Palmeolje – Ikke lenger ett fett

I A-magasinet i dag kan vi lese at Norge skiller seg ut i palmeolje-statistikken sammenlignet med resten av verden, vi velger bort den farlige palmeoljen.  Det er meget gode nyheter at nordmenn som forbrukere blir mer og mer bevist. Det viser at vår makt som forbruker kan endre kvaliteten på våre daglige matvarer. A-Magasinets artikkel viser helt klart hvorfor det er så viktig å velge bort den farlige palmeoljen. Vi syns det er viktig å poengtere forskjellen mellom den dårlige raffinerte pålmeoljen og den rå økologisk og uraffinert palmeoljen. Dette blir nok et eksempel på hvordan man kan ta noe som i utgangspunktet er meget helsemessig gunstig og gjøre det til noe som blir direkte skadelig for kroppen.

Ødelagt palmeolje av dårlig og billig kvalitet brukes i stor grad i ferdigmat blant annet fordi det gir en finere konsistens. Dette herdede, hydroliserte, blekete, dearomatisert, og på annen måte industrielt bearbeidede transfettet er meget helseskadelig. Transfett linkes til altzheimer, kreft, slag, blodtrykk, diabetes, fedme, infertilitet, m.m. og er absolutt ikke egnet som menneskemat. Dessverre er dette transfettet, og det hydrogenert-, og herdede fettet meget interessant for industrien fordi det gjør at fettet blir fast i romtemperatur, harskner ikke og lukter ikke.

Taco, kjeks, sjokoladepålegg, nudler, margarin og salte snacks er verstingene, og inneholder svært ofte dårlig palmeolje. I tillegg finnes den miljøskadelige og usunne palmeoljen i matvarer som buljong, sjokolade, bakervarer, frokostblandinger, frossenmat, turmat og sauser.

Den gode rene palmeoljen er filtrert, rå, økologisk og uraffinert, og inneholder null farlig transfett. Fordelene er mange, og den virker blant annet Anti-aging, styrker immunforsvaret, beskytter mot frie radikaler, inneholder mellomlange fettkjeder som øker fettforbrenningen, og er i tillegg ansett som en av de rikeste kildene til naturlig betakaroten og vitamin E.

Den røde fargen skriver seg fra betakaroten og lykopen, de samme næringsstoffene som setter farge på tomater, gulerøtter og andre fargerike grønnsaker. Den sunne palmeoljen skiller seg fra andre oljer, både planteoljer og animalske oljer, ved at den inneholder 50 % mettet fett, 40% umettet fett og 10% flerumettet fett. Frukten innehilder også komponenter som gjør oljen næringsrik og gir helsemessig fordelaktige egenskaper. Disse plantenæringsstoffene er karotenoider (alfa-, beta- og gammakarotener) vitamin-E (tokofroler og tokotrienoler) steroler (sitosterol, stigmasterol og campesterol) fosfolipider, glykolipider og skvalen. Den sunne røde palmeoljen inneholder også mye vitaminer og antioksidanter som beskytter kroppen og hjernen mot aldring, motvirker rynker og virker foryngende på huden.

Vi velger rødpalmeolje fra Amanprana.
Amanprana har introdusert verdens første bærekraftige og etisk framstilte røde palmeolje. Amanprana støtter den colombianske miljøorganisasjonen ProAves gjen- nom World Land Trust (WLT). Dette er en organisasjon viet til bevaringen av utrydningstruede fulglers (foreksempel guløreparakitten) og amfibiers habitater.

Organisasjonens mål er å bevare Colombias naturrikdom og artsmangfold gjennom å stoppe ukontrollert og tankeløs avskoging. www. proaves.org. Under beskyttelse av Sir David Attenborough, gjør WLT en ekstra innsats for å beskytte regnskogen og dens ti millioner planter og dyr. Når du kjøper Amanprana rød palmeolje, hjelper du WLT å kjøpe parseller i regnskogen. Ett tre reddes for hver liter du kjøper. http://www.worldlandtrust.org. Den røde palmeoljen fra Amanprana lages av småskala palmedyrkere i regionene Magdalena og Bolivar. Disse familiebedriftene fikk utstedt et bio-sertifikat etter forespørsel fra Amanprana. Slike småskala “allianser for fred” er en modell for økonomisk vekst i fattige samfunn. Kvalitet og bærekraftighet går hånd i hånd Alliansene får best mulige pris for sine produkter for å hjelpe dem i deres biologiske bestrebelser, deres utdannelse, deres helse og bærekraftighet. Palmefrukten produseres av småskala allianser og sendes til Daabon der den presses etter kunstens regler. Kort sagt: alle er fornøyde – du, dyrkerne og Amanprana.

http://www.noble-house.tk/html/engels/Amanprana_Red_Palm_projects_in_Colombia/Amanprana_sustainable_palm_oil_projects_in_Colombia.html

http://www.noble-house.tk/html/engels/Columbia_Red_palm_plantage_eng/index_columbia_red_palm_eng.htm

 

John Opsahl svarer på usaklig innlegg om supermat i Dagsavisen

I Dagsavisen kunne vi lese et innlegg skrevet av en kulturjournalist som var blottet for innsikt om supermat. Her svarer John Opsahl på innlegget, en kortere versjon er sendt til Dagsavisens papirutgave.

