Chlorella gir høyere antioksidantnivåer

Om du ikke klarer å være så sunn som du skulle ønske, er det kanskje betryggende at forskningen viser at alle monner drar. Et nytt, spennende studie der røykende kvinner og menn fikk 3,6 gram chlorella-alge daglig i 6 uker, viste en betydelig forbedring i blodets antioksidantnivå hos deltakerne. 3,6 gram tilsvarer 18 tabletter Supernature Chlorella.

Røyking utgjør en stor belastning og påfører cellene det vi kaller oksidativt stress. Det er kjent at oksidativt stress virker degenererende, gir tidlig aldring og gjør oss sårbare for sykdom. Studien viser at Supernature Chlorella gir cellene beskyttelse mot oksidativt stress.

Viktige parametere som viser beskyttelse mot oksidativt stress, er blodets nivåer av vitamin C og E, glutation, malondialdehyd, SOD og katalase. I studiet ble disse verdiene målt både før og etter inntak av chlorella. Etter seks uker fant man at Chlorella vulgaris ga en betydelig forbedring i antioksidantaktiviteten i blodet. Det eneste parameteret hvor det ikke ble vist økning i antioksidantaktivteten var vitamin E hos kvinner, mens menn fikk bedrede verdier også her.

Studiet sier selvsagt ikke at man kan beskytte seg mot alle skadevirkningene fra røyking, men at chlorella kan beskytte cellene og forbedre helsen.

Det nytter alltid å spise litt sunnere!

 

Kilde:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23865357

 

Verdens Helseorganisasjon slår alarm om miljøgifter som skader oss!

Aldri har detox vært viktigere! Verdens Helseorganisasjon slår alarm i en ny rapport om hormonforstyrrende og skadelige miljøgifter som påvirker mennesker, særlig små barn. Dette er stoffer forskerne mener forgifter oss litt etter litt og kan gi oss økt risiko for å få kreftformer som brystkreft, testikkelkreft og prostatakreft og sykdommer som diabetes, ADHD og fedme. «Disse stoffene forstyrrer hormonbalansen blant annet ved å etterligne hormonene og kan dermed gjøre folk syke, kjemikaliene til problemer med skjoldbruskkjertelen, avbrutte graviditeter og for tidlig brystutvikling hos unge jenter. – Det kan også skade reproduksjonsevnen ved å redusere sædkvaliteten eller føre til misdannelser i kjønnsorganer» sier Georg Becher, forskningssjef ved Folkehelseinstituttets Avdeling for miljøgifter til VG.

Forskningsrapporten viser at det er svært skadelige stoffer som omgir oss overalt, og som er svært vanskelige å unngå. Plast, hermetikk, elektronikk, hud & hårpleie, sprøytemidler, impregneringsmidler, løsemidler er noen ytterst få eksempler på kilder til alvorlige gifter som tas opp av oss mennesker.

Forskningssjefen sier videre til VG:  «De stoffene skilles raskt ut så konsentrasjonen i kroppen er ikke så høy, men vi er omgitt av dem hele tiden. Vi får i oss lave doser kontinuerlig og dette kan også hormonene reagere på, sier han.
Ifølge rapporten har antall farlige, hormonforstyrrende stoffer, eksplodert rundt oss. Becher mener grunnen er at stadig nye stoffer utvikles, som det tar tid for forskerne å teste gifteffekten på i laboratorieforsøk.

- Jeg vet ikke hvor mange nye stoffer som kommer hver dag fra den kjemiske industrien, men det er enorme tall og vi kan ikke holde tritt»

Det er på tide å ta hodet ut av sanden og se på hvordan omgivelsene våre påvirker oss. Å ta så gode forhåndsregler vi kan er en ting, men vi må også sette krav til myndighetene om at vi ikke aksepterer dette!

