Chlorella gir høyere antioksidantnivåer
Om du ikke klarer å være så sunn som du skulle ønske, er det kanskje betryggende at forskningen viser at alle monner drar. Et nytt, spennende studie der røykende kvinner og menn fikk 3,6 gram chlorella-alge daglig i 6 uker, viste en betydelig forbedring i blodets antioksidantnivå hos deltakerne. 3,6 gram tilsvarer 18 tabletter Supernature Chlorella.
Røyking utgjør en stor belastning og påfører cellene det vi kaller oksidativt stress. Det er kjent at oksidativt stress virker degenererende, gir tidlig aldring og gjør oss sårbare for sykdom. Studien viser at Supernature Chlorella gir cellene beskyttelse mot oksidativt stress.
Viktige parametere som viser beskyttelse mot oksidativt stress, er blodets nivåer av vitamin C og E, glutation, malondialdehyd, SOD og katalase. I studiet ble disse verdiene målt både før og etter inntak av chlorella. Etter seks uker fant man at Chlorella vulgaris ga en betydelig forbedring i antioksidantaktiviteten i blodet. Det eneste parameteret hvor det ikke ble vist økning i antioksidantaktivteten var vitamin E hos kvinner, mens menn fikk bedrede verdier også her.
Studiet sier selvsagt ikke at man kan beskytte seg mot alle skadevirkningene fra røyking, men at chlorella kan beskytte cellene og forbedre helsen.
Det nytter alltid å spise litt sunnere!
Kilde:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23865357
Fet ferdigmat kan gjøre deg sint
Nylig viste en stor undersøkelse med ca 1000 mennesker at dess høyere nivå av transfett en inntar, dess mer aggressiv blir man. Selv når man tok hensyn til kjønn, alder, utdannelse og alkohol- og sigarett- forbruk, var inntak av transfett den viktigste faktoren for hvor sint eller aggressiv personene var.
Transfett
Transfett er ødelagt, herdet fett som blant annet finnes i bakevarer og frityrstekt ferdigmat. Når oljer som i utgangspunktet er flytende blir herdet, eller delvis herdet, varmes de opp og bearbeides slik at det dannes skadelig transfett. Dette fettet er ulovlig i flere land, deriblant Danmark, men fremdeles lovlig i Norge. Helsedirektoratet opplyser at for mye transfett kan gi ugunstige verdier av fett i blodet (kolesterol), og føre til hjerteinfarkt.
Den kortvarige gleden matvarer som chips, pommes frites og wienerbrød gir deg, kan med andre ord være ganske dyrekjøpt. Transfettet opptar nemlig viktig plass for de gode fettsyrene i hjernen deriblant omega 3. Det er blant annet sett at omega 3 kan motvirke og forebygge aggresjon hos rusmisbrukere, sammenliknet med placebogrupper som ikke fikk omega 3. Man mistenker at om man i tidlig alder mangler omega 3, kan dette senere i livet gi seg til uttrykk gjennom sinne og aggresjon. Dette fordi mangel av omega 3 kan nedsette serotonin produksjonen, som igjen er viktig for et godt fungerende nervesystem, og ikke minst godt humør. I hjernen er det høy konsentrasjon av Omega 3, og det er derfor viktig å få i seg nok av denne fettsyren for at cellekommunikasjonen skal gå riktig for seg.
Omega 3 får du blant annet i chiafrø, linfrø, fet fisk (velg glad og vill fisk) og i våre Amanprana oljer. Eicosan Perilla heter den av oljene som har høyest innhold av omega 3 (3:1). Oljen inneholder også urter som tradisjonelt er brukt for å motvirke allergi og betennelse for å støtte den betennelsesdempendeeffekten Omega 3 også har. I stedet for å bruke flyktige planteoljer fra for eksempel solsikke og soya, som lett kan danne transfett kan du bruke kokosfett. Kokosfett er en type sunt, mettet fett, som tåler høye temperaturer, og som man kan bruke ved høye temperaturer og til og med til å frityrsteke i.
For hvem vil vel ha transfett og dårlig humør når man heller kan erstatte det med sunt fett og livsglede?
