ACTIVATED BARLEY OG BLODSUKKER
Supernature Activated Barley™ (aktivert bygg) er laget etter en 2000 år gammel oppskrift fra den greske og romerske antikke kulturen. Det sies at soldatene brukte denne type mat for å mestre lange marsjer. Activated Barley er i dag mye brukt i forbindelse med mellommåltid, eller før trening, siden det er kjent for å gi langvarig energi. Forskning har vist positive effekter ved betaglukanens deltakelse i regulering av insulinfølsomheten. Bygg inneholder mer betaglukan enn noen annen kornsort.
Nedsatt insulinfølsomhet er i dag utbredt i befolkningen, og en antar at opp i mot 80% av de som er overvektige har det som omtales som insulinresistens. Betaglukaner kan motvirke dette. Fibre fra betaglukaner danner en gelé, som binder til seg vann, og på denne måten forsinker opptaket av karbohydrater fra tarmen. Dette gjør at blodsukkeret ikke stiger så fort, og at man ikke trenger en kraftig insulinrespons for å holde stabilt blodsukker.
Insulin stimulerer fettlagring i kroppen og hemmer fettforbrenning. Høye insulinnivåer kan blant annet også stimulere til produksjon av kolesterol, gi økt blodtrykk, økt produksjon av urinsyre, og har en rekke andre helsenedsettende egenskaper.
Med insulinresistens menes det at insulinet «virker dårligere», kroppens celler har blitt «motstandsdyktige» mot insulinvirkningen. Dette resulterer i at kroppen stadig må øke produksjonen og doseringen av insulin. De stadig høyere dosene som spres i kroppen gjør at cellenes respons reduseres ytterligere. Altså en ond sirkel. Insulinresistens er blant de viktigste forløpere for utvikling diabetes type 2 på sikt .
Forskning har bekreftet de gunstige effektene på blodsukkeret av betaglucan fra bygg og hevder at dosering av betaglukan i form av mat både gir god metthetsfølelse og deltar i regulering av glukosenivået i blodet hos pasienter med diabetes 2.
Her får du en oppskrift med Activated Barley. Denne passer ypperlig før trening, eller som mellommåltid:
Green Light
2 dl eplejuice
1 dl vann
1 ts Supernature Spirulina
2 ss Aktivated Barley
1 ss Supernature Lecithin
1 ss Supernature erteprotein
2 ss Aman Prana Extra Virgin filtrert kokosolje
1 dl frosne grønne erter
1 ts kanel
1/2 eple
1/2 banan
Oppskriften er hentet fra boken «Supersmothies på 1-2-3″
Kilder:
1. Mohiuddin, Safia Fatima. An Inside View of Barley Beta Glucan. www.Diabeteshealt.com. [Internett] 2 Feb 2012. [Sitert: 08 01 2013.] http://www.diabeteshealth.com/read/2012/02/05/7439/an-inside-view-of-barley-beta-glucan–/.
Casiraghi, M C, Garsetti, M og Brighenti, F. Post-prandial responses to cereal products enriched with barley beta-glucan. Human Nutrition Unit, Department of Food Science & Microbiology. s.l. : Journal of the American College of Nutrition, 2006. ss. 313-320, Journal.
50% av nordmenn er overvektige og sitter stille i over 60% av tiden
Mer enn halvparten av nordmenn har en kroppsmasseindeks som tilsvarer overvekt. Vi beveger oss svært lite og bare 20% følger Statens råd om fysisk aktivitet. Dette viser en stor studie sier Forskning.no. Det virker som vi nordmenn tror det står bedre til en det faktisk gjør. Dette er et svært seriøst problem. Vi er nå like inaktive og overvektige som amerikanerene viser studien.
Doktorgradsstipendiat Bjørge Herman Hansen har tatt doktorgrad som en del av en stor studie som har kartlagt aktivitetsnivået til den norske befolkning mellom 20 og 85 år. Funnene er deprimerende lesning. Den norske folket liker gjerne å se på seg selv som aktive og sunne, men når fakta legges på bordet ser vi at det motsatte er tilfellet.
Så mange som 80% av nordmenn har ikke et tilstrekkelig aktivitetsnivå. Dette kombinert med overvekt gjør at det er en enorm gruppe av befolkningen som risikerer å utvikle alvorlige livsstilssykdommer som hjerte-kar sykdommer og diabetes.