Et søkelys er også hvordan vi bruker mat og næringsstoffer i maten til å hjelpe oss å skille ut giftstoffene bedre. Vi hører til det kjedsommelige om ernæringsfysiologer som uttaler seg at «kroppen er selvhelbredende» og «kroppen skiller ut giftstoffene selv». Dette stemmer ikke. De har ikke lest denne relevante forskningen. Kroppen er i utgangspunktet selvhelbredende. Men verden vi lever i eksponerer oss for så mange belastninger at den ikke fungerer slikd en skal. Og hadde det vært tilfelle at kroppen var helt selvhelbredende kunne den ikke blitt forgiftet.

Disse miljøgiftene forgifter oss litt etter litt men fra mange, mange kilder hver dag. Derfor er det viktig å hjelpe kroppen med å velge bort det som belaster kroppen ytterligere og velger alternativer som hjelper kroppen. Alger som chlorella og AFA-algen er forsket på og brukt for å hjelpe på i avgiftning. En daglig, jevnlig og mild hjelp til detox igjennom det du spiser vil kunne være til hjelp for å skille ut noen av disse skadelige stoffene, og stimulere og hjelpe de organene som jobber på høygir for å kvitte seg med giftene.

 Les mer her på bloggen om temaet, og sjekk også ut www.gronnhverdag.no for god informasjon om hvordan å ta grønnere valg i hverdagen.

Kilder:

WHO: State of the science of endocrine disrupting chemicals – 2012An assessment of the state of the science of endocrine disruptors prepared by a group of experts for the United Nations Environment Programme (UNEP) and WHO:
http://www.who.int/ceh/publications/endocrine/en/index.html

 

 http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10100863

Fortsatt tungmetaller i barnemat!

To år etter at en svensk undersøkelse avslørte tungmetaller i barnegrøt og velling, viser en ny undersøkelse at nivået fortsatt er høyt. Barn er spesielt utsatte for de skadelige egenskapene til tungmetaller, og ikke mer enn tre grøtporsjoner viste seg å være tilstrekkelig for å komme over de anbefalte grenseverdiene for tungmetaller. Dette skriver NTB 13.01.13.
Dette er direkte skremmende lesning.
Derfor vil vi i dette innlegget gi dere oppskrift på barnegrøt som er ren, økologisk og stappfull av god næring – og som gir barna dine det beste.

Sara Chacko har utviklet to oppskrifter på grøt som passer for små barn:

Eksempel på supergrøtoppskrift til baby som nettopp begynt med fast føde:

Holle, økologisk hirsegrøt får du kjøpt i helsekostbutikker og den kan du blande med litt Rice Bran, Activated Barley, Lecithin, kokosolje og Amanprana Balance Delight, når den har kjølnet til fingertemperatur. Du kan også mose litt banan i grøten, for smaken sin skyld.

Til 2 dl ferdig grøt tar du:

klype Supernature spirulina

1 ts Supernature Rice Bran

1 ts Supernature Activated Barley

1 ts Amanprana Balance Delight

1/2 ts Supernature Erteprotein

1 ts Amaprana kokosolje

1/4-1/2 økologisk banan

eventuelt litt avokado

Alle ingredienser kjøres i stavmikser, husk at inneholdet ikke må være over 42 grader, bruk gjerne fingeren som temperaturmåler.

 

Supermat grøtoppskrift til babyer som er vant til fast føde og oppover:

1 ss Supernature Erteprotein

1/2 dl kokt naturris, økologisk

2 ss knuste chiafrø, økologiske

1 dl ferdige bløtlagde, små havregryn – økologisk

1/4 ts Supernature Spirulina

1/2 banan, økologisk

1 ss Supernature Rice Bran

1 ss Supernature Activated Barley

1 ss Supernature PremiumLecithin

1 ts Amanprana extra virgin kokosolje

1 ts Amanprana Balance delight

litt kanel

litt eple, økologisk

Juster væskemengden med vann eller havremelk, sånn at grøten ikke blir for tykk.

