Chlorella gir høyere antioksidantnivåer
Om du ikke klarer å være så sunn som du skulle ønske, er det kanskje betryggende at forskningen viser at alle monner drar. Et nytt, spennende studie der røykende kvinner og menn fikk 3,6 gram chlorella-alge daglig i 6 uker, viste en betydelig forbedring i blodets antioksidantnivå hos deltakerne. 3,6 gram tilsvarer 18 tabletter Supernature Chlorella.
Røyking utgjør en stor belastning og påfører cellene det vi kaller oksidativt stress. Det er kjent at oksidativt stress virker degenererende, gir tidlig aldring og gjør oss sårbare for sykdom. Studien viser at Supernature Chlorella gir cellene beskyttelse mot oksidativt stress.
Viktige parametere som viser beskyttelse mot oksidativt stress, er blodets nivåer av vitamin C og E, glutation, malondialdehyd, SOD og katalase. I studiet ble disse verdiene målt både før og etter inntak av chlorella. Etter seks uker fant man at Chlorella vulgaris ga en betydelig forbedring i antioksidantaktiviteten i blodet. Det eneste parameteret hvor det ikke ble vist økning i antioksidantaktivteten var vitamin E hos kvinner, mens menn fikk bedrede verdier også her.
Studiet sier selvsagt ikke at man kan beskytte seg mot alle skadevirkningene fra røyking, men at chlorella kan beskytte cellene og forbedre helsen.
Det nytter alltid å spise litt sunnere!
Kilde:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23865357
Kvikksølv funnet i kremer mot kviser og hudbleking!
I undersøkelser gjort av kremer og såper mot kviser, urenheter og for hudbleking fant Mattilsynet svært høye verdier av kvikksølv i 8 av 31 kremer og såper som «– Kvikksølv kan gi svært alvorlige helseskader, og det er svært betenkelig at slike produkter omsettes for vi vet at de brukes daglig og gjerne av barn og ungdom, sier Solveig Eriksrud i Mattilsynet.»
Mattilsynet testet kremer og såper fra frittstående dagligvarebutikker og tollbeslag av importerte varer. Ingen av disse var merket med norsk tekst. Det er ulovlig å omsette varer med forhøyede verdier av kvikksølv. Så både butikkene og importørene bryter loven.
Som forbruker kan du sjekke mye selv! Ikke velg produkter der innholdsfortegnelsen ikke er oppgitt, og helst velg produkter som er sertifiserte til å være naturlige, uten kjemiske tilsetningsstoffer, parabenfrie og økologiske. Vi anbefaler ISUN organic & wildcrafted skincare hudpleie serie. Dette er noe av det beste og reneste du kan få tak i. Det gir huden det den trenger uten noe som skader deg eller huden. Det bør være et minimumskrav! Du kan lese mer om ISUN på: http://www.super-nature.no/
Test også ut forbrukerrådets App som skanner hud- og hårpleieprodukter, da kan du raskt få sjekket om det er skadelige stoffer, miljøgifter eller parabener i produktet. Les også på Mattilsynet sine hjemmesider om kremene og såpene i testen.
Kilder:
Mer skade enn nytte ved høyt inntak av proteiner
For noen dager siden ble det publisert en artikkel om den negative effekten av såkalte treningsproteintilskudd. Dette er ofte proteintilskudd basert på protein ekstrahert fra melk. Mange inneholder også det kunstige søtningsstoffet aspartam, som er satt i sammenheng med en rekke negative bivirkninger.
Det advares nå mot inntak av slike proteintilskudd. British Dietetic Association (BDA) sier høye nivåer av ekstra proteiner kan føre til bivirkninger, som kan inkludere kvalme samt nyre- og leverskade. Jo mer protein i kosten, jo mer må du bli kvitt. Det er denne utskillelsen av overskuddsprotein og biprodukter fra omsetningen av proteiner i kroppen som belaster nyrene og leveren. Det advares derfor mot høyproteindietter som skal øke muskelmassen raskt.