Staten anbefaler 30 minutter fysisk aktivitet daglig og at kontinuitet av den fysiske aktiviteten også er avgjørende for helsen. Vi jobber mindre med fysisk arbeid enn før, og kostholdet er også svært endret de siste 50 årene. Vi har like store behov for fysisk aktivitet, vi gjør det bare ikke så ofte.
Å trene er enormt viktig faktor for god helse, og det er bra at det forskes på dette for å knuse illusjonene om at vi er så sunne og spreke i Norge. Så er det å akseptere at trening må være en del av livet ditt jevnlig fra dag til dag – om du ønsker å ha god helse. I tillegg til et rent, næringsrikt kosthold.
Kilder:
http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347737
Industrimaten gjør oss tykke – og underernærte
Den moderne måten å produsere, behandle og distribuere mat på gjør oss tykke og underernærte. Vi har byttet ut de tradisjonelle måltidene med hovedvekt på ferske grønnsaker og råvarer, med de «industrielle måltidene» med masse sukker og fett. Dette gir oss kalorier i lange baner, men nesten ingen vitaminer og mineraler. I følge Verdens helseorganisasjon, WHO kunne så mange som 2,7 millioner menneskeliv årlig vært reddet ved tilstrekkelig inntak av frukt og grønt.
Det såkalte moderne matsystemet har ført oss vekk fra lokale, varierte og sesongbaserte dietter, og over mot et kosthold som består av mye ferdigmat. Denne ferdigmaten er igjen basert på et snevert utvalg basisvarer som soya, mais, ris og hvete, i tillegg til sukker, fett og salt. I tillegg inneholder ferdigmaten ofte en lang liste kjemiske tilsetningssstoffer for at produktet skal holde seg lenge i butikkhyllene, og for at det i det hele tatt skal smake noe. En annen effekt av dagens matsystem er at det har fjernet oss fra de opprinnelige råvarene. noe som gjør at mange har mistet kontakten med naturlig mat og matlaging. Resultatet er at vi spiser oss til overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Vi har lenge visst at frukt og grønt er bra for oss, men vet vi hvor bra? Og vet vi hvor dårlig ferdigmaten kan være? En viktig ting å tenke på er at frukt er den matvaregruppen som inneholder mest vitaminer per kalori, og grønnsaker gir oss flest mineraler per kalori. Fettet og sukkeret vi kjøper i form av for eksempel et glass ferdig pastasaus (som kan inneholde 8% sukker i den «sunne» varianten) gir oss ingen av disse næringsstoffene. Til gjengjeld inneholder de skjulte kjemikalier som blant annet kan føre til hyperaktivitet og allergi. Lager du din egne variant med ferske råvarer, som for øvrig ikke tar lang tid, slipper du både sukker, smaksforsterkere og fargestoffer. Derimot får du rikelig med både vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Så hvor mye frukt og grønt er nok? Svaret er vel at det aldri kan bli for mye. Ved å spise minimum 400g frukt og grønnsaker per dag, utenom poteter og knoller, kan du forebygge hjertesykdom, kreft, diabetes og fedme. Ved å spise supermat av god kvalitet kan du høyne næringsverdien i kostholdet ditt og i tillegg forebygge mangler av viktige vitaminer og mineraler.
Ved å ta tilbake kontrollen over hva som havner oppi grytene på ditt eget kjøkken, kan du gjøre frukt og grønt til hovedingrediensene i ethvert måltid. Et annet viktig poeng ved å lage mat selv er at du reduserer utslippet av klimagasser og dermed gir et viktig bidrag til miljøet i samme slengen.
Hvis du trenger litt inspirasjon og tips til hvordan du kan øke inntaket av vitaminer og mineraler gjennom maten, anbefaler vi å ta frem igjen boka «SuperMat» av Trine og Sara.
Kilder:
http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/fruit_vegetables_report.pdf
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673607613063
Bok: Anna Lappe, Diet for a Hot Planet, The climate crisis at the end of your fork and what you can do about it, Bloomsbury 2010
Dagbladet advarer mot brusdrikking; ny forskning!
