Med supermat på reisen
Det er høysesong for å reise, og maten man får på fly og tog kan dessverre være ganske smaksløs og kjedelig, for ikke å snakke om at den mangler næringsstoffer! Et godt tips for å få i seg mer sunn næring enn det visne isbergsalatbladet fra sandwichen kan by på, er å blande dine favoritt-greens i en pose som du så heller i drikkeflasken din. Dette gjøres selvfølgelig etter security sjekken om du skal fly… 
Et annet tips er å blande sammen kakonibs, gojibær, bipollen og hampfrø, og ta med som en egen liten trailmiks du kan dra frem når du er litt sulten. Denne blandingen er spekket med gode antioksidanter, som man trenger ekstra mye av når man flyr, men det passer selvfølgelig like godt på tog, som på fottur. Dette er også mye bedre enn nøtter, som kan være til sjenanse for andre medpassasjerer som er allergiske mot nøtter.
Du kan også lage dine egen bars, eller boller med supermat, det både smaker og metter godt! (Se oppskriften nederst på siden)
Oppskrift på Flymiks:
Bland gjerne dine egne Supernaturemat favoritter. En perfekt «Flymiks» bør inneholde mye klorofyll, her kommer algene virkelig til sin rett. Du kan bruke alle algene, men kanskje er AFA særlig godt egnet. La dens innhold av lykkestoffet fenyletylamin toppe humøret ditt allerede på starten av ferien!
Bland dine favoritt Supernaturemat og ta med på turen i en boks eller pose
Flymiks
1/2 ts Supernature AFA (vandte supermatbrukere kan ta mer)
2 ts Supernature Purely Greens Max
1 ts Supernature Lecithin
2 ts Supernature Erteprotein
Noen dryss med kanel
Bland pulverene sammen i en beholder og miks sammen med det du foretreker å drikke på turen (unngå sitrus)
Goji og valnøtt boller:
- 1 1/2 kopp valnøtter
- 1/2 kopp Supernature kakaopulver
- 1/4 kopp hele eller kvernede linfrø
- 1/4kopp Supernature Gojibær
- 1/4 kopp Supernature hampfrø
- litt himalayasalt
- 8 medjooldadler uten sten
- 1/2 ts vanlije
- 1 ss kanel
- 2 ss vann
- 1/4 kopp kokosflak, kakobiter eller bipollen
Miks alt bortsett fra gojibær, og hampfrø sammen i en blender. Tilsett gojibær og hampfrø når alt er blendet sammen og rør rundt. Rull sammen til 10-15 boller/kuler. Rulles i revet kokos om ønskelig.
GOD TUR!
Kvikksølv funnet i kremer mot kviser og hudbleking!
I undersøkelser gjort av kremer og såper mot kviser, urenheter og for hudbleking fant Mattilsynet svært høye verdier av kvikksølv i 8 av 31 kremer og såper som «– Kvikksølv kan gi svært alvorlige helseskader, og det er svært betenkelig at slike produkter omsettes for vi vet at de brukes daglig og gjerne av barn og ungdom, sier Solveig Eriksrud i Mattilsynet.»
Mattilsynet testet kremer og såper fra frittstående dagligvarebutikker og tollbeslag av importerte varer. Ingen av disse var merket med norsk tekst. Det er ulovlig å omsette varer med forhøyede verdier av kvikksølv. Så både butikkene og importørene bryter loven.
Som forbruker kan du sjekke mye selv! Ikke velg produkter der innholdsfortegnelsen ikke er oppgitt, og helst velg produkter som er sertifiserte til å være naturlige, uten kjemiske tilsetningsstoffer, parabenfrie og økologiske. Vi anbefaler ISUN organic & wildcrafted skincare hudpleie serie. Dette er noe av det beste og reneste du kan få tak i. Det gir huden det den trenger uten noe som skader deg eller huden. Det bør være et minimumskrav! Du kan lese mer om ISUN på: http://www.super-nature.no/
Test også ut forbrukerrådets App som skanner hud- og hårpleieprodukter, da kan du raskt få sjekket om det er skadelige stoffer, miljøgifter eller parabener i produktet. Les også på Mattilsynet sine hjemmesider om kremene og såpene i testen.
