen med østrogen. Østrogen er ett kvinnelig hormon som kan føre til sykdommer om det er for mye av det i kroppen. Tilstander som PMS, menstruasjonssmerter, PCO, kviser og brystkreft kan komme av en for høy østrogenbalanse. En norsk studie viser at høye kvinner (over  170 cm) som hadde ett høyt insulinnivå hadde 40% høyere nivå av østrogen gjennom menstruasjonssyklusen.  Med andre ord, høyt insulinnivå kan skape hormonelle problemer. Og høyt insulinnivå over tid kan gi insulinresitstens og  gjøre at midjen forsvinner.

 Ett høyt nivå av stresshormoner og insulin henger også nøye sammen.  Ved høyt stressnivå, vil insulinet også holde seg høyt, og en vil fort legge på seg på magen. For kronisk stressede personer kan rett og slett det å lære seg stressreduserende teknikker ikke bare bidra til ett bedre liv, men også gi de den flate magen de egentlig skulle hatt, gitt at de har ett sunt kosthold og trener riktig i utgangspunktet. Trening gir øyeblikkelig virkning på blodsukkeret ved at det øker insulin sensitiviteten. Kroppen trenger dermed mindre å produsere mindre insulin, og dette gagner godt for både blodsukker, hormoner og hjerte/karsykdommer .

Det finnes dessverre ingen vidundermidler eller snarveier for å få en flat mage. I tilfelle hadde vi vel alle tatt bruk av disse. Det hele koker ned til handlinger og valg en må ta hver eneste dag. Kanskje litt kjedelig, men absolutt ikke umulig å gjennomføre.  Følger du disse tipsene, kommer du et godt stykke på vei:

1.       Dropp de raske karbohydratene

2.       Lær deg stressreduserende teknikker – powernap eller mindfullness

3.       Opp og hopp og sprett og TREN!

Har du ikke energi til å trene? Da kan det hjelpe å få i seg supermat som Purely greens Max og  Spirulina daglig for å øke energinivået, og sørge for at du får denden kickstarten du behøver! Det vil også gi deg metthetsfølelse, slik at du kanskje ikke får så lyst på de raske karbohydratene i form av kjeks eller boller som du har liggende som nødproviant i skapet…

 

Kilder:

Finstad S. E. og flere. Adult Height, Insulin, and 17²-Estradiol in Young Women. CEBP 2009, 18,1477

http://www.lhl.no/no/hjerteloftet/sunn-livsstil/trening/trening-ved-diabetes/

Dagbladet advarer mot brusdrikking; ny forskning!

Vi skriver om det støtt og stadig, fordi det kommer hele tiden nye forskningsrapporter som kobler brusdrikking med overvekt, diabetes, hjerteproblemer, muskelsvinn og mange flere alvorlige helseproblemer. Dagbladet skriver på forsiden i dag: «Derfor er brus farlig: Forskere advarer: fedme, diabetes, depresjon, muskelsvinn»

De forsket på en gruppe friske og sunne mennesker som fikk visse mengder sukkerholdige brussorter daglig i en periode. De kom frem til blant annet at på tross av god allmenn helsetilstand før forsøket så fikk deltakerene ineffektiv forbrenning og treg metabolisme. Kroppene deres ble dårligere til å takle blodsukkerendringer og til å forbrenne fett. Dette skjedde i løpet av svært kort tid! Så grip etter vannflasken når du er tørst! Følg linken under for å lese mer om forskingen.

Forskningen de henviser til er tilgjengelig her: http://www.springerlink.com/content/5453681354370293/?MUD=MP

 

D2 med reportasje om skadevirkningene ved sukker

Det er med glede vi leser D2 fredag, der overskriften på forsiden lyder: «Dødssøt – Det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde». Vi har tidligere skrevet om Professor og Doktor Robert Lustig som er en pioneer på forskning innen sukker og helseskadelighet. I D2 sin reportasje går de grundig til verks og presenterer Lustigs forskning, og andre forskere som ser på sammenhengene mellom sukker, livsstilssykdommer, avhengighet og overvekt. Videre ser de på statistikk på inntak av sukker, tilsatt sukker i matvareindustrien, og sukkerindustriens motstand (naturlig nok?) til denne forskningen. Knallbra artikkel, anbefalt lesning!