Vi skriver om det støtt og stadig, fordi det kommer hele tiden nye forskningsrapporter som kobler brusdrikking med overvekt, diabetes, hjerteproblemer, muskelsvinn og mange flere alvorlige helseproblemer. Dagbladet skriver på forsiden i dag: «Derfor er brus farlig: Forskere advarer: fedme, diabetes, depresjon, muskelsvinn»
De forsket på en gruppe friske og sunne mennesker som fikk visse mengder sukkerholdige brussorter daglig i en periode. De kom frem til blant annet at på tross av god allmenn helsetilstand før forsøket så fikk deltakerene ineffektiv forbrenning og treg metabolisme. Kroppene deres ble dårligere til å takle blodsukkerendringer og til å forbrenne fett. Dette skjedde i løpet av svært kort tid! Så grip etter vannflasken når du er tørst! Følg linken under for å lese mer om forskingen.
Forskningen de henviser til er tilgjengelig her: http://www.springerlink.com/content/5453681354370293/?MUD=MP
Spennende forskning om mulig årsak til overvekt
Er du overvektig kan du faktisk påvirke vekten din ved å endre bakteriefloraen i magen. Omfattende studier fra blant annet Washington University School of Medicine viser at overvektige og normalvektige mennesker har forskjellig type tarmbakterier. Det betyr at du kan gjøre mye for vekten ved å inkludere supermat og probiotiske produkter. Dietten din forklarer hele 57% av bakterievariasjonene i magen. En god tarmhelse og et sunt kosthold er derfor helt grunnleggende for en sunn og slank kropp.
Når man ser på tarmen inneholder den over en kilo bakterier. Disse er viktige både for fordøyelsen, velvære og god helse. Oppstår det ubalanser – såkalt tarmdysbiose – kan en økt andel av sopp, parasitter og ugunstige bakterier føre til helseplager. Tarmdysbiose kan oppstå etter antibiotikabehandlinger, på grunn av miljøforandringer som endret livsbetingelser for mikrobene, som feks endret PH, endret eller feil kost, miljøgifter eller andre ting. Mange plages med et tarmsystem som ikke fungerer optimalt og symptomene kan være mange. Alt fra oppblåst mage til nedsatt allmenntilstand med lav energi og muskel- og leddsmerter. Bakteriekulturen i mage og tarm viser seg å spille en stor rolle i forhold til livsstilssykdommer som betennelsestilstander, insulin sensitivitet osv. og forskere ser nå på flere årsaker.
Det er selvfølgelig flere mekanismer som spiller inn. Hva du spiser påvirker tarmbakteriene dine men tarmbakteriene påvirker også hva du ønsker å spise, enkelt sagt har du mye candida vil disse fortelle deg at du må ha sukker. Dietten forklarer 57% av bakterievariasjonene i magen mens den genetiske bakgrunnen forklarer 12%. Fra fødsel arver man sine tarmbakterier fra mor via fødselskanal, og amming, men også de nærmeste familiemedlemmers mikroorganismer spiller en stor rolle. Dette kan kanskje forklare hvorfor overvekt går i arv. Ny forskning fra Boston Children’s Hospital i Massachusetts viser at barn som er født med keisersnitt har dobbel så stor risiko for å bli overvektig nettopp pga tarmbakteriene, eller mangel på overføring av tarmbakterier fra mor.
Studier på dyr viser at Probiotiske produkter som inneholder Lactobacillus og Bifidobacterium kan regulere kroppsvekten og promotere vektnedgang. Studier viser også at dyr som er behandlet med antibiotika lagrer fett. Dette er meget gode nyheter! Det betyr at du kan selv ta ansvar for egen helse ved å inkludere mer supermat og probiotiske produkter som stimulerer immunforsvaret og regulerer bakteriefloraen. God helse starter helt klart i magen!
Forskningslinker:
http://www.bbc.co.uk/news/health-18173273
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3270440/?tool=pubmed
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18326589
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20844065
http://www.pnas.org/content/102/31/11070.long
Diabesity – den nye folkesykdommen?
«Diabesity» – er et nytt begrep lansert i USA av Dr. Mark Hyman som dessverre begynner å bli veldig aktuelt her i Norge
«Diabesity» er en fellesbetegnelse for hele spekteret av livsstils-ubalanser, fra mild insulinresistens til full-skala diabetes med alle de problemene disse bringer med seg. I følge Dr. Hyman er «Diabesity» med alle dets komplikasjoner (blant annet høy vekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol i tillegg til blodsukkerubalanser) et resultat av problemer med diett, livsstil og miljøgifter som påvirker vår genetikk.