Kilder:
Hurra for Forbrukerrådet som tar affære mot hormonforstyrrende stoffer!
Vi leser med glede at Forbrukerrådet setter søkelyset på bruken av det hormonforstyrrende kjemikaliet bisfenol A. Dette stoffet er særskilt skadelig for barn – og har tidligere vært brukt i tåteflasker! Dette er nå forbudt i Norge – men fremdeles pakkes mange matvarer inn i emballasje som inneholder dette stoffet. Dagligvarebransjen forsøker seg med at det er små mengder og så videre, men Forbrukerrådet – og vi mener det er en ulogisk og skummel risiko å ta. Mat og kjemikalier – nei takk.
Det er funnet høye verdier av bisfenol A i prøver Mattilsynet har gjort på ulike typer hermetikk, som er et av stedene dette skadelige stoffet finnes. Det er ikke bare i hermetikk, men også i andre drikke- og matemballasje. Det som er frustrerende her er at vi kan ikke vite hvor- derfor får vi ikke valgt det bort heller!
Dette er kun 1 av en cocktail av kjemikalier vi ufrivillig utsettes for daglig igjennom miljøet vi er i og maten vi spiser.
Forbrukerrådet ønsker at myndighetene må komme på banen og det stemmer vi med i. Vi har rett til ren mat – og til muligheten for å velge bort kjemikalier når vi ikke vil ha de midt oppi maten vi spiser.
http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/handel/bon-appetitt-uten-bisfenol-a
Palmeolje – Ikke lenger ett fett
I A-magasinet i dag kan vi lese at Norge skiller seg ut i palmeolje-statistikken sammenlignet med resten av verden, vi velger bort den farlige palmeoljen. Det er meget gode nyheter at nordmenn som forbrukere blir mer og mer bevist. Det viser at vår makt som forbruker kan endre kvaliteten på våre daglige matvarer. A-Magasinets artikkel viser helt klart hvorfor det er så viktig å velge bort den farlige palmeoljen. Vi syns det er viktig å poengtere forskjellen mellom den dårlige raffinerte pålmeoljen og den rå økologisk og uraffinert palmeoljen. Dette blir nok et eksempel på hvordan man kan ta noe som i utgangspunktet er meget helsemessig gunstig og gjøre det til noe som blir direkte skadelig for kroppen.
Ødelagt palmeolje av dårlig og billig kvalitet brukes i stor grad i ferdigmat blant annet fordi det gir en finere konsistens. Dette herdede, hydroliserte, blekete, dearomatisert, og på annen måte industrielt bearbeidede transfettet er meget helseskadelig. Transfett linkes til altzheimer, kreft, slag, blodtrykk, diabetes, fedme, infertilitet, m.m. og er absolutt ikke egnet som menneskemat. Dessverre er dette transfettet, og det hydrogenert-, og herdede fettet meget interessant for industrien fordi det gjør at fettet blir fast i romtemperatur, harskner ikke og lukter ikke.
Taco, kjeks, sjokoladepålegg, nudler, margarin og salte snacks er verstingene, og inneholder svært ofte dårlig palmeolje. I tillegg finnes den miljøskadelige og usunne palmeoljen i matvarer som buljong, sjokolade, bakervarer, frokostblandinger, frossenmat, turmat og sauser.
Den gode rene palmeoljen er filtrert, rå, økologisk og uraffinert, og inneholder null farlig transfett. Fordelene er mange, og den virker blant annet Anti-aging, styrker immunforsvaret, beskytter mot frie radikaler, inneholder mellomlange fettkjeder som øker fettforbrenningen, og er i tillegg ansett som en av de rikeste kildene til naturlig betakaroten og vitamin E.