Tøys om «myteknusing» av økologisk mat i media

I den siste tiden har det vært spekulasjoner i media om at økologisk mat og landbruk ikke er sunt. Mengder av forskning foreligger på feltet, og det er ikke tvil om at mat dyrket etter økologiske prinsipper er mer næringsrik, bedre for miljø og dyr enn industriellt jordbruk. Forskning viser også at ikke-økologisk jordbruk bidrar til at mat vokser for raskt, får ikke tilført det de trenger av vekstgrunnlag for å bli «sitt næringsrike selv». Målinger viser at frukt og grønt har betydelig mindre næringsinnhold nå enn for 50 år siden. Mat som ikke er sprøytet men cocktail av giftige stoffer virker mer logisk for de flest å spise. Eller?

VG slo opp på førstesiden at de knuste mytene om at økologisk jordbruk.

En av professorene i VGs sak – professor Gerd Holmoe-Ottesen – skrev en kommentar i etterkant der hun reagerer på manglende samsvar mellom forsiden og innholdet i saken.

Professoren lurer på om VG har glemt sitt pressetiske ansvar, og sier videre: «Jeg er en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. VG hadde et stort førstesideoppslag 6. november som skulle «knuse mytene» om at økologisk mat er sunnere. (…) Jeg er en av de som ble intervjuet, og en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. En ting er at jeg føler meg og mitt syn på økologisk misbrukt, men sjelden har jeg opplevd et så totalt misforhold mellom forside og innsidetekst. Med den vinklingen VG har anlagt på reportasjen, fremstår jeg som en av myteknuserne, hvilket er langt fra sannheten og innholdet i de utallige foredrag om økologisk mat jeg har holdt rundt om i landet.

I forhold til forringelsen av kvaliteten og næringinnholdet på frukt og grønt viser forskning og målinger dette (via Agropub):

«Soil Association (2001), Worthington (2001), O’Doherty Jensen (2001) har gått gjennom undersøkelser hvor produktkvaliteten i økologisk og ikke-økologisk produksjon sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderer med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter.

Worthington (2001) har gått gjennom 41 sammenliknende undersøkelser, og konkluderer med at det synes som om det er forskjell i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrka vegetabiler. Økologiske produkter inneholdt signifikant mer C-vitamin, Fe, Mg og P, signifikant mindre nitrat enn konvensjonelt dyrka produkter.»

Å spise sunt er å velge ren mat, naturlig dyrket i sin årstid under sine forutsetninger. Dette gjør at maten er renere  – uten helseskadelige kjemikalier, mer næringsrik og uforstyrret. Det fremstår som et logisk valg for alle som tenker over det. Og forskningen støtter dette. Det er opp til oss som forbrukere å velge det vi vil, og kreve rene, økologiske alternativer.

Kilder:

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/332181

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13666

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13855

http://www.organictoday.dk/okologi-bedre-end-konventionelt-landbrug/

http://www.agropub.no/id/2281

 

Smører du deg inn med miljøgifter?

De fleste av oss smører oss, vasker oss og sprayer oss med produkter som inmeholder skadelige miljøgifter.  Disse stoffene finnes i produkter vi bruker hver dag, og som kan virke hormonforstyrrende og skade kroppen vår.

Parabener er konserveringsmidler som ofte tilsettes kosmetikk, såper og kremer, og som kan  virke forstyrrende på hormonsystemet. Disse stoffene er også i plast, leker, klær, rengjøringsmidler, maling og elektronikk.