Journalist i Dagsavisens kulturavdeling, Jonas Brække, forsøker så godt han kan å harselere over supermat. Jeg har stor sans for sarkasme. Spesielt når det treffer. Derfor er det litt synd at han bommer på det grunnleggende ved å bygge på feilaktige påstander og misforståelser.

 

Det kan virke som forfatteren ikke engang har skjønt forskjellen på kosttilskudd og supermat. De typiske kosttilskuddene er f. eks vitaminpiller, som i hovedsak er syntetiske og fremstilt av den farmasøytiske industrien.

 

Supermat er mat, og er en relativt ny kategori i Norge. «La din mat være din medisin, og din medisin være din mat». Dette gamle ordspråket oppsummerer i praksis hva supermat handler om.

 

«Det finnes selvsagt ingen presis beskrivelse av hva denne supermaten egentlig går ut på. Som all annen markedsføringsjippo er supermat et fenomen som unndrar seg enhver definisjon.» skriver Jonas Brække.

 

Joda, det gjør det. Den vanligste definisjonen av supermat er «matplanter med eksepsjonelle og/eller brede næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper.»

 

Supermat er enkelt fortalt kun en måte å klassifisere matvarer på, basert på den dokumenterte næringsprofilen. Omtrent som en ekstremversjon av Nøkkelhullsmerking. Supermat består hovedsakelig av frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til alger, røtter og andre planter.

 

Supermat er ikke noe hokuspokus. Snarere tvert om. Det er den moderne matvareindustrien som står for magien. Aggressiv dyrkning, kunstgjødsel, sprøytemidler, kunstige tilsetninger, konserveringsmidler og bearbeidelse frembringer produkter som ser ut som og smaker som mat, men som i realiteten ikke er det.

 

Det er enighet om at moderne matvarer inneholder mindre naturlige vitaminer, mineraler, spormineraler, gode fettsyrer og gunstige plantekjemikalier nå enn før. Vi får derimot i stadig økende mengder av sukker, stivelse, skadelig fett, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

 

Blir vi syke av det? Ja, vi blir det. Vi er midt oppe i en eksplosjon av livsstilssykdommer. All statistikk viser at vi blir sykere og feitere hvert eneste år.

 

Nordmenn spiser nær 30% mer ferdigmat hvert eneste år. Vi er også på bunn i den vestlige verden i inntak av frukt og grønt. Faktisk spiser vi ikke mer enn ca 112 gram pr dag. Gjennomsnittet i Europa er 285 gram. Amerikanske myndigheter anbefaler inntak av hele 750 gram frukt og grønt daglig. En ny stor studie gjort på 80000 mennesker i England påviser en overraskende stor sammenheng mellom inntak av grønt og mental og emosjonell helse. Vi nordmenn har derimot for lengst passert 20% av matbudsjettet i snacks. Vi spiser langt fra så sunt som vi liker å innbille oss. Det er litt som med økologisk mat generelt: Alle sier de vil ha det, men ender opp med en Grandiosa når det først kommer til stykket.

 

I VG kunne vi nylig lese at «Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår.» Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet.

 

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tillate mer av i norsk landbruk. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende. Personlig synes jeg dette er mye mer skummelt enn at stadig flere mennesker ønsker å spise ubehandlet mat med høy næringsverdi.

 

De påståtte helsebringende virkningene er selvsagt tilsynelatende solid underbygget med forskningsresultater og diverse undersøkelser, som regel finansiert av helsekostindustrien selv, skriver han videre.

 

Dette får stå for Brækkes egen regning. Forskning på næringsstoffer er verken nytt eller noe helsekostbransjen har funnet på. Det er heller ikke helsekostbransjen som finansierer forskning på mat og ernæring. Kartlegging og forskning på næringsstoffer har vært gjort i stor skala siden andre verdenskrig av nærmest samtlige av verdens forskningsinstitusjoner.

 

La oss ta et eksempel de fleste vil kjenne til: Kakao. De fleste kjenner den som ingrediens i sjokolade. Kakao som blir brukt i sjokolade er ristet på over 200 grader, slik at smakene kommer bedre fram. Men mange av næringsstoffene bli ødelagt.

 

Ristet kakao er ikke supermat. Rå kakao er det.