Den røde fargen skriver seg fra betakaroten og lykopen, de samme næringsstoffene som setter farge på tomater, gulerøtter og andre fargerike grønnsaker. Den sunne palmeoljen skiller seg fra andre oljer, både planteoljer og animalske oljer, ved at den inneholder 50 % mettet fett, 40% umettet fett og 10% flerumettet fett. Frukten innehilder også komponenter som gjør oljen næringsrik og gir helsemessig fordelaktige egenskaper. Disse plantenæringsstoffene er karotenoider (alfa-, beta- og gammakarotener) vitamin-E (tokofroler og tokotrienoler) steroler (sitosterol, stigmasterol og campesterol) fosfolipider, glykolipider og skvalen. Den sunne røde palmeoljen inneholder også mye vitaminer og antioksidanter som beskytter kroppen og hjernen mot aldring, motvirker rynker og virker foryngende på huden.
Vi velger rødpalmeolje fra Amanprana.
Amanprana har introdusert verdens første bærekraftige og etisk framstilte røde palmeolje. Amanprana støtter den colombianske miljøorganisasjonen ProAves gjen- nom World Land Trust (WLT). Dette er en organisasjon viet til bevaringen av utrydningstruede fulglers (foreksempel guløreparakitten) og amfibiers habitater.
Organisasjonens mål er å bevare Colombias naturrikdom og artsmangfold gjennom å stoppe ukontrollert og tankeløs avskoging. www. proaves.org. Under beskyttelse av Sir David Attenborough, gjør WLT en ekstra innsats for å beskytte regnskogen og dens ti millioner planter og dyr. Når du kjøper Amanprana rød palmeolje, hjelper du WLT å kjøpe parseller i regnskogen. Ett tre reddes for hver liter du kjøper. http://www.worldlandtrust.org. Den røde palmeoljen fra Amanprana lages av småskala palmedyrkere i regionene Magdalena og Bolivar. Disse familiebedriftene fikk utstedt et bio-sertifikat etter forespørsel fra Amanprana. Slike småskala “allianser for fred” er en modell for økonomisk vekst i fattige samfunn. Kvalitet og bærekraftighet går hånd i hånd Alliansene får best mulige pris for sine produkter for å hjelpe dem i deres biologiske bestrebelser, deres utdannelse, deres helse og bærekraftighet. Palmefrukten produseres av småskala allianser og sendes til Daabon der den presses etter kunstens regler. Kort sagt: alle er fornøyde – du, dyrkerne og Amanprana.
http://www.noble-house.tk/html/engels/Columbia_Red_palm_plantage_eng/index_columbia_red_palm_eng.htm
Tøys om «myteknusing» av økologisk mat i media
I den siste tiden har det vært spekulasjoner i media om at økologisk mat og landbruk ikke er sunt. Mengder av forskning foreligger på feltet, og det er ikke tvil om at mat dyrket etter økologiske prinsipper er mer næringsrik, bedre for miljø og dyr enn industriellt jordbruk. Forskning viser også at ikke-økologisk jordbruk bidrar til at mat vokser for raskt, får ikke tilført det de trenger av vekstgrunnlag for å bli «sitt næringsrike selv». Målinger viser at frukt og grønt har betydelig mindre næringsinnhold nå enn for 50 år siden. Mat som ikke er sprøytet men cocktail av giftige stoffer virker mer logisk for de flest å spise. Eller?
VG slo opp på førstesiden at de knuste mytene om at økologisk jordbruk.
En av professorene i VGs sak – professor Gerd Holmoe-Ottesen – skrev en kommentar i etterkant der hun reagerer på manglende samsvar mellom forsiden og innholdet i saken.
Professoren lurer på om VG har glemt sitt pressetiske ansvar, og sier videre: «Jeg er en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. VG hadde et stort førstesideoppslag 6. november som skulle «knuse mytene» om at økologisk mat er sunnere. (…) Jeg er en av de som ble intervjuet, og en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. En ting er at jeg føler meg og mitt syn på økologisk misbrukt, men sjelden har jeg opplevd et så totalt misforhold mellom forside og innsidetekst. Med den vinklingen VG har anlagt på reportasjen, fremstår jeg som en av myteknuserne, hvilket er langt fra sannheten og innholdet i de utallige foredrag om økologisk mat jeg har holdt rundt om i landet.