Du kan lese mer om fett i det tidligere innlegget vårt:
Kilder:
Trans Fat Consumption and Aggression
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3293881/
Omega-3 fatty acid deficiencies in neurodevelopment, aggression and autonomic dysregulation: opportunities for intervention.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16777665
Long chain n-3 polyunsaturated fatty acids decrease feelings of anger in substance abusers
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2225526/
Oiling the Brain: A Review of Randomized Controlled Trials of Omega-3 Fatty Acids in Psychopathology across the Lifespan
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3257637/
Kvikksølv funnet i kremer mot kviser og hudbleking!
I undersøkelser gjort av kremer og såper mot kviser, urenheter og for hudbleking fant Mattilsynet svært høye verdier av kvikksølv i 8 av 31 kremer og såper som «– Kvikksølv kan gi svært alvorlige helseskader, og det er svært betenkelig at slike produkter omsettes for vi vet at de brukes daglig og gjerne av barn og ungdom, sier Solveig Eriksrud i Mattilsynet.»
Mattilsynet testet kremer og såper fra frittstående dagligvarebutikker og tollbeslag av importerte varer. Ingen av disse var merket med norsk tekst. Det er ulovlig å omsette varer med forhøyede verdier av kvikksølv. Så både butikkene og importørene bryter loven.
Som forbruker kan du sjekke mye selv! Ikke velg produkter der innholdsfortegnelsen ikke er oppgitt, og helst velg produkter som er sertifiserte til å være naturlige, uten kjemiske tilsetningsstoffer, parabenfrie og økologiske. Vi anbefaler ISUN organic & wildcrafted skincare hudpleie serie. Dette er noe av det beste og reneste du kan få tak i. Det gir huden det den trenger uten noe som skader deg eller huden. Det bør være et minimumskrav! Du kan lese mer om ISUN på: http://www.super-nature.no/
Test også ut forbrukerrådets App som skanner hud- og hårpleieprodukter, da kan du raskt få sjekket om det er skadelige stoffer, miljøgifter eller parabener i produktet. Les også på Mattilsynet sine hjemmesider om kremene og såpene i testen.
Kilder:
Hurra for Forbrukerrådet som tar affære mot hormonforstyrrende stoffer!
Vi leser med glede at Forbrukerrådet setter søkelyset på bruken av det hormonforstyrrende kjemikaliet bisfenol A. Dette stoffet er særskilt skadelig for barn – og har tidligere vært brukt i tåteflasker! Dette er nå forbudt i Norge – men fremdeles pakkes mange matvarer inn i emballasje som inneholder dette stoffet. Dagligvarebransjen forsøker seg med at det er små mengder og så videre, men Forbrukerrådet – og vi mener det er en ulogisk og skummel risiko å ta. Mat og kjemikalier – nei takk.
Det er funnet høye verdier av bisfenol A i prøver Mattilsynet har gjort på ulike typer hermetikk, som er et av stedene dette skadelige stoffet finnes. Det er ikke bare i hermetikk, men også i andre drikke- og matemballasje. Det som er frustrerende her er at vi kan ikke vite hvor- derfor får vi ikke valgt det bort heller!
Dette er kun 1 av en cocktail av kjemikalier vi ufrivillig utsettes for daglig igjennom miljøet vi er i og maten vi spiser.
Forbrukerrådet ønsker at myndighetene må komme på banen og det stemmer vi med i. Vi har rett til ren mat – og til muligheten for å velge bort kjemikalier når vi ikke vil ha de midt oppi maten vi spiser.
http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/handel/bon-appetitt-uten-bisfenol-a
Smører du deg inn med miljøgifter?
De fleste av oss smører oss, vasker oss og sprayer oss med produkter som inmeholder skadelige miljøgifter. Disse stoffene finnes i produkter vi bruker hver dag, og som kan virke hormonforstyrrende og skade kroppen vår.
Parabener er konserveringsmidler som ofte tilsettes kosmetikk, såper og kremer, og som kan virke forstyrrende på hormonsystemet. Disse stoffene er også i plast, leker, klær, rengjøringsmidler, maling og elektronikk.