Svanemerkets magasin Cygnus setter i sitt siste nummer søkelyset på miljøgifter vi får i oss i hverdagen. I en artikkel testet de fire kjente kvinners blod for miljøgifter og fant en hel del. Kvinnene som ble testet er ikke noe utenfor normalen. Artikkelen – som også ble tatt opp i Dagbladet- sier videre at:
«Det mistenkes at hormonforstyrrende  stoffer kan føre til nedsatt fruktbarhet, misdannelser på kjønnsorganer, og  dessuten bryst- og testikkelkreft.
Nyere forskning viser at det kan være en  sammenheng mellom hormonforstyrrende stoffer og en økt forekomst av  atferdsproblemer, allergi, sukkersyke (diabetes) og overvekt.
Ut fra det vi vet i dag, gir de  hormonforstyrrende stoffene liten skade hver for seg, men vi vet lite om hvordan  en slik cocktail av stoffer til sammen påvirker oss.»

Forbrukerrådet lanserte tidligere i år en Hormonsjekk app  som gjør at du med din smartphone kan scanne varene i butikken- for å sørge for å ikke kjøpe kosmetikk og hud og hårpleieprodukter som inneholder disse hormonforstyrrende stoffene:http://www.forbrukerradet.no/forside/presse/pressemeldinger/ny-og-forbedret-hormonsjekk-er-lansert

Det er så og si umulig å unngå disse stoffene helt, men det er fullt mulig å velge bort noen produkter som du vet inneholder skadelige stoffer. Sjekk produktene du bruker og vær en bevisst forbruker – da vil du kunne redusere mengden fra de kildene du faktisk kan kontrollere. Velg produkter som er merket som parabenfri, økologiske, naturlige og rene.

Kilder:

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/

 

 

Mindre soppgifter i økologisk korn!

Dagens Aftenposten melder om at det er stor forekomst av muggsopp gift i mye det vi spiser av kornprodukter, mais og ris.Giften muggsopp etterlater seg har ikke lukt eller smak, og dannes som en forsvarsmekanisme mot enkelte omgivelser. Muggsopp gift er skadelig for oss og kan skade blant annet immunforsvaret, lever og nyrer – samt forårsake kreft. Det Aftenposten ikke sier er at økologisk korn faktisk har dramatisk mindre muggstoffgifter!

Flere typer muggsopp gift gir store helseproblemer hos dyrene som får det igjennom foret. Videre er det funnet kobling mellom økt bruk av sprøytemidler og mineralgjødsling,  med økte forekomster av muggsopp gifter.

Undersøkelser viser at mengden muggsopp og mengden soppgifter er økende i norsk korn, samtidig viser en rapport fra Vetrinærinstituttet at økologisk korn har mindre muggsopp og soppgifter enn «vanlig» korn, og har også bedre næringsinnhold.

Det er mye forskning som gir grunnlag for å anbefale økologisk for å redusere faren for muggsopp gifter – og synes det er merkelig at Aftenposten ikke nevner dette med et ord i sin artikkel.

Vi kan dermed unngå dette i større grad ved å velge økologiske alternativer. Da unngår du også giftstoffer fra sprøytemidler og får et bredere næringsinnhold i det du spiser!

 

Kilder:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/juli-12/mindre-soppgifter-i-okologisk-korn-enn-i.html?id=696663

http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325362

http://www.oikos.no

Aftenposten papirutgave 19/11/2012 – side 14 og 15.

 

 

Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår!

Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet. Det å øke verdiene er galskap, når det man burde gjøre er å legge mer penger i å støtte ren og økologisk matproduksjon som er bra for miljøet.

En professor intervjuet i VG om Mattilsynets forslag sier at det som er en ytterligere skummel dimensjon, er at disse stoffene blir i kroppen og danner nye samvirkninger – den såkalte cocktaileffekten. Den er vanskelig å forske på, men vi vet at den forekommer.

Man skulle tro at det ville være naturlig å ha en «føre var» innstilling for å ikke risikere at folk får i seg mengder skadelige stoffer som blir giftigere sammen, nettopp fordi vi ikke vet hvor skadelig cocktaileffekten kan bli. Men nettopp fordi det er vanskelig å måle og forske på, så virker det som at attityden er å tillate det – fordi det ikke vites hvor ille det blir.

