Mer om MUK – Hva definerer du som kjøtt?

Debatten rundt MUK fortsetter etter gårsdagens store oppslag i VG. Mesterkokkene raser, og Forbrukerrådet mener vi lures til å spise juksekjøtt. I en debatt som dette trenger man et større perspektiv, det er ikke snakk om retten til å kjøpe billige pølser fordi man ikke skal være jålete.  Det er snakk om hver eneste forbrukers rett til å vite hva man spiser. Rett til å velge kvalitet. Rett til å slippe å basere kostholdet vårt på konserveringsmiddel, fyllstoffer, modifisert stivelse, glukose, krydder, kunstig framstilte antioksidanter, smaksforsterkere, harske planteoljer, natriumnitritt og store mengder salt.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072537

http://forbrukerportalen.no/Artikler/2012/aa_lure_forbrukerne_til_aa_spise_juksekjott

MUK er ikke i nærheten av å være kvalitetsmat. Det er det vi i Supernature bryr oss om. Vi ønsker å spise mat som gir kroppen det den trenger. Det er derfor vi reagerer på MUK. En pølse som inneholder MUK, inneholder ikke bare det – men et uttall andre tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og fyllstoffer. Det er ikke plass for pølser eller «kjøtt»boller på middagsfatet når man snakker om et sunt og balansert kosthold.

Et annet elementet som kommer fram i denne debatten er miljøaspektet- MUK prosessen gjør at man får utnyttet deler av dyrene som ellers ville blitt kastet/brukt til dyrefor. I en verden hvor noen sulter og det er store skjevfordelinger av ressurser, så er det et etisk spørsmål: har vi råd til å kaste alt dette «kjøttet»? De mest miljøbevisste unngår kjøtt fullstendig, og spiser de kjøtt spiser de økologisk produsert, rent kjøtt, av høy kvalitet. En ting er sikkert. Du redder ikke miljøet av å spise MUK.

Astrid Meland i VG setter det på spissen ved å kalle det matjåleri å ikke ønske å spise mat som inneholder MUK. – Både jåleri med tanke på miljø og samfunn, og hun kritiserer de av oss heller vil betale mer for maten vi spiser fordi vi ønsker kvalitet. Eller som hun sier det «det er mange av oss som liker billig mat». Hun mener også at det ikke finnes bevis for at økologisk mat på noe vis er bedre for miljøet eller oss forbrukere enn konvensjonelt dyrket mat. Hun har nok ikke fått med seg alle skadevirkningene som har rammet og fortsatt rammer både folk, dyr og natur på grunn av bruk av pesticider og andre giftstoffer i det konvensjonelle landbruket.

Det skal være helt TRYGT å spise MUK. Men hvor trygt er det egentlig? MUK er særlig utsatt for bakterievekst. I Norge kontrolleres dette ved å holde den på en stabilt lav temperatur, og ved å ta prøver både før og etter MUK-prosessen.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072568

MUK – Se hva som virkelig finnes i de «sunne» grillpølsene!

Vil du la barna dine spise dette?

I det siste har debatten rast rundt MUK, mekanisk utbenet kjøtt. Både Jamie Oliver og Eyvind Hellstrøm har demonstrert hvordan MUK lages – det er ikke pent! MUK er restavfall fra kjøtt som må behandles med en kjemikaliecocktail for å fjerne bakterier som ikke menneske mager takler. Hunder har eksempelvis tøffere mager som tåler en annen bakterieflora, mens mennesker tåler mindre bakterier. Så ikke bare er MUK restavfall – det er også behandlet med kjemikalier!

Regelverket i Norge sier at MUK fra kylling og kalkunkjøtt kan brukes i mat, men det må deklareres som mekanisk utbenet kjøtt. Det kan ikke deklareres som bare «kjøtt». Det vil si at vi må bli flinke til å lese innholdsdeklarasjonene og ikke minst velge rene kjøttvarer!

Verstingene på MUK lista her i Norge kommer fra Prior: Grillpølser av kylling og kalkun inneholder hele 47 % MUK, og bare 11 % kyllingkjøtt. Omtrent det samme gjelder for produktene kalkunkorv og krydergrill. Mange spiser kyllingpølser som et sunnere alternativ til vanlig grillpølse – men ender opp med et mye dårligere produkt!  Skal du grille i påska? Les deklarasjonen på pølsene dine nøye!

Vi har allerede skrevet om at prosesserte kjøttet fra pølser og lignende gir økt risiko for sykdom og overvekt. Likevel er det det vi nordmenn spiser. I følge statistisk sentralbyrå spiste hver nordmann i snitt 12,3 kg med hermetisert eller bearbeidet kjøtt per år i 2009. Til sammenligning spiste vi bare 3,6 kg fersk eller frosset kjøtt av storfe, og bare 2,1 kg sau og geit. Sau er som nevnt i vår tidligere innlegg om kjøtt, en av de beste kjøtt-typene man kan spise, både på grunn av fettsyresammensetning og miljøhensyn. Som vi ser av statistikken, har vi dessverre en lang vei å gå før det rene kjøttet kommer på topp blant norske forbrukere.

MUK fungerer, fordi forbrukere ønsker å betale minst mulig. Skal man bli kvitt disse produktene fra det norske markedet, må hver og en av oss bli bevisste og slutte å kjøpe de. Selges det ikke, vil det forsvinne fra markedet – det er den gylne regelen i vårt økonomi-styrte samfunn. Hver gang du unngår å kjøpe matvarer som inneholder MUK, er du med å påvirke at det blir mindre MUK i Norge!

Hvilke alternativ har vi?

Mange synes rent kjøtt er dyrt, men det er dyrere å ikke ta vare på seg selv.  Sykdommer og nedsatt livskvalitet er bare to mulige følger av dårlig kosthold. I tillegg vil de fleste matentusiaster, som Jamie Oliver og Hellstrøm, holde fram selve nytelsen i det å spise kvalitetsmat. Det nærer kropp og sjel!

Et enda bedre alternativ er å holde seg til vegetariske proteinkilder, som hempfrø, hempprotein, erteprotein og alger.

Den evige konklusjonen er: velg kvalitet, velg økologisk, velg supermat!