 

Rå kakao inneholder mer enn 700 kjente næringsstoffer og gunstige kjemikalier. I tillegg er det mange andre man ennå ikke har kartlagt. Nå skal vi ta for oss noen ganske få av dem:

 

Rå kakao inneholder lettfordøyelige og -opptakelige proteiner og aminosyrer. Den er rik på essensielle mineraler og sporstoffer, eksempelvis magnesium, kalsium, jern, sink, kobber, krom, kalium, selen, fosfor, sulfur and mangan. Vitaminer inkluderer A, B1, B2, B3, B5, B6, B9, B12, C, E, K, og kolin. Den inneholder også arginin, som kan virke gunstig på søvn og restitusjon.

 

Rå kakao er kanskje verdens rikeste kilde til bredspektrede antioksidanter. Den er spesielt rik på polyfenoler, en gruppe antioksidanter som ser ut til å ha gunstige effekter for kardiovaskulær helse,  både ved å være kolesterolsenkende , ved å være blodfortynnende og ved å forhindre blodplater i å klumpe seg sammen og skape blodpropper.

 

Flavanolene i kakao er kjent for å beskytte cellene og beskytte kroppen mot potensielt dødelige sykdommer.

 

Kakao inneholder en rekke stoffer som øker produksjonen av seratonin og dopamin i hjernen, blant annet tryptofan.  Dette har innvirkning på humør, og kan virke antidepressivt og generelt oppløftende. (Det antidepressive legemiddelet Prozac øker for eksempel seratonin-nivået i hjernen.)

 

Koffein og theobromin er begge sentralstimulerende og virker oppkvikkende. Et annet viktig stoff er fenethylamin, som stimulerer nervesystemet og utløser endorfiner, som gir en øket opplevelse av velvære.  I tillegg forsterker den effekten av dopamin.  Fenethylamin øker også i hjernen når vi er forelsket og under orgasme.

 

Anandamid er et cannabinoid som binder seg til de samme reseptorene som THC, det aktive virkestoffet i cannabis.  Resultatet er en generell euforisk følelse.

 

Rå kakao inneholder sunne enumettede fettsyrer av samme type man finner i eksempelvis olivenolje. Dette øker det gunstige kolesterolet (HDL)

 

Men det kanskje aller viktigste stoffet i kakao er flavonoidet epicatechin. Oppdagelsen av dette stoffet og dets virkninger blir betegnet som oppsiktsvekkende, og potensielt en av de viktigste oppdagelsene innen medisinsk ernæringsforskning.

 

Det kan virke som om epicatechin har innvirkning på de fem viktigste livsstilssykdommene i verden: Slag, hjerte-karsykdommer, kreft, fedme og diabetes.   Eksempelvis har Kuna-folket i Panama har vært gjort gjenstand for forskning på grunn av sitt store inntak av rå kakao. De drikker opptil 40 kopper kakao i uka. Deres risiko for å få de nevnte livsstilssykdommer er bare 10% av hva den er hos oss. Siden den smaker bittert blir epicatechin fjernet fra kakaoen under prosessering, og finnes i størst grad i rå kakao.

 

Og rå kakao inneholder mer enn 600 kjente næringsstoffer til…

 

 

Klassifiseringen av en matplante som supermat handler altså om den dokumenterte næringsprofilen, ingenting annet. Om man så trenger å spise supermat, er en helt annen diskusjon. Forskning indikerer imidlertid at de som spiser supermat har målbare helseeffekter. For meg personlig har et kosthold uten versus med supermat vist seg å være som natt og dag rent helsemessig.

 

Jonas Brække henviser også til programmet «Hellstrøm rydder opp hjemme» som en slags dokumentasjon på at supermat har blitt avslørt som bløff. Eyvind Hellstrøms angrep på supermat var nok snarere en pinlig skivebom fra hans side, noe mange også fikk med seg. Den eneste bløffen seerne ble presentert for i programmet, var det nemlig Hellstrøm selv som stod for.

 

I programmet ble en kreftsyk, deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun levde på supermat. Dette var imidlertid en sannhet med betydelige modifikasjoner for å si det forsiktig. Eller blank løgn, som jeg liker å kalle det.

 

Kvinnen sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Ikke knekkebrødet heller. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette brukte han så for å triumferende forklare publikum hvordan hennes skrantende helse skyltes den farlige og svindlerske supermaten.

 

Det var bare flaks han ikke fant en pose hvetemel i skapet hennes. Da ville han vel påstått at hun levde på hvetemel, og begynt å advare mot farene av denne skadelige hvetemel-dietten og den kyniske hvetemelindustrien. Så ville han spist hvetemel rett fra posen og jamret seg over svineriet.

