Tilsetningsstoffer kan gi hyperaktiv oppførsel hos barn

Tilsetningsstoffer brukes av ulike årsaker i maten vår, og virker i hovedsak som  konserveringsmidler, antioksidanter, smaksforsterkere og fargestoffer. Noen er gunstige, men mange har kun en kosmetisk funksjon. Ofte finner vi store mengder unødvendige tilsetningsstoffer i mat som markedsføres mot barn, og noen av disse øker hyperaktiv oppførsel.

I 2007 ble det publisert en studie i Storbritannia som ledet til at Food Standard Agency, tilsvarende Mattilsynet i Norge, gikk ut og advarte foreldre mot tilsetningsstoffer i maten til barna. I denne studien drakk barna en blanding av de ulike AZO-fargestoffene E100, E122, E102, E124, E129 og konserveringsmiddelet natriumbenzoat, tilsvarende de mengder barn kan få i seg gjennom maten de spiser. Basert på observasjoner av barnas oppførsel etter inntak av denne blandingen, ble foreldre til barn med tegn til hyperaktiv oppførsel anbefalt å utelukke disse fra kosten.

Av de testede AZO-fargestoffene i denne studien er de fleste forbudt i Norge, men likevel finnes det mange typer godterier på det norske markedet som inneholder ulovlig fargetilsetningsstoff. Flere fargestoffer i samme gruppe (AZO-gruppen) er også tillatt både i EU-land og i Norge. Disse finner du blant annet i produkter som iskrem, desserter, sukkervarer, tyggegummi, kaviar og ferdige bakevarer. Konserveringsmiddelet natriumbenzoat er derimot et av de mest brukte tilsetningsstoffene i Norge, og finnes i alt fra saft, brus, Banos, kaviar og syltetøy i tillegg til en rekke andre matvarer.

Når det gjelder barn er det ekstra viktig med føre-var-prinsippet da de små kroppene er dårligere rustet til å håndtere kjemikalier. Dette er viktig for alle barn, og spesielt viktig for barn med spesielle behov.

Hos hyperaktive barn kan mat også virke medisinsk. Det er gjort mange studier som dokumenterer positiv effekt på konsentrasjon og impulsive handlinger ved inntak av essensielle omega-fettsyrer hos hyperaktive barn. Dette kan ha sammenheng med at disse barna har lavere konsentrasjoner av omega-fettsyrene og derfor har et økt behov for disse.  I forhold til omega-fettsyrer er det viktig å velge et merke av god kvalitet, og gjerne i flytende form. På den måten kan du forsikre deg om at fettsyrene ikke er harsknet, samtidig som det er lett å tilsette i for eksempel en smoothie.

Tips: I Storbritannia ble det opprettet en kampanje, «Action on Additives» . Kampanjen skal eksponere alle produkter som inneholder tilsetningsstoffene som er vist å påvirke hyperaktivitet hos barn. Siden er også et nyttig redskap for å kartlegge matvarer som inneholder en eller flere av disse tilsetningsstoffene.

Kilder:

http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607613063/abstract

http://www.actiononadditives.com/

http://www.enummerguiden.no

http://www.ajcn.org/content/62/4/761.short

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0278584601002548

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7610.1996.tb01395.x/abstract

 

Når «sunn» mat ikke er sunn

All mat mat som markedsføres som sunn er ikke alltid det. Vi går igjennom noen av de matvarene som «skjuler» andre problemer..

Frokostblandinger

Noen frokostblandinger markedsføres særlig for å holde den slanke linje, og lover i reklamen at du skal gå ned i vekt og føle deg fantastisk. De har lite kalorier og ingenting fett. Sannheten er at flere av disse frokostblandingene ikke holder det de lover. Hvorfor? Fordi de er stappfulle av sukker. Frokostblandinger er også generelt oppfattet som å i alle fall inneholde store mengder fiber. Disse «slankefrokostblandingene» inneholder ofte lite eller 0 gram fiber. De sørger for at blodsukkeret ditt stiger raskt, og får tilsvarende fallhøyde senere og gir deg rett og slett ustabilt blodsukker. Når insulinstormen jager så blir du sulten igjen. En dårlig sirkel med andre ord.

Andre frokostblandinger lover oss høyt fiberinnhold og markedsføres som sunn på den måten, at den holder magen i god form. Men også her synder de med å tilføre store mengder sukker. En type – som er populær i Norge – inneholder mer sukker per servering enn en kule med vaniljeis!

Så les nøye på pakningen når du velger!

Du kan også lage din egen Supermat frokostblanding! Mix frø og nøtter, som for eksempel hampfrø, linfrø, cashewnøtter, mandler og valnøtter, bløtlegg disse i vann ca. 7 timer – dette gjør de mindre syredannende. Deretter tørker du de over natten på laveste temperatur i ovnen, eller i en dehydrator. Bland litt Himalayasalt og agavesirup, tilsett noen gojibær og hell over. La stå til det stivner litt og bruk sammen med for eksempel kefir, naturell yoghurt eller mandelmelk.  – Himmelsk godt og enormt næringsrikt.

Smoothies

«Men smoothies – det er da kjempesunt?» tenker du kanskje. De er ikke alltid et næringsrikt valg. De inneholder ofte store mengder tilsatt sukker, sukkerholdig frukt, melk og til og med iskrem i enkelte tilfeller. Studier viser også at sukkerinnholdet i frukt har økt betraktelig de siste 50 årene. Det er greit å være det bevisst! Det beste er å lage smoothien din selv, da vet du hva den inneholder. Eller gå et sted der de legger vekt på rene og sunne ingredienser. En Supersmoothie – med supermat- er en næringsbombe med ingen tomme fyllstoffer, og gir kroppen din et løft, ikke en blodsukkertopp.

Sjekk her for mange fine supersmoothieoppskrifter:

Lightprodukter

Mange produkter som ikke er naturlig lav fett/lav kalori gjøres om til «lettprodukter» eller «lightversjoner». Ofte fjernes da fettet og da må det tilsettes sukker, salt, smaksforsterkere og andre «fyllstoffer», tilsetningsstoffer og konserveringsmidler. Det blir et «matprodukt» i stedet for en matvare. Kornsirup, stivelse, xanatan gummi , myseprotein og kjemiske tilsetningsstoffer er noen av gjengangerne i slike produkter. Ikke akkurat ren mat. Spis heller mindre av den rene versjonen av det du har lyst på, og lag maten selv fra grunnen – slik sparer du kroppen for «matlignende» kjemikalier den ikke har godt av.

Maten vi spiser har enorm påvirkning på vår kropp og helse, det er derfor utrolig viktig å lese på pakningen hva maten egentlig inneholder. Eller å velge ren, økologisk mat laget fra grunnen av.