Svanemerkets magasin Cygnus setter i sitt siste nummer søkelyset på miljøgifter vi får i oss i hverdagen. I en artikkel testet de fire kjente kvinners blod for miljøgifter og fant en hel del. Kvinnene som ble testet er ikke noe utenfor normalen. Artikkelen – som også ble tatt opp i Dagbladet- sier videre at:
«Det mistenkes at hormonforstyrrende stoffer kan føre til nedsatt fruktbarhet, misdannelser på kjønnsorganer, og dessuten bryst- og testikkelkreft.
Nyere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom hormonforstyrrende stoffer og en økt forekomst av atferdsproblemer, allergi, sukkersyke (diabetes) og overvekt.
Ut fra det vi vet i dag, gir de hormonforstyrrende stoffene liten skade hver for seg, men vi vet lite om hvordan en slik cocktail av stoffer til sammen påvirker oss.»
Forbrukerrådet lanserte tidligere i år en Hormonsjekk app som gjør at du med din smartphone kan scanne varene i butikken- for å sørge for å ikke kjøpe kosmetikk og hud og hårpleieprodukter som inneholder disse hormonforstyrrende stoffene:http://www.forbrukerradet.no/forside/presse/pressemeldinger/ny-og-forbedret-hormonsjekk-er-lansert
Det er så og si umulig å unngå disse stoffene helt, men det er fullt mulig å velge bort noen produkter som du vet inneholder skadelige stoffer. Sjekk produktene du bruker og vær en bevisst forbruker – da vil du kunne redusere mengden fra de kildene du faktisk kan kontrollere. Velg produkter som er merket som parabenfri, økologiske, naturlige og rene.
Kilder:
http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/
Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår!
Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet. Det å øke verdiene er galskap, når det man burde gjøre er å legge mer penger i å støtte ren og økologisk matproduksjon som er bra for miljøet.
En professor intervjuet i VG om Mattilsynets forslag sier at det som er en ytterligere skummel dimensjon, er at disse stoffene blir i kroppen og danner nye samvirkninger – den såkalte cocktaileffekten. Den er vanskelig å forske på, men vi vet at den forekommer.
Man skulle tro at det ville være naturlig å ha en «føre var» innstilling for å ikke risikere at folk får i seg mengder skadelige stoffer som blir giftigere sammen, nettopp fordi vi ikke vet hvor skadelig cocktaileffekten kan bli. Men nettopp fordi det er vanskelig å måle og forske på, så virker det som at attityden er å tillate det – fordi det ikke vites hvor ille det blir.
Det man vet er at disse stoffene er giftige- og man vet at de kan danne nye kjemiske kjeder sammen og potensielt bli svært giftige. Dette selv når man vet at enkeltvis er stoffene Mattilsynet vil tillate giftige selv i svært små doser. Disse dosene vil de nå tillate mer av, blant annet av stoffet Glyofosat, som brukes for å tvangsmodne grønnsaker. Dette stoffet er forsket på, og det er funnet sammenheng med fosterskader, kreft og hormonforstyrrelser. I tillegg har forsøk på rotter vist signifkant overdødelighet ved eksponering til Glyosofat.
Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tilate mer av i norsk landbruk. Vi sliter allerede med livsstilssykdommer og symptomer av det økende giftige miljøet vi bor i. Det vi burde gjøre er å fokusere på bevisstgjøringen rundt et rent og bærekraftig miljø, økologisk mat, samt retten til å vite hva maten vår inneholder – og å gi folk muligheten til å spise ren mat med naturlig høye nivå av bredspektret næring. Det begynner å bli så mye kunnskap om sprøytemidler og de alvorlige konsekvensene ved bruken av det, at det virker direkte forhistorisk å i det hele tatt vurdere det.