 

Fullstendig søkt naturligvis. Men like fullt var det det Hellstrøm gjorde. Han sier at supermat er bløff og lureri uten noe annet å underbygge det med enn sin egen synsing. Denne kvinnen levde ikke på supermat mer enn hun levde på hvetemel. Hellstrøm liker bare ikke supermat. Det er helt i orden. Det trenger han ikke gjøre. Men å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg og skape en ren løgnhistorie for å selge sitt syn er relativt uredelig og spekulativt. At en journalist ikke gjennomskuer dette synes jeg faktisk er litt pussig.

 

Det er noe fascinerende norsk ved måten enkelte ser ut til å angripe og latterliggjøre naturlig uprosessert mat. I enkelte nordmenns øyne er det vi som arbeider med økologisk næring, bevisstgjøring rundt mat og som er er opptatt av natur og miljø som er bløffmakerne og svindlerne, mens de som stapper befolkningen full av sukker, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og billige, næringsfattige ingredienser er heltene.

 

Vi er vokst opp med myten om at norsk mat er den sunneste og at den tradisjonelle norske måten å gjøre ting på er den universelt riktige. At vi har en nærmest eksplosiv epidemi av livsstilssykdommer ser ikke ut til å affisere det minste. Myten at moderne norsk industrimat gir oss alt vi trenger og litt til har form av religiøse forestillinger. Det Norske Kostholdet er det eneste sanne og riktige.

 

«EU har i det minste skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa, da de for noen år siden la ned forbud mot markedsføring av «supermat» som lover gull og grønne skoger, men som ikke har et fnugg av vitenskapelige bevis.»

 

Her har Jonas Brække heller ikke gjort hjemmeleksen. EU-reglene gjelder kosttilskudd, ikke supermat. Reglene omhandler heller ikke at kosttilskudd utgjør noen trussel for folkehelsen, men at markedsføringen skal være sannferdig. Det er noe bransjen støtter opp om.

 

Supermatvarer faller i hovedsak inn under samme regler som ordinære matvarer du kjøper dagligvarehandelen, og omfattes dermed ikke av regelverket han sikter til. Å påstå at EU har skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa fremstår som en merkelig påstand, da EU verken har definert supermat som en trussel eller har egne regler for denne typen matvarer.

 

Et kosthold hvor supermat er inkludert innebærer enkelt forklart at du spiser mer bredspektret og variert, og hvor du får kompensert for manglene i kostholdet som industriell mat gir. Når supermat-spisere kan fremvise gode helseeffekter, skyldes det dermed ikke spirulina eller rå kakao i seg selv, men at man i tillegg til vanlig mat spiser en hel rekke ulike supermatvarer som sammen gir kroppen en ganske annen og potent næringssammensetning enn Det Norske Kostholdet.

 

Jeg har til gode å snakke med noen som spiser supermat over tid som ikke opplever merkbare forbedringer i helsen. De typiske endringene er bedret fordøyelse, klarere hud, mer energi, at man ser freshere ut, økte hormonnivåer, strammere vev, mykere kropp, bedring av allergier, livsstilssykdommer etc. Supermat har langsomt vokst fram over de siste 50 år og er i ferd med å etablere seg som et naturlig segment blant matvarer verden over. Supermat har kommet for å bli. Markedsføringsjippo sa du? I think not.

 

Til syvende og siste handler dette om livsstils valg. Mange trives med et kosthold bestående av mye sukker, stivelse, prosessert fett, sprøytemidler, konserveringsmidler og kunstige tilsetninger. Det er ingenting galt med det. Selv foretrekker jeg et kosthold basert på naturlige og økologiske matplanter, som gir meg mer bredspektret næring,  vitaminer, mineraler og sporstoffer, fettsyrer og plantekjemikalier.

 

Brække må mer enn gjerne tro at vi alle er lettlurte, placeboblinde idioter. Såpass kan jeg spandere. Så kan vi på vår side heller hygge oss med sterkere helse, mer energi og livsglede. Vel vitende om at Brække og hans likemenn før eller siden vil komme etter.

——————————————————————————————————–

Denne rapporten viser hvordan epikatekin og flavanoler ødelegges under oppvarming og bearbeiding:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3215931/

Viser at Kakao er superfrukt/supermat

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3038885/

http://nutritiondata.self.com/facts/sweets/5471/2

Sjokolade rik på flavanoider forbedrer blodårene og øker konsentrasjonen av epikatekin I blodets plasma hos friske voksne

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15190043

LDL og HDL kolesterol endres i hos mennesker etter inntak av kakaopulver.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17513403

Reduserer blodtrykk og øker insulinsensitiviteten

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18716168

http://lpi.oregonstate.edu/ss12/briefly.html

Flavonoid inntak og langsiktig risiko for koronar hjertesykdom, en studie fra syv land