For 40 år siden ble fettet den store kollektive synderen for alle våre helseproblemer, og matprodusentene (de som raffinerer maten) tok fettet ut av maten, men med fettet, forsvant også den gode smaken. Løsningen ble derfor å tilsette mer sukker.
Vi har tidligere skrevet om sukker, og hvordan hvitt sukker både er avhengighetsskapende, kan gjøre deg dummere og fungerer som bensin for sultne kreftsvulster. Sukkerets «walk of shame» bare fortsetter og fortsetter. Selv om The Sugar Association i USA febrilsk prøver å renvaske sitt hvite gull, har forskning helt siden 50-tallet vist at sukker ikke er bra for hos.
Når kroppen får i seg mer sukker får blodsukkeret et plutselig oppsving, som stimulerer til økt insulinproduksjon for å få blodsukkernivået ned på normalt nivå. Når insulin binder seg til en celle, stimuleres den til å ta opp sukkeret og lagre det. Blodsukker (glukose) er energi, men når cellene får mer energi enn de forbruker blir det omdannet til fett som lagres på mer eller mindre flatterende steder på kroppen. Et svingende blodsukker, med et tilsvarende høyt insulinnivå fører til at vi lagrer mer og mer fett på kroppen. Samtidig blir cellene våre mindre følsomme for insulinet, man begynner med lett insulinresistens som utvikler seg til diabetes type to dersom man ikke tar signalene på alvor.
Er man overvektig, forsterkes insulinets negative effekter, blant annet kan betennelsestilstander i kroppen øke. Insulin fører også til dårligere sirkulasjon i de små blodårene i bein, hender og i øynene. Derfor har de med diabetes ofte sår som aldri gror, og de kan utvikle flekkvis blindhet fordi vevet i netthinnen rett og slett dør av mangel på oksygen og næring. Men det er ikke bare overvektige som rammes. Vi har tidligere skrevet om «Skinny fat people» mennesker som tilsynelatende er sunne og slanke men som lagrer fett inne i magen, rundt blodårer og i organene. Statistikken viser nå at hele 40% av normalvektige er utsatt for de samme livsstilsykdommene som overvektige og man kan ikke lenger si at det er overvekten som skaper høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdommer osv.
En av de beste metodene til å bekjempe Diabesity og insulinresistens, er å få kroppens kjemi i balanse gjennom kosthold og trening. Et kosthold som gir et stabilt blodsukker, og som virker balanserende på kroppens kjemi er løsningen på alle helseproblemer knyttet til prediabetes, insulinresistens, diabetes type 2 og «Diabesity». Supermat er et naturlig valg som sørger for at kroppen får tilført hele spekteret av ren, livsnødvendig næring, alle essensielle næringsstoffer og bidrar til at kroppen holder seg i kjemisk balanse. Supermaten gir samtidig en helt nødvendig og naturlig rens og utskillelse av avfallsstoffer.
http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/diabetes-type-2/insulinresistens-11033.html
http://www.takebackourhealth.org/
http://www.thelancet.com/themed-diabetes-2012
http://themedicalbiochemistrypage.org/insulin.php
Finn din perfekte sommermage
Føler du deg oppblåst, sliten og tung? Da kan det være en god ide å gjennomføre et tarmrensprogram. En tarmrens kan rense ut gammelt slagg og belegg fra tarmene, avgifte hele kroppen, forbedre næringsopptaket, motvirke trøtthet, redusere tarmproblemer og gi et større velbehag og renhet i hele kroppen. I tillegg virker kuren vektregulerende. Den mest gunstige tiden for en tarmrens er nå når det blir varmere i luften og kroppen har naturlig mindre behov for tungt fordøyelig mat. På denne tiden er det lettere å gjennomføre en faste, og motivasjonen før sommeren er ofte å gå ned i vekt og endre kostholdet. En sunn fordøyelse og en velfungerende tarm er helt grunnleggende for en god helse. En god tarmflora støtter også immunforsvaret, hele 70% av kroppens immunforsvar sitter i tamen,
De fleste mennesker i dag lider av forstoppelse enten de vet det eller ikke. Dette er så vanlig at nesten ingen opplever dette som unaturlig. Kostholdet i dagen samfunn gjør at vi spiser vi mye syreholdig mat som virker slimdannende. Over tid danner dette slimet et tykt belegg på tarmveggene som hindrer et godt opptak av næring og gjør at hele fordøyelsesprosessen går langsomere. Ikke slimdannende mat beveger seg raskt igjennom tarmen, og er mindre kompakt fordi den inneholder mer veske og ikke blir klebrig. En slimfri tarm ville ha hatt «tømming» 2-3 ganger daglig. En slimete avføring karakteriseres av at avføringen er klumper som er presset sammen, er klebrig og det er anstrengende å få det ut av kroppen. En god tarmrens renser ikke bare tarmen, men også hele fordøyelsesystemet og påvirker også næringsopptaket og lymfene. En skitten tarm kan ha så mye belegg at det blir bare en smal kanal igjen. Selve tarmen kan bli mer og mer deformert av dette belegget, og man kan kan få smerter og ubehag, dette kan også føre til brokk som er en tilstand der deler av fordøyelseskanalen forlater sin normale plass.