Voksne rådes til å unngå å spise mer protein enn anbefalt daglig inntak, og bruke naturlige kilder til protein. Helsedirektoratet anbefaler at 10-20 prosent av energiinntaket bør komme fra protein. Dette vil dekke behovet for essensielle aminosyrer (den delen av proteiner som kroppen må få tilført gjennom kosten). En annen måte å regne på er omlag 1-2 gram protein per kilo kroppsvekt.
Men proteiner er viktig, og fremfor alt er det vesentlig at det kommer fra gode kilder. Kroppen trenger proteiner for oppbygning av nye celler både under vekst og til vedlikehold av kroppen. Proteiner deltar på forskjellige måter i alle livsprosesser i kroppen.
Proteiner fra Hamp er et godt alternativ. Hamp regnes som en av de beste kildene til lettfordøyelig protein (ca 40%). Siden Hamp er en naturlig kilde til protein tilfører det en rekke andre viktige stoffer som vitaminer, mineraler, antioksidanter, og enzymer som kroppen bruker i fordøyelsen av proteinene. Hamp har også en god sammensetning av de ulike aminosyrene, og er helt fritt for kunstig søtningsstoff.
Kilder:
http://www.bbc.co.uk/newsbeat/19449377
Maten som motvirker global oppvarming
Hva du putter på tallerkenen kan ha avgjørende betydning for den globale oppvarmingen, og til og med være en viktig del av løsningen på klimakrisen.
Det første vi gjerne tenker på når det gjelder å bidra til å redusere global oppvarming er ting som å fly mindre, slå av lyset og kjøre el-bil. Ikke fullt så vanlig er det å tenke på at kostholdet vårt også kan være av betydning. Mange bryr seg om miljøet og ønsker å gjøre en forskjell. Rådet fra FNs klimapanel er klart. Å spise mindre kjøtt er en av de viktigste personlige valg man kan ta for å motvirke klimaendringene, og oppnå resultater på kort sikt.
Så hvorfor ikke innføre kjøttfri mandag hvis du ikke har gjort det allerede. Eller velge vilt eller økologisk kjøtt neste gang. Kjøttindustrien bidrar nemlig til så mye som en femtedel av alle de globale klimagassutslippene. Dette er mer enn alle tog, fly, biler og båter slipper ut til sammen.
Det er dessuten viktig å velge naturlig mat. Alle ferdigproduktene vi har snakket om i tidligere innlegg gir oss massevis av transfett, fruktosesirup og tilsetningsstoffer og er ikke bra for helsa. I tillegg er det også noe av det verste vi kan spise med tanke på miljøet fordi det krever enormt mye energi å fremstille. Mest på grunn av forbruk av kunstgjødsel som bidrar til enorme klimagassutslipp, men også på grunn av energien som går med i selve prosessen med å fremstille produktene.
Velg økologisk eller vilt er neste råd. Økologisk gårdsdrift kan sees på som en investering for fremtiden. Både fordi det utelater bruk av kunstgjødsel som i seg selv er energikrevende og forurensende, men også fordi det skaper sunt jordsmonn som gjør at vi kan fortsette å dyrke mat i fremtiden. Økologiske gårder avgir også halvparten så mye karbondioksid som konvensjonelle gårder.
I Supernature er alle produktene økologiske såfremt dette er å foretrekke. I noen tilfeller er det bedre med viltvoksende råvarer, og da velges det. Mange av de næringsstoffene vi finner i kjøtt finner vi også i andre kilder, og da har supermat veldig mye å by på. Bare tenk på selen fra kamut, jern fra gojibær og proteiner fra råkakao. Et annet viktig poeng i klimadebatten er omega 3 tilskudd. Mange fiskearter er truet av utrydning, derfor er det viktig å finne andre kilder til omega 3. Da er perilla en super kilde.
Kilder:
http://www.guardian.co.uk/environment/2010/jun/02/un-report-meat-free-diet
http://www.fao.org/news/story/en/item/35571/icode/
Øk idrettsprestasjonen med naturlig sportssnack
Hvis du liker å trene og er opptatt av maksimalt utbytte ved trening er det viktig å fylle på med riktig drivstoff for kroppen. En ny studie undersøkte effekten av kommersielle sportsbarer versus en naturlig matvare. Resultatet viste at det naturlige alternativet var vel så effektivt som spesialproduktene for å fremme idrettsprestasjoner.