Dr Lustig og de andre han forsker med anbefaler at sukker blir regulert fra statlig hold på samme måte som tobakk og alkohol, blant annet på grunn av at det har vist seg å gi disse symptomene hos amerikanere:

– Øker blodtrykket

– Forstyrrer hormonenes kommunikasjon

– Gir leverskader

Dette ligner svært på det som skjer ved høyt alkoholforbruk, og skyldes sannsynligvis at fruktose-delen i vanlig sukker må omdannes i leveren. Hvis noe som omdannes i leveren spises i store mengder, kan dette føre til en overbelastning som på sikt kan gi skader.

Avhengighet av sukker er debattert. En artikkel fra 2008, av Avena, Rada og Hoebel viste at rotter som fikk en viss dose sukker hver dag i en periode, utviklet abstinensadferd da sukkeret ble fjernet. De samme forskerne har tidligere vist at jevnlig sukkerinntak gir lignende dopamin-responser i hjernen som flere typer dop.

Det kan altså se ut som om daglig inntak av store mengder sukker gjør deg avhengig på lik linje med heroin, det er vel ikke spesielt ønskelig?  Ikke med de skremmende virkningene overdrevent inntak av sukker har.

Når «sunn» mat ikke er sunn

All mat mat som markedsføres som sunn er ikke alltid det. Vi går igjennom noen av de matvarene som «skjuler» andre problemer..

Frokostblandinger

Noen frokostblandinger markedsføres særlig for å holde den slanke linje, og lover i reklamen at du skal gå ned i vekt og føle deg fantastisk. De har lite kalorier og ingenting fett. Sannheten er at flere av disse frokostblandingene ikke holder det de lover. Hvorfor? Fordi de er stappfulle av sukker. Frokostblandinger er også generelt oppfattet som å i alle fall inneholde store mengder fiber. Disse «slankefrokostblandingene» inneholder ofte lite eller 0 gram fiber. De sørger for at blodsukkeret ditt stiger raskt, og får tilsvarende fallhøyde senere og gir deg rett og slett ustabilt blodsukker. Når insulinstormen jager så blir du sulten igjen. En dårlig sirkel med andre ord.

Andre frokostblandinger lover oss høyt fiberinnhold og markedsføres som sunn på den måten, at den holder magen i god form. Men også her synder de med å tilføre store mengder sukker. En type – som er populær i Norge – inneholder mer sukker per servering enn en kule med vaniljeis!

Så les nøye på pakningen når du velger!

Du kan også lage din egen Supermat frokostblanding! Mix frø og nøtter, som for eksempel hampfrø, linfrø, cashewnøtter, mandler og valnøtter, bløtlegg disse i vann ca. 7 timer – dette gjør de mindre syredannende. Deretter tørker du de over natten på laveste temperatur i ovnen, eller i en dehydrator. Bland litt Himalayasalt og agavesirup, tilsett noen gojibær og hell over. La stå til det stivner litt og bruk sammen med for eksempel kefir, naturell yoghurt eller mandelmelk.  – Himmelsk godt og enormt næringsrikt.

Smoothies

«Men smoothies – det er da kjempesunt?» tenker du kanskje. De er ikke alltid et næringsrikt valg. De inneholder ofte store mengder tilsatt sukker, sukkerholdig frukt, melk og til og med iskrem i enkelte tilfeller. Studier viser også at sukkerinnholdet i frukt har økt betraktelig de siste 50 årene. Det er greit å være det bevisst! Det beste er å lage smoothien din selv, da vet du hva den inneholder. Eller gå et sted der de legger vekt på rene og sunne ingredienser. En Supersmoothie – med supermat- er en næringsbombe med ingen tomme fyllstoffer, og gir kroppen din et løft, ikke en blodsukkertopp.

