Supermat og superhelse i 2013

I 2012 har supermat for alvor kommet frem i media. Vi har lenge jobbet med å spre informasjon om supermat og superhelse, og vi ser at 2012 var året for at dette virkelig kom frem i lyset og at vi er med på å sette dagsorden. VG sier i en artikkel om mattrender at supermat og rawfood er i ferd med å være en del av folks hverdag på lik linje med lavkarbo. For mange andre er superhelse og supermat en ny måte å forholde seg til mat og ernæring på. Ofte er det som er nytt noe som folk synes er litt skummelt. Skepsis er sunt, men vi synes det er viktig å fortsette å informere og knuse mytene om supermat og superhelse.

Vi trenger åpne øynene for at det finnes en rekke frukter og plantevekster som er mer næringsrike enn det vi tradisjonelt spiser her hjemme, og at en naturlig del av utviklingen er at disse blir introdusert på markedet. Og de kommer som et svar på en skremmende økning av livsstilssykdommer – der maten kan være den forebyggende medisin.

 Vi vil benytte sjansen til å ønske dere et fantastisk nytt år, og tusen takk for inspirasjon og oppslutning i det gamle året. Vi vil fortsette å informere, følge med på viktig forsknng innen helse, ernæring og supermat og vil dele det med dere. Flere bøker vil følge og dere kommer til å se mer av oss i det kommende året. Varme hilsener fra Supernature teamet

John Opsahl, supermatekspert og en av grunderene av Supernature gir under en god forklaring om supermat og tankegangen bak.

– Supermat er enkelt fortalt bare en måte å klassifisere matvarer på. Det er hovedsakelig frukt, grønnsaker, bær og røtter med et eksepsjonelt høyt innhold av gunstige næringsstoffer og plantekjemikalier, og som har dokumentert positiv effekt på helsen vår. Historisk sett er det egentlig tilfeldigheter som har ført til at vi spiser den maten vi gjør. Det er kultur, folkevandring, industri og annet som har gjort visse matvarer populære, ikke nødvendigvis at de er de sunneste og beste. Ideen bak supermat er at man har tatt et skritt tilbake og tenkt: Nå har medisin og forskning siden andre verdenskrig gitt oss kunnskaper om hva kroppen trenger, hva som er helbredende og hva som er skadelig. Hva hvis vi tok det som utgangspunkt, startet med blanke ark, og så begynte å lete etter de aller beste matplantene? Matplanter som er både mat og medisin? I løpet av de siste 30 årene har man funnet frem til hundrevis av matplanter med eksepsjonelle egenskaper, og det letes stadig fram til nye og spennende planter. Mange har vært i tradisjonell bruk nettopp på grunn av sine næringsstoffer og gunstige effekter på helsen.

Supermat er MAT, på lik linje med andre matvaregrupper. Forskjellen er at supermat er mer konsentrert, har bredere innhold av næringsstoffer, er renere, økologisk, og belaster både naturen og kroppen minimalt. Vi anbefaler folk å spise sunt og variert, og la supermat være en del av kostholdet.

–  Vi er ikke så flinke til å spise sunt som vi tror. Salget av ferdigmat, halvfabrikata og prosessert mat øker sterkt hvert eneste år. Disse produktene inneholder lite mineraler og komplekse næringsstoffer, men er rikt på sukker, stivelse, usunt fett og diverse tilsetninger og kjemikalier. At vi er et land befolket med grønsaksknaskende mennesker som alltid lager sunn mat fra bunnen er ren fantasi og ønsketenkning.

Interessen for supermat er økende rett og slett fordi det virker.