Optimal ytelse krever optimal næring, og kostholdet før og etter trening har avgjørende effekt på resultatet. Hvis vi først skal trene, eller i det hele tatt komme oss igjennom en økt, gjør vi lurt i å gi kroppen noe å bygge på. Og ikke bare hva som helst. Rekken av sportsprodukter som er utviklet nettopp med det formål å øke ytelsen og effekten av trening er lang, men er det mer effektivt enn naturlige råvarer? I følge denne nye studien er det ikke det.
Det forskerne fant var at de som inntok rosiner eller et kommersielt sportsprodukt i gjennomsnitt løp ett minutt raskere enn de som bare drakk vann. Sammenlignet man spesialproduktet og rosinene viste begge alternativene å tilføre viktig energi for kroppen som bedret ytelsen. Forskjellen er at rosiner, utover det å gi energi, også tilfører nyttige mineraler og er fritt for tilsatt sukker eller tilsetningsstoffer.
Men det finnes et alternativ som er langt bedre enn rosiner. Hvis du vil gi kroppen din selve gullstandarden er valget enkelt. Da velger du gojibær. Dette røde bæret regnes som en at de mest næringsrike matvarer du kan spise, og har nærmest en komplett næringssammensetning. Derav i kategorien supermat. Gojibær har blant annet et svært høyt innhold av proteiner(opptil 15 prosent), og regnes som en god proteinkilde. Gojibær virker gunstig på blodsukkeret i sammenheng med trening, og vil gi mer langvarig energi enn eksempelvis rosiner. I tillegg gir gojibær mye jern, betakaroten og fiber, og har en høy antioksidativ kapasitet.
Ta en god neve gojibær før du legger ut på løpetur neste gang!
Kilder:
http://www.jissn.com/content/9/1/27/abstract
http://www.forskning.no/kortnytt/329013
Tilsetningsstoffer kan gi hyperaktiv oppførsel hos barn
Tilsetningsstoffer brukes av ulike årsaker i maten vår, og virker i hovedsak som konserveringsmidler, antioksidanter, smaksforsterkere og fargestoffer. Noen er gunstige, men mange har kun en kosmetisk funksjon. Ofte finner vi store mengder unødvendige tilsetningsstoffer i mat som markedsføres mot barn, og noen av disse øker hyperaktiv oppførsel.
I 2007 ble det publisert en studie i Storbritannia som ledet til at Food Standard Agency, tilsvarende Mattilsynet i Norge, gikk ut og advarte foreldre mot tilsetningsstoffer i maten til barna. I denne studien drakk barna en blanding av de ulike AZO-fargestoffene E100, E122, E102, E124, E129 og konserveringsmiddelet natriumbenzoat, tilsvarende de mengder barn kan få i seg gjennom maten de spiser. Basert på observasjoner av barnas oppførsel etter inntak av denne blandingen, ble foreldre til barn med tegn til hyperaktiv oppførsel anbefalt å utelukke disse fra kosten.
Av de testede AZO-fargestoffene i denne studien er de fleste forbudt i Norge, men likevel finnes det mange typer godterier på det norske markedet som inneholder ulovlig fargetilsetningsstoff. Flere fargestoffer i samme gruppe (AZO-gruppen) er også tillatt både i EU-land og i Norge. Disse finner du blant annet i produkter som iskrem, desserter, sukkervarer, tyggegummi, kaviar og ferdige bakevarer. Konserveringsmiddelet natriumbenzoat er derimot et av de mest brukte tilsetningsstoffene i Norge, og finnes i alt fra saft, brus, Banos, kaviar og syltetøy i tillegg til en rekke andre matvarer.
Når det gjelder barn er det ekstra viktig med føre-var-prinsippet da de små kroppene er dårligere rustet til å håndtere kjemikalier. Dette er viktig for alle barn, og spesielt viktig for barn med spesielle behov.