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7848021

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0021967311017389

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/308410

Inneholder tyrosin, som omdannnes til dopamin

http://nutritiondata.self.com/facts/sweets/5471/2

http://www.scienceinschool.org/repository/docs/issue2_nature_ditomasi1996.pdf

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20968113

http://www.sciencedaily.com/releases/2007/03/070311202024.htm

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/317508

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez/18412367?dopt=Abstract&holding=f1000,f1000m,isrctn

kilder: Is Psychological Well-being Linked to the Consumption of Fruit and Vegetables? David G. Blanchflower, Andrew J. Oswald og Sarah Stewart-Brown.

http://www.andrewoswald.com/docs/October2FruitAndVeg2012BlanchOswaldStewartBrown.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336607

Hellstrøm er uredelig og sprer løgner

Akk ja. Strengt tatt burde man ikke gi Hellstrøm mer oppmerksomhet. Men de par siste ukene har jeg snakket med mange av dere der ute. Dere forteller at i deres samtaler med andre har lagt merke til at noen viktige poeng har gått mange hus forbi. Så jeg har blitt spurt om å ta det opp på bloggen.

 

I programmet der Hellstrøm gikk til et litt pussig, men dog underholdende angrep på Supernature, ble en kreftsyk deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun nærmest levde på supermat. Den observante seer la selvsagt umiddelbart merke til at dette overhode ikke stemte.

Hun sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette produktet var til alt overmål ikke fra Supernature, men fra en annen leverandør.

Hellstrøm brukte altså en deprimert, kreftsyk, i hovedsak knekkebrød- og vitaminpillespisende kvinne som typisk eksempel på en som lever på supermat, og som et eksempel på hvor galt det kan gå når man spiser nettopp supermat.

Dette er total skivebom og fremstår som meningsløst. Om noe, viste hennes helse hvor galt det kan gå når man lever på knekkebrød og vitaminpiller. Og ingen vil være uenig i at den dietten hun levde på var svært uheldig og inneholdt altfor lite næring.

Men Hellstrøm brukte både kvinnens skrantende helse og diverse kosttilskudd til å angripe Supernature. Og bare for å repetere for Hellstrøm og andre med begrensede observasjonsevner: Kvinnen hadde ingen produkter fra Supernature. Hvordan han klarer å skape en forbindelse mellom denne kvinnens livssituasjon og Supernature er for meg relativt gåtefullt.

Man påstod også i programmet at supermat inneholder altfor lite næring og for lite kalorier. Jeg oppfordrer dem som lurer på næringsinnholdet i supermat til å lese boken «Supermat,» google eller på annen måte sette seg inn i fakta. Som du vil finne ut av er supermat mer næringstett, har bredere næringsinnhold og høyere konsentrasjoner, i tillegg til å ha store mengder plantekjemikalier som er gunstige for helsen. For dem som skulle bekymre seg for å få i seg for lite kalorier, kan jeg berolige med at jeg selv og andre idrettsutøvere i perioder har gått på rene supermatdietter som gir mer enn 12000 kcal pr dag. Så også disse argumentene fra Hellstrøm er grovt uriktige.

Han påstod flere ganger at supermat var svindel, og noe man hadde funnet på for å lure folk. Jeg skulle likt å vite hvor han tar det fra? I Se og Hør fortsetter han å si at man vil bli syk om man spiser supermat. Hellstrøms påstander er ren løgn, selvsagt. Det hele blir bare tåpelig. Man skulle kunne forvente bedre. Egentlig er det grovt injurierende, men Hellstrøm har vel strengt tatt ingen injurierende kraft. Så jeg velger å se humoristisk på det. Han må få lov til å ralle i vei så mye han vil for min del.

Jeg har faktisk stor sans for Hellstøm. Han tør å si det han mener og hans engasjement for å få folk til å spise bedre er ekte. Vi er i hovedsak enige om målene. Forskjellen ligger i at Supernature er en del av det nye matparadigmet, han av det gamle. Vi ser mat og ernæring som noe mer enn vaner og sosiale mønstre. Vi legger vekt på indre arbeid, trening, livskvalitet og livsglede, og ser mat og ernæring som redskaper i ens egen prosess mot vekst og bevisstgjøring. Da foretar man andre valg enn om man først og fremst ser mat som noe som skal smake godt og gi emosjonell bedøvelse.

Jeg har kanskje litt overraskende ikke noe behov for å overbevise noen om supermatens fortreffeligheter. Jeg har betydelig respekt for at vi mennesker er forskjellige, går forskjellige veier, og utforsker livet og virkeligheten med forskjellige redskaper. Når supermat vokser så mye i hele verden er det fordi stadig flere mennesker opplever at den gamle måten å tenke mat og ernæring på ikke lenger passer inn i deres egen livsreise. Supermat handler om bevisstgjøring og oppvåking, både fysisk, emosjonelt og spirituelt.