Vi oppfordrer alle til å ta et aktivt standpunkt til dette, skriv under her for å gå i mot forslaget:
http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3859
Tilsetningsstoffer kan gi hyperaktiv oppførsel hos barn
Tilsetningsstoffer brukes av ulike årsaker i maten vår, og virker i hovedsak som konserveringsmidler, antioksidanter, smaksforsterkere og fargestoffer. Noen er gunstige, men mange har kun en kosmetisk funksjon. Ofte finner vi store mengder unødvendige tilsetningsstoffer i mat som markedsføres mot barn, og noen av disse øker hyperaktiv oppførsel.
I 2007 ble det publisert en studie i Storbritannia som ledet til at Food Standard Agency, tilsvarende Mattilsynet i Norge, gikk ut og advarte foreldre mot tilsetningsstoffer i maten til barna. I denne studien drakk barna en blanding av de ulike AZO-fargestoffene E100, E122, E102, E124, E129 og konserveringsmiddelet natriumbenzoat, tilsvarende de mengder barn kan få i seg gjennom maten de spiser. Basert på observasjoner av barnas oppførsel etter inntak av denne blandingen, ble foreldre til barn med tegn til hyperaktiv oppførsel anbefalt å utelukke disse fra kosten.
Av de testede AZO-fargestoffene i denne studien er de fleste forbudt i Norge, men likevel finnes det mange typer godterier på det norske markedet som inneholder ulovlig fargetilsetningsstoff. Flere fargestoffer i samme gruppe (AZO-gruppen) er også tillatt både i EU-land og i Norge. Disse finner du blant annet i produkter som iskrem, desserter, sukkervarer, tyggegummi, kaviar og ferdige bakevarer. Konserveringsmiddelet natriumbenzoat er derimot et av de mest brukte tilsetningsstoffene i Norge, og finnes i alt fra saft, brus, Banos, kaviar og syltetøy i tillegg til en rekke andre matvarer.
Når det gjelder barn er det ekstra viktig med føre-var-prinsippet da de små kroppene er dårligere rustet til å håndtere kjemikalier. Dette er viktig for alle barn, og spesielt viktig for barn med spesielle behov.
Hos hyperaktive barn kan mat også virke medisinsk. Det er gjort mange studier som dokumenterer positiv effekt på konsentrasjon og impulsive handlinger ved inntak av essensielle omega-fettsyrer hos hyperaktive barn. Dette kan ha sammenheng med at disse barna har lavere konsentrasjoner av omega-fettsyrene og derfor har et økt behov for disse. I forhold til omega-fettsyrer er det viktig å velge et merke av god kvalitet, og gjerne i flytende form. På den måten kan du forsikre deg om at fettsyrene ikke er harsknet, samtidig som det er lett å tilsette i for eksempel en smoothie.
Tips: I Storbritannia ble det opprettet en kampanje, «Action on Additives» . Kampanjen skal eksponere alle produkter som inneholder tilsetningsstoffene som er vist å påvirke hyperaktivitet hos barn. Siden er også et nyttig redskap for å kartlegge matvarer som inneholder en eller flere av disse tilsetningsstoffene.
Kilder:
http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607613063/abstract
http://www.actiononadditives.com/
http://www.ajcn.org/content/62/4/761.short
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0278584601002548
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7610.1996.tb01395.x/abstract
Stearinlys avgir sot som en dieselmotor
Viste du at tradisjonelle stearinlys avgir samme sot som en dieselmotor?
De fleste stearinlys på markedet er laget av parafinvoks. Prosessen med å lage parafinvoks starter på bunnen av et oljefat. Etter at petroleum blir gjort om til diesel, bensin, motorolje, parafin og andre drivstoffer, vil forbrukerne bli gitt resten av avfallet som ikke industrien vil ha. Så hvilke lys er sikre? Vi gir deg alternativene.
Industriavfallet blir behandlet med industrielle blekemidler og noen andre ingredienser og resultatet blir det vi brenner inne i våre hjem som stearinlys.
Den svarte soten som av og til ser på kanten av stearinlyset, på veggene eller i taket, består faktisk av de samme giftstoffene som avgis av en dieselmotor. Bare at disse blir pustet inn i lungene innendørs. Parafinvoks avgir 11 kjente giftstoffer når det brenner. Inkludert toluen, benzen og formaldehyd som er kjente kreftfremkallende stoffer.