Hos hyperaktive barn kan mat også virke medisinsk. Det er gjort mange studier som dokumenterer positiv effekt på konsentrasjon og impulsive handlinger ved inntak av essensielle omega-fettsyrer hos hyperaktive barn. Dette kan ha sammenheng med at disse barna har lavere konsentrasjoner av omega-fettsyrene og derfor har et økt behov for disse. I forhold til omega-fettsyrer er det viktig å velge et merke av god kvalitet, og gjerne i flytende form. På den måten kan du forsikre deg om at fettsyrene ikke er harsknet, samtidig som det er lett å tilsette i for eksempel en smoothie.
Tips: I Storbritannia ble det opprettet en kampanje, «Action on Additives» . Kampanjen skal eksponere alle produkter som inneholder tilsetningsstoffene som er vist å påvirke hyperaktivitet hos barn. Siden er også et nyttig redskap for å kartlegge matvarer som inneholder en eller flere av disse tilsetningsstoffene.
Kilder:
http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607613063/abstract
http://www.actiononadditives.com/
http://www.ajcn.org/content/62/4/761.short
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0278584601002548
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7610.1996.tb01395.x/abstract
Industrimaten gjør oss tykke – og underernærte
Den moderne måten å produsere, behandle og distribuere mat på gjør oss tykke og underernærte. Vi har byttet ut de tradisjonelle måltidene med hovedvekt på ferske grønnsaker og råvarer, med de «industrielle måltidene» med masse sukker og fett. Dette gir oss kalorier i lange baner, men nesten ingen vitaminer og mineraler. I følge Verdens helseorganisasjon, WHO kunne så mange som 2,7 millioner menneskeliv årlig vært reddet ved tilstrekkelig inntak av frukt og grønt.
Det såkalte moderne matsystemet har ført oss vekk fra lokale, varierte og sesongbaserte dietter, og over mot et kosthold som består av mye ferdigmat. Denne ferdigmaten er igjen basert på et snevert utvalg basisvarer som soya, mais, ris og hvete, i tillegg til sukker, fett og salt. I tillegg inneholder ferdigmaten ofte en lang liste kjemiske tilsetningssstoffer for at produktet skal holde seg lenge i butikkhyllene, og for at det i det hele tatt skal smake noe. En annen effekt av dagens matsystem er at det har fjernet oss fra de opprinnelige råvarene. noe som gjør at mange har mistet kontakten med naturlig mat og matlaging. Resultatet er at vi spiser oss til overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Vi har lenge visst at frukt og grønt er bra for oss, men vet vi hvor bra? Og vet vi hvor dårlig ferdigmaten kan være? En viktig ting å tenke på er at frukt er den matvaregruppen som inneholder mest vitaminer per kalori, og grønnsaker gir oss flest mineraler per kalori. Fettet og sukkeret vi kjøper i form av for eksempel et glass ferdig pastasaus (som kan inneholde 8% sukker i den «sunne» varianten) gir oss ingen av disse næringsstoffene. Til gjengjeld inneholder de skjulte kjemikalier som blant annet kan føre til hyperaktivitet og allergi. Lager du din egne variant med ferske råvarer, som for øvrig ikke tar lang tid, slipper du både sukker, smaksforsterkere og fargestoffer. Derimot får du rikelig med både vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Så hvor mye frukt og grønt er nok? Svaret er vel at det aldri kan bli for mye. Ved å spise minimum 400g frukt og grønnsaker per dag, utenom poteter og knoller, kan du forebygge hjertesykdom, kreft, diabetes og fedme. Ved å spise supermat av god kvalitet kan du høyne næringsverdien i kostholdet ditt og i tillegg forebygge mangler av viktige vitaminer og mineraler.
Ved å ta tilbake kontrollen over hva som havner oppi grytene på ditt eget kjøkken, kan du gjøre frukt og grønt til hovedingrediensene i ethvert måltid. Et annet viktig poeng ved å lage mat selv er at du reduserer utslippet av klimagasser og dermed gir et viktig bidrag til miljøet i samme slengen.
