Vil du ha futt? Prøv Greens of Kamut!

Kamut kalles for urhveten, og har vært dyrket av mennesker siden oldtiden. Kamut er, i motsetning til moderne hvete, ikke dyrket frem for å tilfredsstille dagens krav til gode bakeegenskaper, noe som har gått på bekostning av hvetens næringsverdi.

Vårt kamutgress er økologisk og vokser i mineralrik jord i rene fjellområder i USA, langt fra forurensende byer og industri. Den høytliggende beliggenheten, og de lange, kalde vinterene gjør at plantene må produsere rikelig med kraftfulle plantenæringstoffer og klorofyll,  som beskytter mot vær og vind. For å tåle det tøffe klimaet, må plantene, med andre ord, gjøre seg ekstra robuste. Kamutgresset høstes mens det er på sitt mest næringsrike, og før gresstråene danner korn som inneholder gluten.

Den store forskjellen
Når gresset er høstet, juicer vi det umiddelbart, istedet for å tørke og male gresset som ofte er vanlig praksis. Dette for både å ivareta og få maksimalt utbytte av næringsstoffene i kamutgresset. Juicen kaldpresses, og slik utnyttes hver dråpe av gressstråenes næring. Deretter tørkes massen ved hjelp av en patentert vakuumprosess som sørger for at næringsstoffene ivaretas.  Temperaturen overstiger aldri 31 grader celsius. Gresspulveret vi nå sitter igjen med har en svært høy næringsverdi og er lett fordøyelig, siden fibrene fjernes når juicen presses. For å lage 1 kilo Supernature Greens of Kamut brukes 33 kilo ferskt kamutgress! Det er kanskje innlysende at her får du mye god næring av svært god kvalitet.

Greens of Kamut inneholder en rekke vitaminer, mineraler, enzymer og klorofyll, og er naturlig rik på blant annet vitamin B6 som støtter immunsystemets funksjon, gir energi og motvirker tretthet og utmattelse. B6 er viktig for blodet og dannelsen av de røde blodcellene, som har som oppgave å frakte oksygen rundt i kroppen.

Vi vet at alle kroppens celler er avhengige av nok oksygen for å fungere optimalt. Oksygen har en avgjørende rolle ved forbrening av næringsstoffene fra maten vi spiser. Supernature Greens of Kamut og gresspulverets høye innhold av B6, vitamin C og jern kan dermed støtte en hel rekke fysiologiske funksjoner i kroppen. For maks utbytte anbefaler vi 3 ts av dette grønne vidundergresset daglig.

LITT MUGGEN? PRØV GREENS!

Muggsopper, er i vinden som aldri før, og mange har nok fått med seg den siste tidens oppslag om at norske barn inntar for høye doser av muggsopp både gjennom brødet og grøten de daglig spiser. For mye av denne muggsoppen (deoksynivalenol) kan over tid være helseskadelig.

Klorofyll kan nøytralisere muggsopp
Dette er utrolig spennende stoff for oss supermat-geeks! Det har i lang tid vært forsket på klorofyll og om det kan hemme aflatoksinindusert kreft (kreft grunnet aflatoksininntak). Man har funnet at klorofyllet blant annet binder seg til aflatoksinet og kan uskadeliggjøre muggsoppen. Klorofyll er det grønne fargestoffet i grønne planter, gress og alger, og mye av grunnen til at vi er så glad i de grønne supermatblandingene våre. Muggsoppen det er forsket på sammen med klorofyll heter «aflatoksin B1″, og anses som mer helseskadelig enn deoksynivalenol. Den kan finnes i nøtter og tørket frukt og det er slått fast at den kan være kreftfremkallende.I et av de seneste studiene på dette temaet, fikk rotter * muggsoppen i fôret, for å se om klorofyll hadde beskyttende effekt mot utvikling av kreft. Den ene gruppen fikk kun muggsoppen aflatoksin, to andre grupper fikk muggsoppen sammen med klorofyll. Hos gruppene som fikk klorofyll, viser resultatene at klorofyll har egenskaper som beskytter mot utvikling av denne typen kreft hos rotter.

Tøys om «myteknusing» av økologisk mat i media

I den siste tiden har det vært spekulasjoner i media om at økologisk mat og landbruk ikke er sunt. Mengder av forskning foreligger på feltet, og det er ikke tvil om at mat dyrket etter økologiske prinsipper er mer næringsrik, bedre for miljø og dyr enn industriellt jordbruk. Forskning viser også at ikke-økologisk jordbruk bidrar til at mat vokser for raskt, får ikke tilført det de trenger av vekstgrunnlag for å bli «sitt næringsrike selv». Målinger viser at frukt og grønt har betydelig mindre næringsinnhold nå enn for 50 år siden. Mat som ikke er sprøytet men cocktail av giftige stoffer virker mer logisk for de flest å spise. Eller?