Sjekk her for mange fine supersmoothieoppskrifter:

Lightprodukter

Mange produkter som ikke er naturlig lav fett/lav kalori gjøres om til «lettprodukter» eller «lightversjoner». Ofte fjernes da fettet og da må det tilsettes sukker, salt, smaksforsterkere og andre «fyllstoffer», tilsetningsstoffer og konserveringsmidler. Det blir et «matprodukt» i stedet for en matvare. Kornsirup, stivelse, xanatan gummi , myseprotein og kjemiske tilsetningsstoffer er noen av gjengangerne i slike produkter. Ikke akkurat ren mat. Spis heller mindre av den rene versjonen av det du har lyst på, og lag maten selv fra grunnen – slik sparer du kroppen for «matlignende» kjemikalier den ikke har godt av.

Maten vi spiser har enorm påvirkning på vår kropp og helse, det er derfor utrolig viktig å lese på pakningen hva maten egentlig inneholder. Eller å velge ren, økologisk mat laget fra grunnen av.

 

Brusavhengig? Studier viser igjen at brusdrikking fører til livsstilssykdommer

Diabesity – den nye folkesykdommen?

«Diabesity» – er et nytt begrep lansert i USA av Dr. Mark Hyman som dessverre begynner å bli veldig aktuelt her i Norge

«Diabesity» er en fellesbetegnelse for hele spekteret av livsstils-ubalanser, fra mild insulinresistens til full-skala diabetes med alle de problemene disse bringer med seg. I følge Dr. Hyman er «Diabesity» med alle dets komplikasjoner (blant annet høy vekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol i tillegg til blodsukkerubalanser) et resultat av problemer med diett, livsstil og miljøgifter som påvirker vår genetikk.

For 40 år siden ble fettet den store kollektive synderen for alle våre helseproblemer, og matprodusentene (de som raffinerer maten) tok fettet ut av maten, men med fettet, forsvant også den gode smaken. Løsningen ble derfor å tilsette mer sukker.

Vi har tidligere skrevet om sukker, og hvordan hvitt sukker både er avhengighetsskapende, kan gjøre deg dummere og fungerer som bensin for sultne kreftsvulster. Sukkerets «walk of shame» bare fortsetter og fortsetter. Selv om The Sugar Association i USA febrilsk prøver å renvaske sitt hvite gull, har forskning helt siden 50-tallet vist at sukker ikke er bra for hos.

Når kroppen får i seg mer sukker får blodsukkeret et plutselig oppsving, som stimulerer til økt insulinproduksjon for å få blodsukkernivået ned på normalt nivå. Når insulin binder seg til en celle, stimuleres den til å ta opp sukkeret og lagre det. Blodsukker (glukose) er energi, men når cellene får mer energi enn de forbruker blir det omdannet til fett som lagres på mer eller mindre flatterende steder på kroppen. Et svingende blodsukker, med et tilsvarende høyt insulinnivå fører til at vi lagrer mer og mer fett på kroppen. Samtidig blir cellene våre mindre følsomme for insulinet, man begynner med lett insulinresistens som utvikler seg til diabetes type to dersom man ikke tar signalene på alvor.

Er man overvektig, forsterkes insulinets negative effekter, blant annet kan betennelsestilstander i kroppen øke. Insulin fører også til dårligere sirkulasjon i de små blodårene i bein, hender og i øynene. Derfor har de med diabetes ofte sår som aldri gror, og de kan utvikle flekkvis blindhet fordi vevet i netthinnen rett og slett dør av mangel på oksygen og næring. Men det er ikke bare overvektige som rammes. Vi har tidligere skrevet om «Skinny fat people»  mennesker som tilsynelatende er sunne og slanke men som lagrer fett inne i magen, rundt blodårer og i organene. Statistikken viser nå at hele 40% av normalvektige er utsatt for de samme livsstilsykdommene som overvektige og man kan ikke lenger si at det er overvekten som skaper høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdommer osv.