Hvis du trenger litt inspirasjon og tips til hvordan du kan øke inntaket av vitaminer og mineraler gjennom maten, anbefaler vi å ta frem igjen boka «SuperMat» av Trine og Sara.
Kilder:
http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/fruit_vegetables_report.pdf
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673607613063
Bok: Anna Lappe, Diet for a Hot Planet, The climate crisis at the end of your fork and what you can do about it, Bloomsbury 2010
Når «sunn» mat ikke er sunn
All mat mat som markedsføres som sunn er ikke alltid det. Vi går igjennom noen av de matvarene som «skjuler» andre problemer..
Frokostblandinger
Noen frokostblandinger markedsføres særlig for å holde den slanke linje, og lover i reklamen at du skal gå ned i vekt og føle deg fantastisk. De har lite kalorier og ingenting fett. Sannheten er at flere av disse frokostblandingene ikke holder det de lover. Hvorfor? Fordi de er stappfulle av sukker. Frokostblandinger er også generelt oppfattet som å i alle fall inneholde store mengder fiber. Disse «slankefrokostblandingene» inneholder ofte lite eller 0 gram fiber. De sørger for at blodsukkeret ditt stiger raskt, og får tilsvarende fallhøyde senere og gir deg rett og slett ustabilt blodsukker. Når insulinstormen jager så blir du sulten igjen. En dårlig sirkel med andre ord.
Andre frokostblandinger lover oss høyt fiberinnhold og markedsføres som sunn på den måten, at den holder magen i god form. Men også her synder de med å tilføre store mengder sukker. En type – som er populær i Norge – inneholder mer sukker per servering enn en kule med vaniljeis!
Så les nøye på pakningen når du velger!
Du kan også lage din egen Supermat frokostblanding! Mix frø og nøtter, som for eksempel hampfrø, linfrø, cashewnøtter, mandler og valnøtter, bløtlegg disse i vann ca. 7 timer – dette gjør de mindre syredannende. Deretter tørker du de over natten på laveste temperatur i ovnen, eller i en dehydrator. Bland litt Himalayasalt og agavesirup, tilsett noen gojibær og hell over. La stå til det stivner litt og bruk sammen med for eksempel kefir, naturell yoghurt eller mandelmelk. – Himmelsk godt og enormt næringsrikt.
Smoothies
«Men smoothies – det er da kjempesunt?» tenker du kanskje. De er ikke alltid et næringsrikt valg. De inneholder ofte store mengder tilsatt sukker, sukkerholdig frukt, melk og til og med iskrem i enkelte tilfeller. Studier viser også at sukkerinnholdet i frukt har økt betraktelig de siste 50 årene. Det er greit å være det bevisst! Det beste er å lage smoothien din selv, da vet du hva den inneholder. Eller gå et sted der de legger vekt på rene og sunne ingredienser. En Supersmoothie – med supermat- er en næringsbombe med ingen tomme fyllstoffer, og gir kroppen din et løft, ikke en blodsukkertopp.
Sjekk her for mange fine supersmoothieoppskrifter:
Lightprodukter
Mange produkter som ikke er naturlig lav fett/lav kalori gjøres om til «lettprodukter» eller «lightversjoner». Ofte fjernes da fettet og da må det tilsettes sukker, salt, smaksforsterkere og andre «fyllstoffer», tilsetningsstoffer og konserveringsmidler. Det blir et «matprodukt» i stedet for en matvare. Kornsirup, stivelse, xanatan gummi , myseprotein og kjemiske tilsetningsstoffer er noen av gjengangerne i slike produkter. Ikke akkurat ren mat. Spis heller mindre av den rene versjonen av det du har lyst på, og lag maten selv fra grunnen – slik sparer du kroppen for «matlignende» kjemikalier den ikke har godt av.
Maten vi spiser har enorm påvirkning på vår kropp og helse, det er derfor utrolig viktig å lese på pakningen hva maten egentlig inneholder. Eller å velge ren, økologisk mat laget fra grunnen av.
Siste kommentarer