Det man vet er at disse stoffene er giftige- og man vet at de kan danne nye kjemiske kjeder sammen og potensielt bli svært giftige. Dette selv når man vet at enkeltvis er stoffene Mattilsynet vil tillate giftige selv i svært små doser. Disse dosene vil de nå tillate mer av, blant annet av stoffet Glyofosat, som brukes for å tvangsmodne grønnsaker. Dette stoffet er forsket på, og det er funnet sammenheng med fosterskader, kreft og hormonforstyrrelser. I tillegg har forsøk på rotter vist signifkant overdødelighet ved eksponering til Glyosofat.

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tilate mer av i norsk landbruk. Vi sliter allerede med livsstilssykdommer og symptomer av det økende giftige miljøet vi bor i. Det vi burde gjøre er å fokusere på  bevisstgjøringen rundt et rent og bærekraftig miljø, økologisk mat, samt retten til å vite hva maten vår inneholder – og å gi folk muligheten til å spise ren mat med naturlig høye nivå av bredspektret næring. Det begynner å bli så mye kunnskap om sprøytemidler og de alvorlige konsekvensene ved bruken av det, at det virker direkte forhistorisk å i det hele tatt vurdere det.

Vi oppfordrer alle til å ta et aktivt standpunkt til dette, skriv under her for å gå i mot forslaget:

http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3859

 

Maten som motvirker global oppvarming

Hva du putter på tallerkenen kan ha avgjørende betydning for den globale oppvarmingen, og til og med være en viktig del av løsningen på klimakrisen.

Det første vi gjerne tenker på når det gjelder å bidra til å redusere global oppvarming er ting som å fly mindre, slå av lyset og kjøre el-bil. Ikke fullt så vanlig er det å tenke på at kostholdet vårt også kan være av betydning. Mange bryr seg om miljøet og ønsker å gjøre en forskjell. Rådet fra FNs klimapanel er klart. Å spise mindre kjøtt er en av de viktigste personlige valg man kan ta for å motvirke klimaendringene, og oppnå resultater på kort sikt.

Så hvorfor ikke innføre kjøttfri mandag hvis du ikke har gjort det allerede. Eller velge vilt eller økologisk kjøtt neste gang. Kjøttindustrien bidrar nemlig til så mye som en femtedel av alle de globale klimagassutslippene. Dette er mer enn alle tog, fly, biler og båter slipper ut til sammen.

Det er dessuten viktig å velge naturlig mat. Alle ferdigproduktene vi har snakket om i tidligere innlegg gir oss massevis av transfett, fruktosesirup og tilsetningsstoffer og er ikke bra for helsa. I tillegg er det også noe av det verste vi kan spise med tanke på miljøet fordi det krever enormt mye energi å fremstille. Mest på grunn av forbruk av kunstgjødsel som bidrar til enorme klimagassutslipp, men også på grunn av energien som går med i selve prosessen med å fremstille produktene.

Velg økologisk eller vilt er neste råd. Økologisk gårdsdrift kan sees på som en investering for fremtiden. Både fordi det utelater bruk av kunstgjødsel som i seg selv er energikrevende og forurensende, men også fordi det skaper sunt jordsmonn som gjør at vi kan fortsette å dyrke mat i fremtiden. Økologiske gårder avgir også halvparten så mye karbondioksid som konvensjonelle gårder.

I Supernature er alle produktene økologiske såfremt dette er å foretrekke. I noen tilfeller er det bedre med viltvoksende råvarer, og da velges det. Mange av de næringsstoffene vi finner i kjøtt finner vi også i andre kilder, og da har supermat veldig mye å by på. Bare tenk på selen fra kamut, jern fra gojibær og proteiner fra råkakao. Et annet viktig poeng i klimadebatten er omega 3 tilskudd. Mange fiskearter er truet av utrydning, derfor er det viktig å finne andre kilder til omega 3. Da er perilla en super kilde.