Mennesker med dårlig næringsopptak forsøker ofte å hjelpe til med å tilføre seg selv konsentrerte proteiner, vitaminer og enzymer. Bedringen blir ofte kortvarig, fordi de fleste proteiner er veldig slimdannende (eneste unntaket er supermat som feks Spirulina) og dette reduserer igjen næringsopptaket, og man må hele tiden øke dosen for å få mer næring. Dette blir en ond sirkel. Næringsopptaket økes best ved å gjennomføre en tarmrens og gå over til et mer optimalt kosthold.
Tarmen påvirker hele kroppen og selv om mange kanskje vil synes det er ekkelt å tenke på, så er tarmene et sted der foråtnelse pågår. Fra denne prosessen kommer det gifter som går ut i blodomløpet og som påvirker hver celle i kroppen. Disse giftene kan skape selvforgifning som kan være en grunnleggende årsak til svært mange sykdommer. Mengden av forråtnelse avhenger av hvor lenge maten er i kroppen, hvor effektiv vår fordøyelse er og hvilken mat vi har spist. Mat som har stagnert i fordøyelsessystemet er vanskelig å fjerne. I løpet av en tarmrens kan transporttiden for mat gå fra 100 timer til 24 timer igjennom fordøyelsessystemet. For å forstå hvorfor mat i kroppen råtner, kan man tenke seg hvordan mat som blir liggende i 37 graders varme vil oppføre seg. Kjøtt, fisk, egg og pasteuriserte melkeprodukter er veldig slimdannende. Det optimale ville vært at disse matvarene gikk igjennom kroppen fort, men istedet går de igjennom veldig langsomt da de danner slim. Derfor blir forråtnelsesprosessen mange ganger større enn for frukt og grønnsaker som ikke råtner så fort i 37 grader. Få spiser en diett som er helt slimfri, og selv de som gjør det trenger ofte å rense tarmene sine. Det er også en nær forbindelse mellom kroppslukt, fotlukt, dårlig ånde og forråtnelse i tarmen. En tarmrens og en god diett kan rette opp dette.
Tarmfloraen består av to grupper tarmbakterier. De første er forråtnelsesbakterier og de andre er de «vennlige» bakteriene. De siste produserer melkesyre, eddiksyre, fordøyelsesenzymer og vitaminer. De sistnevnte er også kjent som laktobakterier og er også kjent som acidophilus og bifidus. Disse finnes i store mengder i gress og i de fleste grønnsaker og kornsorter. Disse produserer fordøyelsesenzymer og forbedrer fordøyelsen og holder foråtnelsesbakteriene i sjakk. Forråtnelsesbakteriene er de som avgir illeluktende gasser. Dersom denne gassen ikke kommer ut kan det bli absorbert av blodet og kan forårsake hodepine og ubehageligheter. En frisk tarm skal bestå av 85% laktobakterier og 15% forråtnelsesbakterier, men i vårt moderne samfunn er det oftest motsatt. Luftdannelser kommer ofte av for lite laktobakterier, og mange spiser ofte derfor yoghurt, kefir, acidophitlus osv. Dette gir desverre ofte bare en kortvarig forbedring, og det beste er å utføre en tarmrens og gå over til et godt kosthold, og da vil dette bli normalisert. En godt balansert tarmflora kan også avhjelpe jernmangel, tretthet og mangel på B vitaminer.