– De typiske effektene folk opplever er mer energi, bedre fordøyelse, klarere hud, bedre søvn, mer stabilt humør i tillegg til bedre organfunksjoner, høyere hormonnivåer og generelt bedre opplevd helse. De som trener opplever bedre utholdenhet, færre skader og kortere restitusjon. Og for å ta det med en gang: Du kan godt lure deg selv og oppleve placeboeffekter i en uke, men neppe over flere år. Du kan ikke innbille deg til klarere hud eller permanent bedre hormon- og organverdier. Supermat er ikke noe hokuspokus. Det er akkurat de samme næringsstoffene du kan få i annen sunn mat, bare i mye bredere og høyere konsentrasjoner, uten alt fyllstoffet. De fleste er i dag enige om at det er bedre med grovbrød enn loff, og at vi helst skal spise grønnsaker fremfor godteri. Forholdet mellom mat og supermat er akkurat det samme, bare at avstanden er større. Det kan neppe være et problem at supermaten inneholder mer gunstige næringsstoffer når all forskning fra de senere årene viser at frukt og grønt inneholder mindre næringsstoffer enn før, mye på grunn av måten det blir produsert på. Vi bruker mer sprøytemidler og kunstgjødsel for å få opp volumet. Til gjengjeld får maten mindre næringsinnhold. Om det kommer som ferskmat, tørket eller pulver burde være mindre viktig . Det vesentlige for meg er at folk velger den maten og den livsstilen som passer for dem. Blir du lykkelig av å spise junk og frossenpizza, så spis og kos deg med god samvittighet. På samme måte er det mange som opplever glede ved å spise sunn mat og supermat, og kjenner at de får øket livskvalitet på den måten. Vi er alle forskjellige, og det er viktig at vi respekterer at det finnes mange ulike måter å forholde seg til helse og mat på. At supermat gir alle enkel tilgang på sunne, rene råvarer som gir både inspirasjon, livsglede, mindre overvekt, økt livskvalitet og bedre helse burde vel egentlig være en gladmelding.

 

Brusavhengig? Studier viser igjen at brusdrikking fører til livsstilssykdommer

Topp 10 liste over farlige tilsetningsstoffer i mat

Sammenhengen mellom hva man spiser og sykdom kan ikke lengre ignoreres. 80 % av all prosessert og behandlet mat inneholder kjemikalier som gjør deg mer sulten, avhengig og overvektig og det er nå viktigere en noen gang å vite hva man faktisk putter i munnen. Filmskaperne James Colquhoun og Laurentine Bosch som står bak de svært populære dokumentarfilmene Food Matters og Hungry for change gir oss her en oversikt over de ti farligste tilsetningsstoffene i mat.

http://www.hungryforchange.tv/top-10-food-additives-to-avoid

De fleste vet at tilsetningsstoffer er noe man bør prøve å unngå for optimal helse men det kan ofte være vanskelig i en hektisk hverdag. Om du er en av de som ikke lager all maten selv og fortsatt spiser en del ferdig mat kan denne oversikten kanskje gjøre deg mer bevist innholdet i det du spiser, og gi deg det ekstra lille puffet til å velge noe sunnere neste gang du står med ferdigmiddagen i hånden. De farligste tilsetningsstoffene er som regel kamuflert med vanskelige navn eller gjemt med liten skrift, og definisjonen junkfood kan nå brukes på mye mer av det vi har tilgjengelig i matbutikkene enn bare pølser og pizza. Det er derfor viktig å vite nøyaktig hvilke stoffer man skal unngå. Det aller beste er selvfølgelig å spise økologisk, ren mat som man selv lager fra bunnen av men velger du å kjøpe noe ferdig mat eller bare lurer på hva de forskjellige stoffene i ferdigpizzaen er kan denne enkle oversikten være fin å ha tilgjengelig.

Bilde hentet fra www.hungryforchange.tv

Supermatens store superhelt – Spirulina

Fat2Fit oppdatering – slank deg på innsiden først!

Nå er det en stund siden vi så From Fat2Fit teamet – og her følger en oppdatering på hvordan det har gått med John Roger etter han nådde sitt mål og gikk ned 16,1 kg fett!

Han har holdt vekten og forteller her hvordan han har unngått «Chips psykose» og klarer å nære seg selv uten å bruke mat!

Ofte når vi føler oss nede og mindreverdige, straffer vi oss selv ofte med å spise dårlig – du opplever det som trøst, men det handler faktisk om at du straffer deg selv med dårlig mat for at du føler du ikke er verdt mer enn det! Det å spise for ernæring og gleden ved det gir også næring til sjelen!