Min filosofi er at vi alle skal ha anledning til å uttrykke hvem vi er og gå vår egen vei. Hvis du er lykkelig ved å spise junk, røyke, drikke og hva det måtte være, så har ingen rett til å forsøke å endre deg eller livet ditt. Vi er alle i en evig evolusjon, både kollektivt og individuelt. Noe som fungerer for deg i dag fungerer kanskje ikke i morgen. Min agenda er å gjøre tilgjengelig en annen måte å forholde seg til mat på. Dersom det er riktig for deg vil du gravitere mot det.

Jeg har full forståelse for at Hellstrøm for lengst har funnet sin vei, og dermed ikke setter seg så godt inn i alt det spennende som skjer innen ernæringsforskning, nye mattyper og paradigmer. Men i den offentlige debatten bør man likevel kunne forvente at man opptrer redelig og sannferdig. Jeg har selvsagt ingenting imot å diskutere ernæring og supermat, men det må skje på redelige premisser. Å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg for å angripe supermat og Supernature er uredelig og billig. Angip oss gjerne, men kom med saklige argumenter.

 

 

 

Finnes det en vidunderkur for flatere mage?

Mediene har i det siste skrevet om at midjemålet vårt er på vei til å forsvinne, og dette på stadig flere og yngre mennesker.

Å ha en flat mage i seg selv behøver ikke nødvendigvis være ett mål, skjønnhetsindustrien setter mer en nok fokus på dette for oss. På den andre side vet vi at det er flere helsefordeler forbundet til det å ikke ha for mye magefett. Diabetes, hjerte/kar sykdommer og hormonforstyrrelser er sykdommer som kan henge sammen med, ja nettopp, -det å ha en epleformet mage.

En flat mage indikerer at blodsukkeret er stabilt, og at kroppen ikke lagrer overflødig energi som fett i kroppen vår.

For kvinner som ønsker å ha hormonene i balanse så har faktisk magefett noe å si. Insulin – som er det hormonet som lagrer fett – skilles ut i store mengder når vi spiser mat som er rik på lettopptakelige karbohydrater som sukker, brus og brød.  Insulin henger også sammen med østrogen. Østrogen er ett kvinnelig hormon som kan føre til sykdommer om det er for mye av det i kroppen. Tilstander som PMS, menstruasjonssmerter, PCO, kviser og brystkreft kan komme av en for høy østrogenbalanse. En norsk studie viser at høye kvinner (over  170 cm) som hadde ett høyt insulinnivå hadde 40% høyere nivå av østrogen gjennom menstruasjonssyklusen.  Med andre ord, høyt insulinnivå kan skape hormonelle problemer. Og høyt insulinnivå over tid kan gi insulinresitstens og  gjøre at midjen forsvinner.

 Ett høyt nivå av stresshormoner og insulin henger også nøye sammen.  Ved høyt stressnivå, vil insulinet også holde seg høyt, og en vil fort legge på seg på magen. For kronisk stressede personer kan rett og slett det å lære seg stressreduserende teknikker ikke bare bidra til ett bedre liv, men også gi de den flate magen de egentlig skulle hatt, gitt at de har ett sunt kosthold og trener riktig i utgangspunktet. Trening gir øyeblikkelig virkning på blodsukkeret ved at det øker insulin sensitiviteten. Kroppen trenger dermed mindre å produsere mindre insulin, og dette gagner godt for både blodsukker, hormoner og hjerte/karsykdommer .

Det finnes dessverre ingen vidundermidler eller snarveier for å få en flat mage. I tilfelle hadde vi vel alle tatt bruk av disse. Det hele koker ned til handlinger og valg en må ta hver eneste dag. Kanskje litt kjedelig, men absolutt ikke umulig å gjennomføre.  Følger du disse tipsene, kommer du et godt stykke på vei:

1.       Dropp de raske karbohydratene

2.       Lær deg stressreduserende teknikker – powernap eller mindfullness

3.       Opp og hopp og sprett og TREN!

Har du ikke energi til å trene? Da kan det hjelpe å få i seg supermat som Purely greens Max og  Spirulina daglig for å øke energinivået, og sørge for at du får denden kickstarten du behøver! Det vil også gi deg metthetsfølelse, slik at du kanskje ikke får så lyst på de raske karbohydratene i form av kjeks eller boller som du har liggende som nødproviant i skapet…

 

Kilder:

Finstad S. E. og flere. Adult Height, Insulin, and 17²-Estradiol in Young Women. CEBP 2009, 18,1477

http://www.lhl.no/no/hjerteloftet/sunn-livsstil/trening/trening-ved-diabetes/

D2 med reportasje om skadevirkningene ved sukker

Det er med glede vi leser D2 fredag, der overskriften på forsiden lyder: «Dødssøt – Det søte liv kan svi langt mer enn vi trodde». Vi har tidligere skrevet om Professor og Doktor Robert Lustig som er en pioneer på forskning innen sukker og helseskadelighet. I D2 sin reportasje går de grundig til verks og presenterer Lustigs forskning, og andre forskere som ser på sammenhengene mellom sukker, livsstilssykdommer, avhengighet og overvekt. Videre ser de på statistikk på inntak av sukker, tilsatt sukker i matvareindustrien, og sukkerindustriens motstand (naturlig nok?) til denne forskningen. Knallbra artikkel, anbefalt lesning!