En studie gjort av forskere ved universitetet i Michigan fant ut at stearinlys faktisk avgir utslipp som overstiger standarden for utendørs luftkvalitet, satt av United States Environmental Protection Agency, som er den føderale etaten for ansvar for miljøvern.
Med tanke på at standarden for utendørs luftkvalitet blir oversteget, kan man lure på hvor stor konsekvensen da blir for inneklimaet. Det indikerer uansett at brenning av parafinbaserte stearinlys er en kraftig bidragsyter til innendørs luftforurensning i våre egne hjem.
Selv de som ofte lager ”naturlige” vokslys kan bruke en rekke tilsetningsstoffer som er usunne å brenne. Dette kan være kjemiske ”duft” forsterkere, stoffer som forbedrer teksturen til lyset, UV hemmere og stabilisatorer. De kan virke ganske flotte og spennende, men er da i praksis dessverre giftige stoffer.
Men hvilke alternativer kan man velge da?
Heldigvis finnes det omtenksomme produsenter med tanke for miljøet og omgivelsene, som har nok innsikt og kompetanse til å produsere gode alternativer. Et av alternativene får du fra Pure Light som leverer lys laget av kokosvoks med rene essensielle oljer og med en veke av god bomull.
I disse finnes det ingen petroleumsprodukter, ingen syntetiske stoffer eller kjemiske fargestoffer, ingen bly-veker og ingen kreftfremkallende effekter.
Pure Light kokoslys er rene enkle produkter laget med integritet og ærlighet fordi det er også mulig. I tillegg er utvalget stort og duftene mange og varierte. For det er bra at vi kan tenne et glødende sunt lys laget av økologisk kokos som fremmer en sunn livsstil, en grønnere jord og baner vei mot en lysere fremtid.
Du kan se utvalget hos Supernature i butikkene i Oslo og på nettbutikken.
Forskning og linker:
http://www.angelfire.com/planet/soy/paraffin-dangers.html
http://www.usatoday.com/news/health/2001-06-14-epa-candles.htm
http://cfpub.epa.gov/si/si_public_record_report.cfm?dirEntryId=20899
48% av frukt og grønt inneholder farlige giftstoffer!
Mattilsynets egen rapport viser giftrester i 48% av frukt, grønt og kornprodukter. Mattilsynet mener det er helt ufarlig at det finnes visse nivåer av gift i maten vår selv om noen av disse giftstoffene kan skade nervesystemet, hjernen og forstyrre hormoner. Hvor trygt er det å stole på myndighetene i denne saken? Mattilsynet mener at plantevernmidlene holder seg innenfor grenseverdiene som er satt i Norge men nevner ikke at disse grensene faktisk har økt betraktelig. Det ble nylig tillatt med dobbelt så mye giftstoffer i jordbær! Flere anerkjente forskere slår alarm. Myndighetene ser dessverre kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten». Viktigheten av et daglig inntak av utrensende supermat blir bare tydeligere!
Flere anerkjente forskere er helt uenig med Mattilsynet om at dagens nivåer av plantevernmidler er trygge. Professor Philipe Grandjean ved Syddansk Universitet og Harvard School of Public Health sier til VG at funnene er alarmerende!
«Atskillige undersøkelser viser at når kroppen utsettes for plantevernmidler – særlig fostre – er det ødeleggende for flere kroppsfunksjoner. Det som bekymrer meg mest er hvordan hjernen og både menn og kvinners forplantningsorganer er meget sensitive for disse stoffene»
En kan spørre seg hva som skjer på langt sikt. Hvor sunt spiser man egentlig når man velger mye frukt og grønnsaker. Rester av plantevernmidler er noe vi får i oss hver dag hele livet. Grenseverdiene for plantevernmidler øker og vi får stadig større rester av giftstoffer i maten. Det ble nylig tillatt med dobbelt så mye giftstoffer i jordbær! Det er klart at det vil ha en negativ effekt i kroppen vår. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har tidligere uttalt at det finnes alt for lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler.