I forhold til forringelsen av kvaliteten og næringinnholdet på frukt og grønt viser forskning og målinger dette (via Agropub):
«Soil Association (2001), Worthington (2001), O’Doherty Jensen (2001) har gått gjennom undersøkelser hvor produktkvaliteten i økologisk og ikke-økologisk produksjon sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderer med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter.
Worthington (2001) har gått gjennom 41 sammenliknende undersøkelser, og konkluderer med at det synes som om det er forskjell i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrka vegetabiler. Økologiske produkter inneholdt signifikant mer C-vitamin, Fe, Mg og P, signifikant mindre nitrat enn konvensjonelt dyrka produkter.»
Å spise sunt er å velge ren mat, naturlig dyrket i sin årstid under sine forutsetninger. Dette gjør at maten er renere – uten helseskadelige kjemikalier, mer næringsrik og uforstyrret. Det fremstår som et logisk valg for alle som tenker over det. Og forskningen støtter dette. Det er opp til oss som forbrukere å velge det vi vil, og kreve rene, økologiske alternativer.
Kilder:
http://www.forskning.no/artikler/2012/august/332181
http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13666
http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13855
http://www.organictoday.dk/okologi-bedre-end-konventionelt-landbrug/
Smører du deg inn med miljøgifter?
De fleste av oss smører oss, vasker oss og sprayer oss med produkter som inmeholder skadelige miljøgifter. Disse stoffene finnes i produkter vi bruker hver dag, og som kan virke hormonforstyrrende og skade kroppen vår.
Parabener er konserveringsmidler som ofte tilsettes kosmetikk, såper og kremer, og som kan virke forstyrrende på hormonsystemet. Disse stoffene er også i plast, leker, klær, rengjøringsmidler, maling og elektronikk.
Svanemerkets magasin Cygnus setter i sitt siste nummer søkelyset på miljøgifter vi får i oss i hverdagen. I en artikkel testet de fire kjente kvinners blod for miljøgifter og fant en hel del. Kvinnene som ble testet er ikke noe utenfor normalen. Artikkelen – som også ble tatt opp i Dagbladet- sier videre at:
«Det mistenkes at hormonforstyrrende stoffer kan føre til nedsatt fruktbarhet, misdannelser på kjønnsorganer, og dessuten bryst- og testikkelkreft.
Nyere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom hormonforstyrrende stoffer og en økt forekomst av atferdsproblemer, allergi, sukkersyke (diabetes) og overvekt.
Ut fra det vi vet i dag, gir de hormonforstyrrende stoffene liten skade hver for seg, men vi vet lite om hvordan en slik cocktail av stoffer til sammen påvirker oss.»
Forbrukerrådet lanserte tidligere i år en Hormonsjekk app som gjør at du med din smartphone kan scanne varene i butikken- for å sørge for å ikke kjøpe kosmetikk og hud og hårpleieprodukter som inneholder disse hormonforstyrrende stoffene:http://www.forbrukerradet.no/forside/presse/pressemeldinger/ny-og-forbedret-hormonsjekk-er-lansert
Det er så og si umulig å unngå disse stoffene helt, men det er fullt mulig å velge bort noen produkter som du vet inneholder skadelige stoffer. Sjekk produktene du bruker og vær en bevisst forbruker – da vil du kunne redusere mengden fra de kildene du faktisk kan kontrollere. Velg produkter som er merket som parabenfri, økologiske, naturlige og rene.
Kilder:
http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/
Mindre soppgifter i økologisk korn!
Dagens Aftenposten melder om at det er stor forekomst av muggsopp gift i mye det vi spiser av kornprodukter, mais og ris.Giften muggsopp etterlater seg har ikke lukt eller smak, og dannes som en forsvarsmekanisme mot enkelte omgivelser. Muggsopp gift er skadelig for oss og kan skade blant annet immunforsvaret, lever og nyrer – samt forårsake kreft. Det Aftenposten ikke sier er at økologisk korn faktisk har dramatisk mindre muggstoffgifter!