 

I slutten av august fortsetter From Fat2Fit – da skal John Roger ytterligere ned i fettprosent, og øke muskelmassen ytterligere. Inntil da kan dere se på bildene fra Dag1 i programmet og i dag. God sommer!

 

La barna spiser seg smartere – Våre best tips for å introdusere supermat til barn

Usunn kost kobles til lavere IQ – For første gang  rapporterer forskere om koblinger mellom spisevaner i tidlig barndom med generelle intellektuelle evner når barna er 8,5 år. Forskerne mener kvaliteten på maten de første tre årene er veldig viktig, og at effekter av riktige kostholdsvalg kan opprettholdes senere i barndommen. Resultatene viser at et fett og søtt kosthold som treåring, og i tiden før, kan kobles til en nedgang i IQ-poeng ved 8 års alder. Derimot kunne sunne 8 åringer, som har spist mye mat som salat, grønnsaker, fisk og ris fra de var helt små, forvente en økning av sine IQ-poeng. http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278642

Med Supermat får barn enkelt i seg mye næring, og bare ved å gi barna en smoothie hver dag med gode fettsyrer og greens kan man forebygge de næringshullene som kan oppstå ved et «vanlig kosthold».  For barn er det viktig med variert kost og mat med mye næringsstoffer, men spesielt viktig er det med riktige, høykvalitets fettprodukter. Barn skal ha en stor andel fett i kosten sin, for oppbygning av blant annet nervesystemet og hjernen. I tillegg anbefaler vi selvfølgelig at man i størst mulig grad velger brett, variert og økologisk, og begrenser raffinert sukker, stivelse og mye raske karbohydrater.

Når det er sagt er også alle barn forskjellige, med forskjellige behov som det er viktig å ta hensyn til. Uansett alder er det godt å ha Supermat som kan fylle næringshullene. Ved å bruke supermat får kroppen noe av det aller beste som finnes av næring, samtidig som man ikke trenger å tenke på oppskrifter eller avanserte bruksanvisninger.

La barna delta
Ved å la barna få delta i matlagingen introduseres de til bevissthet rundt kostholdet. Supersmoothies introduserer også barna til supermat på en gøy måte hvor de kan eksperimentere med forskjellige farger og smaker. Supersmoothies smaker godt, er fargerike og ikke minst supersunne

Introduksjon av supermat til barn:
Husk å starte med helt minimale doser, og trappe opp gradvis. Introdusere ett og ett supermatprodukt av gangen. Slik kan kroppen og fordøyelsen få en gradvis tilvenning.

Dosering av supermat til barn:
Husk at som grunnregel, skal barn ha halv dose av hva som er beregnet til voksne. Det er viktig å prøve seg frem og starter i med svært små doser, litt og litt. Regn med en tilvenningsfase, og følg med underveis, siden doseringen også kan variere i perioder.

Tips om søtning og ingredienser:
Mange barn synes supermaten smaker godt uten så mye smakstilsetninger, særlig barn som har fått supermat allerede fra første leveår. Om barna ikke liker smakene, sørg for at det du blander til dem smaker godt, men unngå juice med sitrus. Sunniva-serien fungerer fint. Spirulina kan ha en litt stram smak, og da kan særlig mango- og eplejuicen, eller de frosne usukkrede bærblandingene være fine å blande i.

Supernature Purely Fruit, Amanprana Extra Virgin kokosolje, Supernature Pure Lecithin, Supernature Rice Bran og Activated Barley, for eksempel med svisker eller honning som søtning(OBS! til litt større barn), gir kjempegode smoothies. Rismelk både med og uten vanilje, og banan(fersk eller frossen), gir god base til supersunne milkshakes.

Vi anbefaler også den nye boken «Supersmoothies – Superhelse på 1-2-3″ for inspirasjon og deilige oppskrifter til hele familien.

Forsker ved Harvard slår alarm om farlige mengder hormoner i melk

Melk og melkeprodukter som ost og youghurt viser seg å være fulle av østrogener fra gravide kuer og linkes nå til hormonrelaterte krefttyper som bryst-, prostata-, og testikkelkreft. 