VG slo opp på førstesiden at de knuste mytene om at økologisk jordbruk.

En av professorene i VGs sak – professor Gerd Holmoe-Ottesen – skrev en kommentar i etterkant der hun reagerer på manglende samsvar mellom forsiden og innholdet i saken.

Professoren lurer på om VG har glemt sitt pressetiske ansvar, og sier videre: «Jeg er en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. VG hadde et stort førstesideoppslag 6. november som skulle «knuse mytene» om at økologisk mat er sunnere. (…) Jeg er en av de som ble intervjuet, og en av de som er positiv til økologisk mat, og som mener at det er holdepunkter for at den er sunnere. En ting er at jeg føler meg og mitt syn på økologisk misbrukt, men sjelden har jeg opplevd et så totalt misforhold mellom forside og innsidetekst. Med den vinklingen VG har anlagt på reportasjen, fremstår jeg som en av myteknuserne, hvilket er langt fra sannheten og innholdet i de utallige foredrag om økologisk mat jeg har holdt rundt om i landet.

I forhold til forringelsen av kvaliteten og næringinnholdet på frukt og grønt viser forskning og målinger dette (via Agropub):

«Soil Association (2001), Worthington (2001), O’Doherty Jensen (2001) har gått gjennom undersøkelser hvor produktkvaliteten i økologisk og ikke-økologisk produksjon sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderer med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter.

Worthington (2001) har gått gjennom 41 sammenliknende undersøkelser, og konkluderer med at det synes som om det er forskjell i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrka vegetabiler. Økologiske produkter inneholdt signifikant mer C-vitamin, Fe, Mg og P, signifikant mindre nitrat enn konvensjonelt dyrka produkter.»

Å spise sunt er å velge ren mat, naturlig dyrket i sin årstid under sine forutsetninger. Dette gjør at maten er renere  – uten helseskadelige kjemikalier, mer næringsrik og uforstyrret. Det fremstår som et logisk valg for alle som tenker over det. Og forskningen støtter dette. Det er opp til oss som forbrukere å velge det vi vil, og kreve rene, økologiske alternativer.

Kilder:

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/332181

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13666

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13855

http://www.organictoday.dk/okologi-bedre-end-konventionelt-landbrug/

http://www.agropub.no/id/2281

Mindre soppgifter i økologisk korn!

Dagens Aftenposten melder om at det er stor forekomst av muggsopp gift i mye det vi spiser av kornprodukter, mais og ris.Giften muggsopp etterlater seg har ikke lukt eller smak, og dannes som en forsvarsmekanisme mot enkelte omgivelser. Muggsopp gift er skadelig for oss og kan skade blant annet immunforsvaret, lever og nyrer – samt forårsake kreft. Det Aftenposten ikke sier er at økologisk korn faktisk har dramatisk mindre muggstoffgifter!

Flere typer muggsopp gift gir store helseproblemer hos dyrene som får det igjennom foret. Videre er det funnet kobling mellom økt bruk av sprøytemidler og mineralgjødsling,  med økte forekomster av muggsopp gifter.

Undersøkelser viser at mengden muggsopp og mengden soppgifter er økende i norsk korn, samtidig viser en rapport fra Vetrinærinstituttet at økologisk korn har mindre muggsopp og soppgifter enn «vanlig» korn, og har også bedre næringsinnhold.

Det er mye forskning som gir grunnlag for å anbefale økologisk for å redusere faren for muggsopp gifter – og synes det er merkelig at Aftenposten ikke nevner dette med et ord i sin artikkel.

Vi kan dermed unngå dette i større grad ved å velge økologiske alternativer. Da unngår du også giftstoffer fra sprøytemidler og får et bredere næringsinnhold i det du spiser!

Kilder:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/juli-12/mindre-soppgifter-i-okologisk-korn-enn-i.html?id=696663

http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325362

http://www.oikos.no

Aftenposten papirutgave 19/11/2012 – side 14 og 15.

10 fantastiske måter å bruke kokosolje på

Vi elsker Amanprana Extra Virgin kokosolje! Den er til forskjell fra de fleste kokosoljene på markedet extra virgin og kaldpresset. Den kan brukes til alt av baking, steking og selvfølgelig i Supersmoothies. Den lagres sjelden som fett, hjelper på opptak av fettløselige vitaminer, mineraler og karotener, er bra for folk som sliter med å fordøye fett,  forbedrer tarmfloraen.  – Ja den reduserer til og med den glysemiske indeksen i maten du spiser, og gir deg mer stabilt blodsukker. Med andre ord genialt for lavkarbo dietter. Visste du at kokosolje kan brukes til mye mer? Her får du en liste over alternative måter å bruke denne fantastiske oljen på.