Vi anbefaler Dr Grays tarmrensprogram. Dette programmet er sammensatt av lymferensende, antislimdannende og blodrensende urter, og urter som løser opp belegget i tarmene og som hjelper tarmene å tømme seg oftere. Urtene rengjør, renser, bryter ned og spyler bort stivnede rester. Under en tarmrens kan man derfor oppleve Detox symptomer. Dette trenger ikke å være særlig merkbart, men når belegget løsner og kommer i bevegelse er det jo naturlig at visse reaksjoner oppstår. Dette programet er godt sammensatt og tilbyr flere trinn der man kan regulere intensiteten og redusere reaksjoner. Maten man spiser har jo også mye å si. Derfor er et godt kosthold også viktig under tarmrensen. Programmet vil ta 2-4 måneder og gir en svært grundig rens.
Dr. Grays program består av 3 deler:
- Intestional Cleansing Formula tabletter som du tar 1 – 4 ganger pr. dag
- Intestional Bulking Agent II, Special Formula Bulking Agent eller Intestional Bulking Agent III som du tar 1 – 4 ganger pr. dag. Pulver blander du i vann.
- 4-5 minutter hudbørsting av kroppen mot mageregionen en gang pr. dag.
For de som ønsker å vite mer om tarmhelse, kan boken «Håndbok for tarmhelse» av Robert Gray anbefales.
FAT2FIT er komplett: 90 dager – ned 16,1 kg fett og opp 2,7 kg muskler
Siste dag i 90 dagers utfordringen i From Fat2Fit viser at John Roger har gått ned totalt 16,1 kg fett og 2,7 kg muskler! Forskjellen er slående på bildene under!
Fat2Fit programmet fortsetter frem til over juni og der er målet å komme under 10%kroppfett. Vi vil derfor poste oppdateringer av og til så følg meg og still gjerne spørsmål her på bloggen og på fat2fit@super-nature.no
Dag 90: Dag 1
Her oppsummerer John og John Roger Fat2Fit programmet og hvordan det har vært:
Ukens spørsmål er også litt oppsummert i henhold til mange forespørsler i forhold til stor overvekt – og hva som ligger bak From Fat2Fit programmet og hvordan du kan gjennomføre det for deg selv:
Halvveis i From Fat2Fit – 10 kg fett ned på 6 uker!
Nå er vi kommet halvveis i From Fat2Fit programmet og John Roger har gått ned ytterligere 1,9 kg fett i uka som var. Det betyr hele 10 kg fett ned på 6 uker! Han har også gått opp 2,4 kg muskelmasse i samme periode! Se før og etter bilder under. Vi har satt sammen bildene fra dag 1 og fra nå 6 uker senere. Her ser man tydelige forskjeller!
Uke 1 i From Fat2Fit Uke 6
Her forteller From Fat2Fit teamet om denne uken. Tema som har kommet frem er blant annet de følelsesmessige utfordringene som kommer opp når man mister fett man har «spist på seg» igjennom blant annet å bedøve følelser. Vektnedgang handler også mye om hvordan man har det mentalt!
Ukens produkt; viktigheten av gode fettsyrer. Visste du at for å forbrenne fett, må du få i deg fett? I de aller fleste kjemiske prosesser i kroppen er fett nødvendig. Kvaliteten på fettet er også ekstremt viktig. En nøkkel til å se ung ut lenge er nettopp riktig fett! Se videoen for mer kunnskap:
Ukas spørsmål handler om blant annet tilskudd ved trening, hva vi synes om Light produkter, og du får tips om hvordan å øke forbrenningen:
Husk å sende inn spørsmål til oss på fat2fit@super-nature.no eller direkte på bloggen!
Ny studie viser sammenheng mellom miljøgifter hos mor i svangerskap og overvekt hos barn
En dansk studie som Folkehelseinstituttet har deltatt i viste at mengden av miljøgiften perfluoroktylsyre (PFOA) som mor hadde i blodet under svangerskapet, ga økt risiko for overvekt hos hennes døtre ved 20 års alder. Ved høye verdier av PFOA under svangerskapet viste studien at sjansen for at døtrene deres ble overvektige ble tredoblet!