Flere typer muggsopp gift gir store helseproblemer hos dyrene som får det igjennom foret. Videre er det funnet kobling mellom økt bruk av sprøytemidler og mineralgjødsling, med økte forekomster av muggsopp gifter.
Undersøkelser viser at mengden muggsopp og mengden soppgifter er økende i norsk korn, samtidig viser en rapport fra Vetrinærinstituttet at økologisk korn har mindre muggsopp og soppgifter enn «vanlig» korn, og har også bedre næringsinnhold.
Det er mye forskning som gir grunnlag for å anbefale økologisk for å redusere faren for muggsopp gifter – og synes det er merkelig at Aftenposten ikke nevner dette med et ord i sin artikkel.
Vi kan dermed unngå dette i større grad ved å velge økologiske alternativer. Da unngår du også giftstoffer fra sprøytemidler og får et bredere næringsinnhold i det du spiser!
Kilder:
http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325362
Aftenposten papirutgave 19/11/2012 – side 14 og 15.
Markant nedgang i smak og næringsinnhold i frukt og grønt for å øke profitt
Forsker hos Bioforsk, Michel Verheul, utalte til «TV2 Hjelper deg» at tomater ofte høstes grønne og modnes på lager, og dermed mister anslagsvis opptil 70% av smaken – og at næringsinnholdet også sterkt reduseres på grunn av dette. Alt for å gjøre tomaten så billig som mulig. Men når så mye av næringsinnhold og smak blir borte – er det ikke mye igjen av tomatens opprinnelige form!
Denne problematikken gjelder ikke bare tomater så klart, mange typer frukt og grønnsaker høstes tidlig og lagres på store lagre sterkt nedkjølt og nesten uten oksygen. Bioforsk har sett at både smak og næringsinnhold påvirkes i negativ retning av en slik behandling av . Dette bekrefter det vi har visst hele tiden, forskning fra England og USA viser markant nedgang i frukt og grønt de siste 50 årene.
Blant annet så Dr Donald Davis PhD fra University of Texas på målinger fra FDA av næringsinnhold i frukt og grønt mellom 1950-1999 – og fant signifkant nedgang i næringsinnhold. Dr Davis konkluderte blant annet med at frukt og grønt vokste gjerne store og flotte, men hadde da mye mindre næring – og han mente at dette hadde sammenheng med at bøndene fikk betalt iht mengde i kilo og ikke i mengde næringsinnhold. Dette påvirket både hvordan type dyrkemetoder som ble valgt, og også innhøstningsmetoder som Bioforsk har sett på.
Det er ikke rart at folk sliter med å få i seg nok næringsstoffer igjennom inntak av frukt og grønt – når næringsinnholdet har gått ned så markant! Vi mener at supermat vil være viktig del av kostholdet nettopp for å dekke inn de ernæringsmessige hullene som finnes i de aller flestes kosthold. Supermat er rent, tettpakket av bredspektret næring og en naturlig positiv evolusjon i måten vi spiser på.
Kilder:
http://www.jacn.org/content/23/6/669.short
Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår!
Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet. Det å øke verdiene er galskap, når det man burde gjøre er å legge mer penger i å støtte ren og økologisk matproduksjon som er bra for miljøet.
En professor intervjuet i VG om Mattilsynets forslag sier at det som er en ytterligere skummel dimensjon, er at disse stoffene blir i kroppen og danner nye samvirkninger – den såkalte cocktaileffekten. Den er vanskelig å forske på, men vi vet at den forekommer.
Man skulle tro at det ville være naturlig å ha en «føre var» innstilling for å ikke risikere at folk får i seg mengder skadelige stoffer som blir giftigere sammen, nettopp fordi vi ikke vet hvor skadelig cocktaileffekten kan bli. Men nettopp fordi det er vanskelig å måle og forske på, så virker det som at attityden er å tillate det – fordi det ikke vites hvor ille det blir.