Myndighetene ser dessverre kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere plantevernmidler. Rapporten fra Mattilsynet viser at det er funnet rester av 122 ulike sprøytestoffer i maten vår. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Hvert enkelt av disse kjemikaliene kan ansees som et eget individ som det er helt umulig å forutse effekten av. Dansk forskning fra Miljøstyrelsen slo nylig alarm om at cocktaileffekten av soppdrepende midler kan føre til for tidlig pubertet og fedme. Det er også ett paradoks at det er funnet mindre soppgifter i økologisk korn enn i konvensjonelt korn, tross bruk av sprøytemidler som skal hemme nettopp dette. Forskning viser også at barn av bønder og gartnere som har vært i kontakt med sprøytemidler under svangerskap og barndom lettere får hormonelle problemer, og problemer med forplantningsorganene. Det burde kanskje si seg selv at midler som brukes for å drepe uønskede dyr også vil ha en negativ effekt på mennesker selv om vi er større enn små insekter.
Det er åpenbare og klare helsegevinster ved å velge økologisk, og i tillegg spise mest mulig levende mat som supermat og rawfood. Det er også nødvendig å avlaste kroppen med regelmessige Detox. Den grønne supermaten virker rensende, avgifter vev og organer i dybden, på en naturlig måte som ikke virker belastende. Ved daglig inntak av utrensende supermat som AFA-alge, Chlorella og Greens vil kroppen lettere kunne tåle de store miljøbelastningene. Alger som AFA-algen og Chlorella er særlig kjent for å binde seg til tungmetaller og giftstoffer, og regnes som noen av naturens mest effektive måte å rense ut giftstoffer på. Forskning viser også at tilskudd av Chlorella kan begrense overføring av dioxiner til morsmelk. Supermat som alger og greens er den perfekte kombinasjonen for avgiftning og detox av kroppen, og kan gi store helsegevinster! Med dagens nivå av luft- og miljøforurensning, kombinert med næringsfattig mat, er alger og greens et must for alle!
http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00080/Rapport__Rester_av_p_80927a.pdf
http://gronnhverdag.no/nor/Aktuelt/Naa-faar-vi-mer-gift-i-maten
http://www.oikos.no/newsread/ReadImage.aspx?DOCID=2209&QUALITY=10
http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13531
Topp 10 liste over farlige tilsetningsstoffer i mat
Sammenhengen mellom hva man spiser og sykdom kan ikke lengre ignoreres. 80 % av all prosessert og behandlet mat inneholder kjemikalier som gjør deg mer sulten, avhengig og overvektig og det er nå viktigere en noen gang å vite hva man faktisk putter i munnen. Filmskaperne James Colquhoun og Laurentine Bosch som står bak de svært populære dokumentarfilmene Food Matters og Hungry for change gir oss her en oversikt over de ti farligste tilsetningsstoffene i mat.
http://www.hungryforchange.tv/top-10-food-additives-to-avoid
De fleste vet at tilsetningsstoffer er noe man bør prøve å unngå for optimal helse men det kan ofte være vanskelig i en hektisk hverdag. Om du er en av de som ikke lager all maten selv og fortsatt spiser en del ferdig mat kan denne oversikten kanskje gjøre deg mer bevist innholdet i det du spiser, og gi deg det ekstra lille puffet til å velge noe sunnere neste gang du står med ferdigmiddagen i hånden. De farligste tilsetningsstoffene er som regel kamuflert med vanskelige navn eller gjemt med liten skrift, og definisjonen junkfood kan nå brukes på mye mer av det vi har tilgjengelig i matbutikkene enn bare pølser og pizza. Det er derfor viktig å vite nøyaktig hvilke stoffer man skal unngå. Det aller beste er selvfølgelig å spise økologisk, ren mat som man selv lager fra bunnen av men velger du å kjøpe noe ferdig mat eller bare lurer på hva de forskjellige stoffene i ferdigpizzaen er kan denne enkle oversikten være fin å ha tilgjengelig.
Bilde hentet fra www.hungryforchange.tv
Siste kommentarer