Dr Lustig og de andre han forsker med anbefaler at sukker blir regulert fra statlig hold på samme måte som tobakk og alkohol, blant annet på grunn av at det har vist seg å gi disse symptomene hos amerikanere:

– Øker blodtrykket

– Forstyrrer hormonenes kommunikasjon

– Gir leverskader

Dette ligner svært på det som skjer ved høyt alkoholforbruk, og skyldes sannsynligvis at fruktose-delen i vanlig sukker må omdannes i leveren. Hvis noe som omdannes i leveren spises i store mengder, kan dette føre til en overbelastning som på sikt kan gi skader.

Avhengighet av sukker er debattert. En artikkel fra 2008, av Avena, Rada og Hoebel viste at rotter som fikk en viss dose sukker hver dag i en periode, utviklet abstinensadferd da sukkeret ble fjernet. De samme forskerne har tidligere vist at jevnlig sukkerinntak gir lignende dopamin-responser i hjernen som flere typer dop.

Det kan altså se ut som om daglig inntak av store mengder sukker gjør deg avhengig på lik linje med heroin, det er vel ikke spesielt ønskelig?  Ikke med de skremmende virkningene overdrevent inntak av sukker har.

Supermat – den nye store helsebølgen sier dagens VG

«Supermat er supertrendy»skriver VG i dag. VG inviterte Mat- og landbruksministeren Trygve Slagsvold Vedum og mesterkokkene Jarle Baer og Tommy Østhagen til å prøve ut supermat. Supermaten ble tilberedt av våre egne Superdamer Trine Berge og Sara Chacko. Smakspanelet kom til dekket bord med fem retter bestående utelukkende av supermat. Dette er den nye store helsebølgen mener VG.

På menyen sto både algesmoothie, hvetegress-suppe, tang, rå veganlasagne og rå sjokolademousse. Ingen av de hadde tidligere prøvd supermat. Det skeptiske matpanelet ble positivt overasket og supermaten skled lett ned. «Det var bedre en forventet. Smaken var forsiktig men god» sa matministeren. Kokkene var enige: «Maten har en mild smak. Det meste var godt».

I dagens artikkel uttaler ernæringsprofessor Christian Drevon seg om supermat og mener det er lite bærekraftig. Dette kan vi avkrefte, supermat er bærekraftig, er lett å dyrke og har hundrevis av vitenskapelige studier bak seg. Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler supermat-algen Spirulina til små barn, og mener algen kan være med på å bekjempe underernæring.

På den andre siden uttaler lege Dag Schiøth seg meget positivt om supermat i samme artikkel. Schiøth anbefaler supermat til sine pasienter med gode resultater. VG skriver videre om Dr. Schiøth: «Han mener fokuset til den tradisjonelle skolemedisinen burde rettes mer mot forebyggende og optimaliserende helsearbeid. »

Supermat er helt klart supertrendy, og vi er glade for at supermaten får så stor oppmerksomhet og er veldig stolte av Superdamene!

 

 

Spiser du deg dummere med sukker?

Forskere ved University of California Los Angeles (UCLA) kan nå bekrefte at det man spiser også påvirke måten man tenker på, raffiner sukker svekker hjernen og evnen til læring og forårsaker hukommelsestap.  Sukker gjør deg rett og slett dummere.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/sukker-kan-gjoere-deg-dum-advarer-forskere-3783748.html

Det er vel mange som kan kjenne igjen følelsen av hjernetåke når blodsukkeret har krasjet og man tyr til noe kjapt i form av sjokolade eller andre raske karbohydrater. Men det det fleste har kjent på kroppen er nå bekreftet av forskning, spiser du raffinert sukker endrer du rett og slett hjernens evne til å lære og huske informasjon. Raffinert sukker påvirker altså vår evne til å tenke og bruke kunnskap, og gir oss også dårligere hukommelse. Hjernen vår greier ikke forme nye minner eller lære nye ting. Noe å huske på neste gang du strekker deg etter den kjekspakken.

Norsk lege anbefaler supermat!

Den norske legen Dag Schiøth har i en årrekke brukt supermat som alger og gress og mener at et typisk norsk kosthold ikke alltid er sunt for alle. “Maten er av stadig dårligere kvalitet og har lavere innhold av næringsstoffer enn tidligere, og inntaket av sukker, dårlig industrialisert fett (transfett), kunstige tilsetningsstoffer og påvirkningen av miljøgifter er for høyt”.