Bruk i stedet for barberskum når du barberer deg

Bruk som hårkur for dyptgående fukt til håret

Bruk som sminkefjerner

Bruk som hårolje

Bruk som fuktighetsolje til kroppen

Bruk som deodorant

Er også effektiv som sår- og bleiesalve.

Skremmende «cocktail effekt» av sprøytemidler – Eple som nektet å dø

Hva blir gjort med maten vår når det tar flere måneder før et vanlig eple råtner? Hvor lenge skal frukt og grønnsaker kunne ligge uten å bli dårlig? Hva gjør sprøytemidler med maten vår? Det mest skremmende er kanskje at det er ingen som vet hvor farlig dette er.

Se eple som etter nesten fem måneder i stuetemperatur fremsto som grønt og fristende.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Eplet-som-nektet-a-do-6797960.html

«Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad. Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler …». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: «samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag» Skriver Aftenposten

MUK – Se hva som virkelig finnes i de «sunne» grillpølsene!

Vil du la barna dine spise dette?

I det siste har debatten rast rundt MUK, mekanisk utbenet kjøtt. Både Jamie Oliver og Eyvind Hellstrøm har demonstrert hvordan MUK lages – det er ikke pent! MUK er restavfall fra kjøtt som må behandles med en kjemikaliecocktail for å fjerne bakterier som ikke menneske mager takler. Hunder har eksempelvis tøffere mager som tåler en annen bakterieflora, mens mennesker tåler mindre bakterier. Så ikke bare er MUK restavfall – det er også behandlet med kjemikalier!

Regelverket i Norge sier at MUK fra kylling og kalkunkjøtt kan brukes i mat, men det må deklareres som mekanisk utbenet kjøtt. Det kan ikke deklareres som bare «kjøtt». Det vil si at vi må bli flinke til å lese innholdsdeklarasjonene og ikke minst velge rene kjøttvarer!

Verstingene på MUK lista her i Norge kommer fra Prior: Grillpølser av kylling og kalkun inneholder hele 47 % MUK, og bare 11 % kyllingkjøtt. Omtrent det samme gjelder for produktene kalkunkorv og krydergrill. Mange spiser kyllingpølser som et sunnere alternativ til vanlig grillpølse – men ender opp med et mye dårligere produkt!  Skal du grille i påska? Les deklarasjonen på pølsene dine nøye!

Vi har allerede skrevet om at prosesserte kjøttet fra pølser og lignende gir økt risiko for sykdom og overvekt. Likevel er det det vi nordmenn spiser. I følge statistisk sentralbyrå spiste hver nordmann i snitt 12,3 kg med hermetisert eller bearbeidet kjøtt per år i 2009. Til sammenligning spiste vi bare 3,6 kg fersk eller frosset kjøtt av storfe, og bare 2,1 kg sau og geit. Sau er som nevnt i vår tidligere innlegg om kjøtt, en av de beste kjøtt-typene man kan spise, både på grunn av fettsyresammensetning og miljøhensyn. Som vi ser av statistikken, har vi dessverre en lang vei å gå før det rene kjøttet kommer på topp blant norske forbrukere.

MUK fungerer, fordi forbrukere ønsker å betale minst mulig. Skal man bli kvitt disse produktene fra det norske markedet, må hver og en av oss bli bevisste og slutte å kjøpe de. Selges det ikke, vil det forsvinne fra markedet – det er den gylne regelen i vårt økonomi-styrte samfunn. Hver gang du unngår å kjøpe matvarer som inneholder MUK, er du med å påvirke at det blir mindre MUK i Norge!

Hvilke alternativ har vi?

Mange synes rent kjøtt er dyrt, men det er dyrere å ikke ta vare på seg selv.  Sykdommer og nedsatt livskvalitet er bare to mulige følger av dårlig kosthold. I tillegg vil de fleste matentusiaster, som Jamie Oliver og Hellstrøm, holde fram selve nytelsen i det å spise kvalitetsmat. Det nærer kropp og sjel!

Et enda bedre alternativ er å holde seg til vegetariske proteinkilder, som hempfrø, hempprotein, erteprotein og alger.

Den evige konklusjonen er: velg kvalitet, velg økologisk, velg supermat!