Det man vet er at disse stoffene er giftige- og man vet at de kan danne nye kjemiske kjeder sammen og potensielt bli svært giftige. Dette selv når man vet at enkeltvis er stoffene Mattilsynet vil tillate giftige selv i svært små doser. Disse dosene vil de nå tillate mer av, blant annet av stoffet Glyofosat, som brukes for å tvangsmodne grønnsaker. Dette stoffet er forsket på, og det er funnet sammenheng med fosterskader, kreft og hormonforstyrrelser. I tillegg har forsøk på rotter vist signifkant overdødelighet ved eksponering til Glyosofat.
Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tilate mer av i norsk landbruk. Vi sliter allerede med livsstilssykdommer og symptomer av det økende giftige miljøet vi bor i. Det vi burde gjøre er å fokusere på bevisstgjøringen rundt et rent og bærekraftig miljø, økologisk mat, samt retten til å vite hva maten vår inneholder – og å gi folk muligheten til å spise ren mat med naturlig høye nivå av bredspektret næring. Det begynner å bli så mye kunnskap om sprøytemidler og de alvorlige konsekvensene ved bruken av det, at det virker direkte forhistorisk å i det hele tatt vurdere det.
Vi oppfordrer alle til å ta et aktivt standpunkt til dette, skriv under her for å gå i mot forslaget:
http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3859
Maten som motvirker global oppvarming
Hva du putter på tallerkenen kan ha avgjørende betydning for den globale oppvarmingen, og til og med være en viktig del av løsningen på klimakrisen.
Det første vi gjerne tenker på når det gjelder å bidra til å redusere global oppvarming er ting som å fly mindre, slå av lyset og kjøre el-bil. Ikke fullt så vanlig er det å tenke på at kostholdet vårt også kan være av betydning. Mange bryr seg om miljøet og ønsker å gjøre en forskjell. Rådet fra FNs klimapanel er klart. Å spise mindre kjøtt er en av de viktigste personlige valg man kan ta for å motvirke klimaendringene, og oppnå resultater på kort sikt.
Så hvorfor ikke innføre kjøttfri mandag hvis du ikke har gjort det allerede. Eller velge vilt eller økologisk kjøtt neste gang. Kjøttindustrien bidrar nemlig til så mye som en femtedel av alle de globale klimagassutslippene. Dette er mer enn alle tog, fly, biler og båter slipper ut til sammen.
Det er dessuten viktig å velge naturlig mat. Alle ferdigproduktene vi har snakket om i tidligere innlegg gir oss massevis av transfett, fruktosesirup og tilsetningsstoffer og er ikke bra for helsa. I tillegg er det også noe av det verste vi kan spise med tanke på miljøet fordi det krever enormt mye energi å fremstille. Mest på grunn av forbruk av kunstgjødsel som bidrar til enorme klimagassutslipp, men også på grunn av energien som går med i selve prosessen med å fremstille produktene.
Velg økologisk eller vilt er neste råd. Økologisk gårdsdrift kan sees på som en investering for fremtiden. Både fordi det utelater bruk av kunstgjødsel som i seg selv er energikrevende og forurensende, men også fordi det skaper sunt jordsmonn som gjør at vi kan fortsette å dyrke mat i fremtiden. Økologiske gårder avgir også halvparten så mye karbondioksid som konvensjonelle gårder.
I Supernature er alle produktene økologiske såfremt dette er å foretrekke. I noen tilfeller er det bedre med viltvoksende råvarer, og da velges det. Mange av de næringsstoffene vi finner i kjøtt finner vi også i andre kilder, og da har supermat veldig mye å by på. Bare tenk på selen fra kamut, jern fra gojibær og proteiner fra råkakao. Et annet viktig poeng i klimadebatten er omega 3 tilskudd. Mange fiskearter er truet av utrydning, derfor er det viktig å finne andre kilder til omega 3. Da er perilla en super kilde.
Kilder:
http://www.guardian.co.uk/environment/2010/jun/02/un-report-meat-free-diet
http://www.fao.org/news/story/en/item/35571/icode/
Siste kommentarer