Se intervjuet Dr. Schiøth gjorde med Vår Staude for TV2 her: http://www.tv2.no/gmn/norsk-lege-anbefaler-supermat-3188137.html#.T6-7uyBqhGE.facebook

De fleste av oss i dag har et dårligere opptak i tarmen og nedsatt tarmfunksjon mye på grunn av at vi spiser mye tungt fordøyelig mat som bidrar til belastninger. Siden næringen i maten i dag ikke lenger er det den var for 30-50 år siden, kreves det at vi må spise ekstra mye rå, økologiske grønnsaker, og frukt for å sikre inntaket av tilstrekkelig næring hver dag. De færreste har muligheten til å spise 15 økologiske om dagen. Det er her supermaten kommer inn og redder hverdagen. Supermat er ren økologiske, eller viltvoksende mat som inneholder ekstremt store konsentrasjoner av næring. Ren levende supermat inneholder kun naturlige næringsstoffer i høye doser som kroppen gjenkjenner som ren næring!!

Vi er veldig glade for at Dr. Schiøth nå går ut og deler sine erfaringer med supermat. Forhåpentligvis vil dette føre til at flere får øynene opp for en grønn livsstil. Dr. Schiøth har lang erfaring med å anbefale supermat til sine pasienter og har sett en god effekt på allmenntilstanden “Pasienter med dårlig ernæring og mageproblemer, har også veldig god effekt av green food, fordi det er så næringsrikt, inneholder alle essensielle aminosyrer, høyt innhold av spormetaller og også immunstimulerende stoffer”

Hva om flere norske leger nå kan begynne å anbefale supermat, kostholdsendringer og gitt grønne resepter  

 

 

Styrke for skjønnheten – Strong is the new skinny

I dagens motebilde hvor spiseforstyrrelser nærmest er blitt normalt er det alltid gledelig å finne artikkler som prøver å vise en annen trend. Skal vi tro Dagbladet så går «size zero» en tøff tid i møte.
Lene Alexandra Øien er en av de som har skjønt det. Hun bruker både supermat og trener styrke og utholdenhet.
«Den tidligere glamourmodellen innrømmer å ha slitt med spiseforstyrrelser i mange år, men er i dag en stolt og angivelig mett personlig trener». Skriver Dagbladet. Vi er selvfølgelig stolte over at Lene har blitt veiledet av oss og bruker så mye supermat

http://www.kjendis.no/2012/04/25/kjendis/klikk/det_nye/mote/skjonnhet_og_velvere/21303523/

Er du i bevegelse, stimulerer du kjemiske prosesser i kroppen som virker celleforyngende og gir en positiv hormonproduksjon. Sitter du stille, brytes kroppen ned, muskelmassen svinner, skjelettet blir svakere, huden slappere, fettmassen blir sannsynligvis større, kroppen synker sammen – og det samme skjer med energien.

I tillegg til styrke er det også viktig å bevege seg for å styrke lunger og hjerte og motvirke hjerte- og karsykdommer og andre livstilssykdommer som diabetes og overvekt. Mosjonsstrening sørger for celle ånding. Cellene tar lettere til seg næring når du er i fysisk god form, og dette påvirker hele kroppens utseende og funksjon, og kroppen vil tåle større belastning både fusisk og psykisk.

Men hard trening belaster også kroppen og uten et bra kosthold kan det føre til revmatisme, muskel- leddplager, osteoporose m.m. Feil kosthold fører til næringsmangler og syreopphopninger fordi kroppen ikke skiller ut avfallsstoffer effektivt nok. Supermat kan virke helende og restituerende,og lett betennelsesdempende, samtidig som det kan gi kortere restitusjonstid, bidrar til økt sirkulasjon og rens, etc.

Vi i supernature sier derfor: Supermat + trening = sant!

 

Vinnere av konkurranse om billetter til Superhelse seminar og boklansering!

Gratulerer så mye Karina Hafnor!! Du har vunnet 2 billetter til årets supermatevent!!
Dere vil få servere en fantastisk lunsj med supermat og raw food, få en spennende goodiebag med Superdamenes nye bok «Supersmoothies – Superhelse på 1 2 3″ Dere kan virkelig glede dere til denne inspirerende eventen. Dette er årets begivenhet innen supermat og helse. Heldagsseminar om Superhelse med Mia Gundersen, Superdamene, David Sandoval, Vibeke Klemetsen og Aleksander Gamme!

Rekordholder og Polfarer Aleksander Gamme kommer til å fortelle om sin erfaring på sydpolen med supermat. Vibeke Klemetsen er konferansier og David Sandoval skal snakke om Supermat kontra vanlige kosttilskudd. Mia Gundersen vil også holde foredrag om sitt liv og hva hun har brukt av Supermat for å få bedre livskvalitet.

Gled dere!!