Folkehelseinstituttet melder videre om at det er en sterk økning i antall overvekt hos barn og voksne i Norge og i resten av den vestlige verden. Det legges frem en mistanke om at kosthold og fysisk aktivitet ikke alene kan forklare denne store vektøkningen. Forskere har framsatt hypoteser om at økende forekomst av hormon¬forstyrrende stoffer i miljøet kan være en mulig medvirkende faktor. Forhøyde nivåer av insulin og leptin – som har sammenheng med overvekt – ble også funnet i døtre hvis mødre hadde høye nivåer PFOA. Studier har vist at maten er den største kilden for de fleste av oss, men at miljøgifter kan være en bidragende faktor til å påvirke overvekt.
PFOA er forbindelser som brukes eller har blitt brukt i en rekke forbruksprodukter og industrielle prosesser som i impregnering, tekstiler, tepper og brannslukings skum. Men hva betyr det for oss? Vi leser videre hos Folkehelseinstituttet:
«- Det er foreløpig for tidlig å si noe om hva dette kan bety for oss. Studien peker på at det kan være forhold, f.eks miljøgifteksponeringen, som i tillegg til kosthold og fysisk aktivitet betyr noe for overvektsepidemien vi observerer rundt om i verden i dag. Men dette gjenstår å få bekreftet gjennom tilsvarende studier, sier forsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet. – Nivåene av PFOA og andre PFC i Norge var på slutten av 1980 tallet helt tilsvarende som i denne danske studien, hvilket gjør funnene relevante også i Norge. Samtidig er det viktig å påpeke at nivåene av flere av disse miljøgiftene i blodet til norske kvinner har sunket betraktelig siden rundt år 2000. Det er likevel viktig å nevne at dette ikke gjelder alle stoffene og at man generelt bør prøve å begrense vår eksponering for tungt nedbrytbare stoffer, for å redusere risikoen for negative helseeffekter, mener Småstuen Haug.»
Supermat som renser ut og hindrer opptak av miljøgifter
Det er vist i flere studier at chlorella sørger for lavere opptak av en type miljøgifter klassifisert som dioxiner. Dette er en stor gruppe giftstoffer, som det finnes mye av i miljøet rundt oss. En svært spennende studie fra Japan viste blant annet at mødre som tok chlorella hadde en signifikant lavere andel dioxiner i morsmelka, enn de som ikke tok tilskudd. Om det samme gjelder for PFOA var ikke med i studien.
Med det som har kommet fram i studiet som ble lagt frem av Folkehelseinstituttet, er det ingen tvil om at mer forskning på naturlige substanser som kan beskytte oss mot alle de nye miljøgiftene er helt essensielt. Vi håper det kommer flere studier som dette!
Kilder/om studiene
I 1988-1989 ble rundt 1000 gravide i Århus, Danmark rekruttert til en studie der det blant annet ble samlet og frosset ned en blodprøve av kvinnene i uke 30 av svangerskapet. I 2008-2009 ble barna fra disse svangerskapene kontaktet og spurt om de ønsket å delta i en oppfølgingsstudie, hvor blant annet kroppsmasseindeks og livviddemål skulle registreres.
Omtrent 650 av barna samtykket i å delta. Medarbeidere ved Folkehelseinstituttet analyserte mengden av en rekke ulike PFC i mødrenes blod.
Referanse: Halldorsson TI, Rytter D, Haug LS, Bech BH, Danielsen I, Becher G, Henriksen TB, Olsen SF. Prenatal Exposure to Perfluorooctanoate and Risk of Overweight at 20 Years of Age: A prospective cohort study. Environmental Health Perspectives. DOI: dx.doi.org/10.1289/ehp.1104034.
Nakano S, Takekoshi H, Nakano M.
J Med Food. 2007 Mar;10(1):134-42.
Nakano S, Noguchi T, Takekoshi H, Suzuki G, Nakano M.
Chemosphere. 2005 Dec;61(9):1244-55. Epub 2005 Jun 27.
Morita K, Ogata M, Hasegawa T.
Environ Health Perspect. 2001 Mar;109(3):289-94
Les mer hos Folkehelseinstituttet:
Siste kommentarer