Dr. Ganmaa Davaasambuu ved Harvard School of Public Health slår alarm over melkemetodene som blir brukt i våre moderne meierier. Kyr blir melket 300 dager i året, inkludert når de er gravide. Dette fører til at melken inneholder meget høye doser østrogen.

http://news.harvard.edu/gazette/2006/12.07/11-dairy.html

Dr. Davaasambuu har evaluert data fra hele verden og sammenhengen er klar mellom inntaket av melk og hormonrelaterte krefttyper. Linken mellom kreft og hormoner, og da spesielt østrogen, har vært en store bekymring bland forskere over lengre tid. Risikoen viser seg nå å være meget høy!

Vi blir hele tiden bombardert av kunstige hormonlignende stoffer i alt fra insektmiddel til plastikkflasker, disse stoffene kan sette i gang uønskede reaksjoner i kroppen, og er særdeles skadelig for små barn. Disse hormonlignende stoffene har blitt linket til en rekke helseproblemer, som for tidlig pubertet, hjertesykdommer, overvekt og kreft. Det skremmende er at forskning nå viser at naturlige østrogener er mange ganger mer farlig, og kan være hele 100,000 ganger mer potent en de hormonlignende stoffene vi finner i miljøet. Forskerne er spesielt bekymret over kumelk og det ekstremt høye innholdet av kvinnelige kjønnshormoner. Det viser seg at hele 60-80 % av østrogener man får i seg til dagelig kommer gjennom melken. Kanskje ikke noe man ønsker at voksende barn skal utsettes for..

Problemet er hvordan kuene blir melket, i og med at kuer blir melket 300 dager i året og mange er gravid samtidig fører dette til store mengder unødvendig hormoner i melken. Jo lengre ut i svangerskapet kuene er jo høyere er innholdet av østrogener. Forskning viser at melk fra gravide kuer inneholder 33 ganger så mye østrogen enn ikke gravide kuer. Dr. Davaasambuu ønsker at meieriene må endre på rutinene sine, og foreslår at melk fra gravide kuer aldri skal bli brukt av mennesker.

Melkeprodukter er i tillegg meget syre- og slimdannende som kan vanskeliggjøre både fordøyelse og næringsopptak og føre til flere generelle helseplager over tid. Vi anbefaler selvfølgelig at man kutter ut melkeprodukter og får næringsstoffene fra supermat istedenfor. Supermat er ikke bare rå, levende, naturlig sammensatt næring, som kroppen forstår og klarer å benytte seg av, men den renser samtidig som den tilfører næring. Fordi dette er mat, og komponentene er naturlig sammensatt, forstår kroppen hva den skal gjøre med maten, tar opp næringen den trenger, og sender resten videre.

De fleste Nordmenn er oppvokst med melk og har fått høre at melk inneholder mange gode næringsstoffer som er gunstige for alle. Vi ønsker å vise at man ikke trenger å drikke melk for å få i seg disse næringsstoffene. Melk kan selvfølgelig ikke måle seg med supermat men vi har alikevel laget en liten oversikt over noen av de viktigste næringsstoffene.

Kalsium:
I forhold til kalsium så er Greens of Kamut i en klasse for seg og er den supermaten som inneholder aller mest kalsium, den inneholder faktisk 10 ganger mer kalsium enn melk! Spirulina inneholder også mye med 33% mer kalsium enn melk, og Chlorella inneholder 13 % mer kalsium enn melk. Byggress inneholder hele 548 mg kalsium per 100 gram.

Protein:
Det sies også at melk er fint i forhold til proteiner. Det er en sannhet med modifikasjoner. Der melk inneholder 3,3 gram protein per 100 gram, inneholder feks. Spirulina 67 gram per 100 gram. Det vil si at det er hele 20 ganger mer protein i spirulina enn  i melk.