En av de beste metodene til å bekjempe Diabesity og insulinresistens, er å få kroppens kjemi i balanse gjennom kosthold og trening. Et kosthold som gir et stabilt blodsukker, og som virker balanserende på kroppens kjemi er løsningen på alle helseproblemer knyttet til prediabetes, insulinresistens, diabetes type 2 og «Diabesity». Supermat er et naturlig valg som sørger for at kroppen får tilført hele spekteret av ren, livsnødvendig næring, alle essensielle næringsstoffer og bidrar til at kroppen holder seg i kjemisk balanse. Supermaten gir samtidig en helt nødvendig og naturlig rens og utskillelse av avfallsstoffer.

http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/diabetes-type-2/insulinresistens-11033.html

http://www.takebackourhealth.org/

http://drhyman.com/blog/2012/05/22/skinny-fat-people-why-being-skinny-doesnt-protect-us-against-diabetes-and-death/

http://www.sciencedaily.com/releases/2012/06/120614131207.htm?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed%3A+sciencedaily%2Fhealth_medicine+%28ScienceDaily%3A+Health+%26+Medicine+News%29

http://www.thelancet.com/themed-diabetes-2012

http://themedicalbiochemistrypage.org/insulin.php

 

«Skinnyfat» – Er du i faresonen?

Statistikken viser nå at tynne mennesker er nesten like utsatt for livsstilsykdommer som overvektige. Overraskende nok kan man ikke lenger si at det er overvekten som skaper høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdommer osv. I USA har nå hele 37% av alle normalvektige barn en eller flere risikofaktorer for hjerte-og-karsykdom. Vi står ovenfor et nytt fenomen såkalt «Skinny fat people». Mennesker som tilsynelatende er sunne og slanke men som lagrer fett inne i magen, rundt blodårer og i organene.

Vi kjenner alle noen som aldri legger på seg, uansett hva de spiser. Det er lett å tenke at disse er heldige, fordi de slipper å bli overvektige. På en annen side får de ingen varselsignaler på at de må gjøre noe med livsstilen, og de har kanskje lettere for å ignorere de små tegnene og la problemene bli enda alvorligere før noe blir gjort.

Så siden overvekt ikke er det egentlig problemet men bare enda et symptom på en syk verden hvor maten som skal gi oss næring og energi nå gjør oss alvorlig ubalanserte kan vi ikke lengre si at en kalori er en kalori. Det er summen av all raffinert, kjemisk endret, overbehandlet og sprøytet mat som gjør oss syke, overvektige eller «skinny fat».

Dr. Lustig og University of California, UCTV Prime har laget en ny serie som er tilgjengelig på Youtube. I denne serien viser Dr. Lustig oss at hele 40% av normalvektige mennesker nå er utsatt for livsstilssykdommer. Tilsammen 60% av befolkningen er i faresonen. Han viser sammenhengen mellom høyt blodtrykk, diabetes, kreft, demens. Dr. Lustig mener dette problemet nå er så stort at det går over enkeltmenneskets ansvar. Dette er et globalt problem. Dr. Lustig kaller det vår tids pandemi.

Det er ikke lengre nok å si spis mindre, gå ned i vekt. Vi må forandre den grunnleggende måten vi forholder oss til mat. At man spiser Fastfood og ikke har tid til å gi seg selv og familien ren nærende mat burde aldri være en unnskyldning. Vi lever i en tid hvor vi er ekstremt utsatt for stress og miljøbelastninger fra kjemikalier, medisiner og sprøytemidler. I tillegg er maten mindre næringsrik på grunn av et utarmet jordsmonn. Så vi blir utsatt for større og større belastninger men får i oss mindre og mindre næringsrik mat. Det sier seg selv at det er en oppskrift på katastrofe. Men det positive er at vi kan endre mye selv ved å ta sunnere valg, og bli mer bevist på alt vi putter i kroppen.