Kilder:

http://www.ipcc.ch/

http://www.guardian.co.uk/environment/2010/jun/02/un-report-meat-free-diet

http://www.fao.org/news/story/en/item/35571/icode/

Stearinlys avgir sot som en dieselmotor

Viste du at tradisjonelle stearinlys avgir samme sot som en dieselmotor?

De fleste stearinlys på markedet er laget av parafinvoks. Prosessen med å lage parafinvoks starter på bunnen av et oljefat. Etter at petroleum blir gjort om til diesel, bensin, motorolje, parafin og andre drivstoffer, vil forbrukerne bli gitt resten av avfallet som ikke industrien vil ha. Så hvilke lys er sikre? Vi gir deg alternativene.

 

Industriavfallet blir behandlet med industrielle blekemidler og noen andre ingredienser og resultatet blir det vi brenner inne i våre hjem som stearinlys.
Den svarte soten som av og til ser på kanten av stearinlyset, på veggene eller i taket, består faktisk av de samme giftstoffene som avgis av en dieselmotor. Bare at disse blir pustet inn i lungene innendørs. Parafinvoks avgir 11 kjente giftstoffer når det brenner. Inkludert toluen, benzen og formaldehyd som er kjente kreftfremkallende stoffer.

En studie gjort av forskere ved universitetet i Michigan fant ut at stearinlys faktisk avgir utslipp som overstiger standarden for utendørs luftkvalitet, satt av United States Environmental Protection Agency, som er den føderale etaten for ansvar for miljøvern.

Med tanke på at standarden for utendørs luftkvalitet blir oversteget, kan man lure på hvor stor konsekvensen da blir for inneklimaet. Det indikerer uansett at brenning av parafinbaserte stearinlys er en kraftig bidragsyter til innendørs luftforurensning i våre egne hjem.

Selv de som ofte lager ”naturlige” vokslys kan bruke en rekke tilsetningsstoffer som er usunne å brenne. Dette kan være kjemiske ”duft” forsterkere, stoffer som forbedrer teksturen til lyset, UV hemmere og stabilisatorer. De kan virke ganske flotte og spennende, men er da i praksis dessverre giftige stoffer.

Men hvilke alternativer kan man velge da?

Heldigvis finnes det omtenksomme produsenter med tanke for miljøet og omgivelsene, som har nok innsikt og kompetanse til å produsere gode alternativer. Et av alternativene får du fra Pure Light som leverer lys laget av kokosvoks med rene essensielle oljer og med en veke av god bomull.

 

I disse finnes det ingen petroleumsprodukter, ingen syntetiske stoffer eller kjemiske fargestoffer, ingen bly-veker og ingen kreftfremkallende effekter.

Pure Light kokoslys er rene enkle produkter laget med integritet og ærlighet  fordi det er også mulig. I tillegg er utvalget stort og duftene mange og varierte. For det er bra at vi kan tenne et glødende sunt lys laget av økologisk kokos som fremmer en sunn livsstil, en grønnere jord og baner vei mot en lysere fremtid.

Du kan se utvalget hos Supernature i butikkene i Oslo og på nettbutikken.

 

 

Forskning og linker:

http://www.angelfire.com/planet/soy/paraffin-dangers.html

http://www.usatoday.com/news/health/2001-06-14-epa-candles.htm

http://cfpub.epa.gov/si/si_public_record_report.cfm?dirEntryId=20899

 

 

48% av frukt og grønt inneholder farlige giftstoffer!

Mattilsynets egen rapport viser giftrester i 48% av frukt, grønt og kornprodukter. Mattilsynet mener det er helt ufarlig at det finnes visse nivåer av gift i maten vår selv om noen av disse giftstoffene kan skade nervesystemet, hjernen og forstyrre hormoner. Hvor trygt er det å stole på myndighetene i denne saken? Mattilsynet mener at plantevernmidlene holder seg innenfor grenseverdiene som er satt i Norge men nevner ikke at disse grensene faktisk har økt betraktelig. Det ble nylig tillatt med dobbelt så mye giftstoffer i jordbær! Flere anerkjente forskere slår alarm. Myndighetene ser dessverre kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten». Viktigheten av et daglig inntak av utrensende supermat blir bare tydeligere!

