Tøys om «myteknusing» av økologisk mat i media

I den siste tiden har det vært spekulasjoner i media om at økologisk mat og landbruk ikke er sunt. Mengder av forskning foreligger på feltet, og det er ikke tvil om at mat dyrket etter økologiske prinsipper er mer næringsrik, bedre for miljø og dyr enn industriellt jordbruk. Forskning viser også at ikke-økologisk jordbruk bidrar til at mat vokser for raskt, får ikke tilført det de trenger av vekstgrunnlag for å bli «sitt næringsrike selv». Målinger viser at frukt og grønt har betydelig mindre næringsinnhold nå enn for 50 år siden. Mat som ikke er sprøytet men cocktail av giftige stoffer virker mer logisk for de flest å spise. Eller?

VG slo opp på førstesiden at de knuste mytene om at økologisk jordbruk.

En av professorene i VGs sak – professor Gerd Holmoe-Ottesen – skrev en kommentar i etterkant der hun reagerer på manglende samsvar mellom forsiden og innholdet i saken.

Professoren lurer på om VG har glemt sitt pressetiske ansvar, og sier videre: «Jeg er en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. VG hadde et stort førstesideoppslag 6. november som skulle «knuse mytene» om at økologisk mat er sunnere. (…) Jeg er en av de som ble intervjuet, og en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. En ting er at jeg føler meg og mitt syn på økologisk misbrukt, men sjelden har jeg opplevd et så totalt misforhold mellom forside og innsidetekst. Med den vinklingen VG har anlagt på reportasjen, fremstår jeg som en av myteknuserne, hvilket er langt fra sannheten og innholdet i de utallige foredrag om økologisk mat jeg har holdt rundt om i landet.

I forhold til forringelsen av kvaliteten og næringinnholdet på frukt og grønt viser forskning og målinger dette (via Agropub):

«Soil Association (2001), Worthington (2001), O’Doherty Jensen (2001) har gått gjennom undersøkelser hvor produktkvaliteten i økologisk og ikke-økologisk produksjon sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderer med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter.

Worthington (2001) har gått gjennom 41 sammenliknende undersøkelser, og konkluderer med at det synes som om det er forskjell i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrka vegetabiler. Økologiske produkter inneholdt signifikant mer C-vitamin, Fe, Mg og P, signifikant mindre nitrat enn konvensjonelt dyrka produkter.»

Å spise sunt er å velge ren mat, naturlig dyrket i sin årstid under sine forutsetninger. Dette gjør at maten er renere  – uten helseskadelige kjemikalier, mer næringsrik og uforstyrret. Det fremstår som et logisk valg for alle som tenker over det. Og forskningen støtter dette. Det er opp til oss som forbrukere å velge det vi vil, og kreve rene, økologiske alternativer.

Kilder:

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/332181

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13666

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13855

http://www.organictoday.dk/okologi-bedre-end-konventionelt-landbrug/

http://www.agropub.no/id/2281

 

Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår!

Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet. Det å øke verdiene er galskap, når det man burde gjøre er å legge mer penger i å støtte ren og økologisk matproduksjon som er bra for miljøet.

En professor intervjuet i VG om Mattilsynets forslag sier at det som er en ytterligere skummel dimensjon, er at disse stoffene blir i kroppen og danner nye samvirkninger – den såkalte cocktaileffekten. Den er vanskelig å forske på, men vi vet at den forekommer.

Man skulle tro at det ville være naturlig å ha en «føre var» innstilling for å ikke risikere at folk får i seg mengder skadelige stoffer som blir giftigere sammen, nettopp fordi vi ikke vet hvor skadelig cocktaileffekten kan bli. Men nettopp fordi det er vanskelig å måle og forske på, så virker det som at attityden er å tillate det – fordi det ikke vites hvor ille det blir.

Det man vet er at disse stoffene er giftige- og man vet at de kan danne nye kjemiske kjeder sammen og potensielt bli svært giftige. Dette selv når man vet at enkeltvis er stoffene Mattilsynet vil tillate giftige selv i svært små doser. Disse dosene vil de nå tillate mer av, blant annet av stoffet Glyofosat, som brukes for å tvangsmodne grønnsaker. Dette stoffet er forsket på, og det er funnet sammenheng med fosterskader, kreft og hormonforstyrrelser. I tillegg har forsøk på rotter vist signifkant overdødelighet ved eksponering til Glyosofat.

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tilate mer av i norsk landbruk. Vi sliter allerede med livsstilssykdommer og symptomer av det økende giftige miljøet vi bor i. Det vi burde gjøre er å fokusere på  bevisstgjøringen rundt et rent og bærekraftig miljø, økologisk mat, samt retten til å vite hva maten vår inneholder – og å gi folk muligheten til å spise ren mat med naturlig høye nivå av bredspektret næring. Det begynner å bli så mye kunnskap om sprøytemidler og de alvorlige konsekvensene ved bruken av det, at det virker direkte forhistorisk å i det hele tatt vurdere det.

Vi oppfordrer alle til å ta et aktivt standpunkt til dette, skriv under her for å gå i mot forslaget:

http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3859

 

Er det farlig?

Klima- og forurensningsdirektoratet har i samarbeid med Mattilsynet og Miljømerking laget nettstedet http://www.erdetfarlig.no/ Denne nettsiden gir deg enkle råd og tips om hva du trenger å gjøre for å gi deg selv, familien og miljøet en bedre fremtid. Her får du råd om hvordan unngå helse- og miljøfarlige stoffer, informasjon om hvorvidt vanlige forbrukerprodukter kan inneholde verstingstoffer,  hjelp til å finne de mest miljøvennlige alternativene og til å kaste produktene riktig når du skal kvitte deg med dem.

Nettstedet har også artikkler som tar for seg forskning på miljøgifter, blant annet sammenhengen mellom miljøgifter og overvekt, oversikt over skadelige stoffer i matemballasje, og hvilke leker du skal styre unna. I tillegg til mange andre oversikter som feks hvilke produkter som er miljømerkede både til profesjonell bruk og miljømerkte tenester.  Du får listen over farlige stoffer som finnes i forbrukerprodukter på det norske markedet, mange av dem i produkter vi bruker til daglig.