B-vitaminer:
Rice Bran Soubles er helt overlegen i forhold til de B-vitaminene som finnes i melk. Den inneholder faktisk 3 ganger så mye B2 enn melk (0,46 g i Rice Bran mot 0,15g per 100 gram i melk). Spirulina inneholder  hele 600 ganger mer mer B12 enn melk.

Sannheten om syntetiske vitaminer og mineraler!

FAT2FIT er komplett: 90 dager – ned 16,1 kg fett og opp 2,7 kg muskler

Siste dag i 90 dagers utfordringen i From Fat2Fit viser at John Roger har gått ned totalt 16,1 kg fett og 2,7 kg muskler! Forskjellen er slående på bildene under!

Fat2Fit programmet fortsetter frem til over juni og der er målet å komme under 10%kroppfett. Vi vil derfor poste oppdateringer av og til så følg meg og still gjerne spørsmål her på bloggen og på fat2fit@super-nature.no

Dag 90:                                                                                                        Dag 1

    

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her oppsummerer John og John Roger Fat2Fit programmet og hvordan det har vært:

Ukens spørsmål er også litt oppsummert i henhold til mange forespørsler i forhold til stor overvekt – og hva som ligger bak From Fat2Fit programmet og hvordan du kan gjennomføre det for deg selv:

 

Mer om MUK – Hva definerer du som kjøtt?

Debatten rundt MUK fortsetter etter gårsdagens store oppslag i VG. Mesterkokkene raser, og Forbrukerrådet mener vi lures til å spise juksekjøtt. I en debatt som dette trenger man et større perspektiv, det er ikke snakk om retten til å kjøpe billige pølser fordi man ikke skal være jålete.  Det er snakk om hver eneste forbrukers rett til å vite hva man spiser. Rett til å velge kvalitet. Rett til å slippe å basere kostholdet vårt på konserveringsmiddel, fyllstoffer, modifisert stivelse, glukose, krydder, kunstig framstilte antioksidanter, smaksforsterkere, harske planteoljer, natriumnitritt og store mengder salt.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072537

http://forbrukerportalen.no/Artikler/2012/aa_lure_forbrukerne_til_aa_spise_juksekjott

MUK er ikke i nærheten av å være kvalitetsmat. Det er det vi i Supernature bryr oss om. Vi ønsker å spise mat som gir kroppen det den trenger. Det er derfor vi reagerer på MUK. En pølse som inneholder MUK, inneholder ikke bare det – men et uttall andre tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og fyllstoffer. Det er ikke plass for pølser eller «kjøtt»boller på middagsfatet når man snakker om et sunt og balansert kosthold.

Et annet elementet som kommer fram i denne debatten er miljøaspektet- MUK prosessen gjør at man får utnyttet deler av dyrene som ellers ville blitt kastet/brukt til dyrefor. I en verden hvor noen sulter og det er store skjevfordelinger av ressurser, så er det et etisk spørsmål: har vi råd til å kaste alt dette «kjøttet»? De mest miljøbevisste unngår kjøtt fullstendig, og spiser de kjøtt spiser de økologisk produsert, rent kjøtt, av høy kvalitet. En ting er sikkert. Du redder ikke miljøet av å spise MUK.

Astrid Meland i VG setter det på spissen ved å kalle det matjåleri å ikke ønske å spise mat som inneholder MUK. – Både jåleri med tanke på miljø og samfunn, og hun kritiserer de av oss heller vil betale mer for maten vi spiser fordi vi ønsker kvalitet. Eller som hun sier det «det er mange av oss som liker billig mat». Hun mener også at det ikke finnes bevis for at økologisk mat på noe vis er bedre for miljøet eller oss forbrukere enn konvensjonelt dyrket mat. Hun har nok ikke fått med seg alle skadevirkningene som har rammet og fortsatt rammer både folk, dyr og natur på grunn av bruk av pesticider og andre giftstoffer i det konvensjonelle landbruket.

 

Det skal være helt TRYGT å spise MUK. Men hvor trygt er det egentlig? MUK er særlig utsatt for bakterievekst. I Norge kontrolleres dette ved å holde den på en stabilt lav temperatur, og ved å ta prøver både før og etter MUK-prosessen.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072568