Flere anerkjente forskere er helt uenig med Mattilsynet om at dagens nivåer av plantevernmidler er trygge. Professor Philipe Grandjean ved Syddansk Universitet og Harvard School of Public Health sier til VG at funnene er alarmerende!

«Atskillige undersøkelser viser at når kroppen utsettes for plantevernmidler – særlig fostre – er det ødeleggende for flere kroppsfunksjoner. Det som bekymrer meg mest er hvordan hjernen og både menn og kvinners forplantningsorganer er meget sensitive for disse stoffene»

En kan spørre seg hva som skjer på langt sikt. Hvor sunt spiser man egentlig når man velger mye frukt og grønnsaker. Rester av plantevernmidler er noe vi får i oss hver dag hele livet. Grenseverdiene for plantevernmidler øker og vi får stadig større rester av giftstoffer i maten. Det ble nylig tillatt med dobbelt så mye giftstoffer i jordbær! Det er klart at det vil ha en negativ effekt i kroppen vår. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har tidligere uttalt at det finnes alt for lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler.

Myndighetene ser dessverre kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere plantevernmidler. Rapporten fra Mattilsynet viser at det er funnet rester av 122 ulike sprøytestoffer i maten vår.  Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Hvert enkelt av disse kjemikaliene kan ansees som et eget individ som det er helt umulig å forutse effekten av.  Dansk forskning fra Miljøstyrelsen slo nylig alarm om at cocktaileffekten av soppdrepende midler kan føre til for tidlig pubertet og fedme. Det er også ett paradoks at det er funnet mindre soppgifter i økologisk korn enn i konvensjonelt korn, tross bruk av sprøytemidler som skal hemme nettopp dette. Forskning viser også at barn av bønder og gartnere som har vært i kontakt med sprøytemidler under svangerskap og barndom lettere får hormonelle problemer, og problemer med forplantningsorganene. Det burde kanskje si seg selv at midler som brukes for å drepe uønskede dyr også vil ha en negativ effekt på mennesker selv om vi er større enn små insekter.

Det er åpenbare og klare helsegevinster ved å velge økologisk, og i tillegg spise mest mulig levende mat som supermat og rawfood. Det er også nødvendig å avlaste kroppen med regelmessige Detox. Den grønne supermaten virker rensende, avgifter vev og organer i dybden, på en naturlig måte som ikke virker belastende. Ved daglig inntak av utrensende supermat som AFA-alge, Chlorella og Greens vil kroppen lettere kunne tåle de store miljøbelastningene. Alger som AFA-algen og Chlorella er særlig kjent for å binde seg til tungmetaller og giftstoffer, og regnes som noen av naturens mest effektive måte å rense ut giftstoffer på. Forskning viser også at tilskudd av Chlorella kan begrense overføring av dioxiner til morsmelk.  Supermat som alger og greens er den perfekte kombinasjonen for avgiftning og detox av kroppen, og kan gi store helsegevinster! Med dagens nivå av luft- og miljøforurensning, kombinert med næringsfattig mat, er alger og greens et must for alle!

http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00080/Rapport__Rester_av_p_80927a.pdf

http://gronnhverdag.no/nor/Aktuelt/Naa-faar-vi-mer-gift-i-maten

http://www.oikos.no/newsread/ReadImage.aspx?DOCID=2209&QUALITY=10

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/juli-12/mindre-soppgifter-i-okologisk-korn-enn-i.html?id=696663

http://www.mst.dk/Virksomhed_og_myndighed/Bekaempelsesmidler/Nyheder+bekaempelsesmidler/kombination_kan_vare_hormonforstyrrende.htm

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13531