Palmeolje – Ikke lenger ett fett

I A-magasinet i dag kan vi lese at Norge skiller seg ut i palmeolje-statistikken sammenlignet med resten av verden, vi velger bort den farlige palmeoljen.  Det er meget gode nyheter at nordmenn som forbrukere blir mer og mer bevist. Det viser at vår makt som forbruker kan endre kvaliteten på våre daglige matvarer. A-Magasinets artikkel viser helt klart hvorfor det er så viktig å velge bort den farlige palmeoljen. Vi syns det er viktig å poengtere forskjellen mellom den dårlige raffinerte pålmeoljen og den rå økologisk og uraffinert palmeoljen. Dette blir nok et eksempel på hvordan man kan ta noe som i utgangspunktet er meget helsemessig gunstig og gjøre det til noe som blir direkte skadelig for kroppen.

Ødelagt palmeolje av dårlig og billig kvalitet brukes i stor grad i ferdigmat blant annet fordi det gir en finere konsistens. Dette herdede, hydroliserte, blekete, dearomatisert, og på annen måte industrielt bearbeidede transfettet er meget helseskadelig. Transfett linkes til altzheimer, kreft, slag, blodtrykk, diabetes, fedme, infertilitet, m.m. og er absolutt ikke egnet som menneskemat. Dessverre er dette transfettet, og det hydrogenert-, og herdede fettet meget interessant for industrien fordi det gjør at fettet blir fast i romtemperatur, harskner ikke og lukter ikke.

Taco, kjeks, sjokoladepålegg, nudler, margarin og salte snacks er verstingene, og inneholder svært ofte dårlig palmeolje. I tillegg finnes den miljøskadelige og usunne palmeoljen i matvarer som buljong, sjokolade, bakervarer, frokostblandinger, frossenmat, turmat og sauser.

Den gode rene palmeoljen er filtrert, rå, økologisk og uraffinert, og inneholder null farlig transfett. Fordelene er mange, og den virker blant annet Anti-aging, styrker immunforsvaret, beskytter mot frie radikaler, inneholder mellomlange fettkjeder som øker fettforbrenningen, og er i tillegg ansett som en av de rikeste kildene til naturlig betakaroten og vitamin E.

Den røde fargen skriver seg fra betakaroten og lykopen, de samme næringsstoffene som setter farge på tomater, gulerøtter og andre fargerike grønnsaker. Den sunne palmeoljen skiller seg fra andre oljer, både planteoljer og animalske oljer, ved at den inneholder 50 % mettet fett, 40% umettet fett og 10% flerumettet fett. Frukten innehilder også komponenter som gjør oljen næringsrik og gir helsemessig fordelaktige egenskaper. Disse plantenæringsstoffene er karotenoider (alfa-, beta- og gammakarotener) vitamin-E (tokofroler og tokotrienoler) steroler (sitosterol, stigmasterol og campesterol) fosfolipider, glykolipider og skvalen. Den sunne røde palmeoljen inneholder også mye vitaminer og antioksidanter som beskytter kroppen og hjernen mot aldring, motvirker rynker og virker foryngende på huden.

Vi velger rødpalmeolje fra Amanprana.
Amanprana har introdusert verdens første bærekraftige og etisk framstilte røde palmeolje. Amanprana støtter den colombianske miljøorganisasjonen ProAves gjen- nom World Land Trust (WLT). Dette er en organisasjon viet til bevaringen av utrydningstruede fulglers (foreksempel guløreparakitten) og amfibiers habitater.

Organisasjonens mål er å bevare Colombias naturrikdom og artsmangfold gjennom å stoppe ukontrollert og tankeløs avskoging. www. proaves.org. Under beskyttelse av Sir David Attenborough, gjør WLT en ekstra innsats for å beskytte regnskogen og dens ti millioner planter og dyr. Når du kjøper Amanprana rød palmeolje, hjelper du WLT å kjøpe parseller i regnskogen. Ett tre reddes for hver liter du kjøper. http://www.worldlandtrust.org. Den røde palmeoljen fra Amanprana lages av småskala palmedyrkere i regionene Magdalena og Bolivar. Disse familiebedriftene fikk utstedt et bio-sertifikat etter forespørsel fra Amanprana. Slike småskala “allianser for fred” er en modell for økonomisk vekst i fattige samfunn. Kvalitet og bærekraftighet går hånd i hånd Alliansene får best mulige pris for sine produkter for å hjelpe dem i deres biologiske bestrebelser, deres utdannelse, deres helse og bærekraftighet. Palmefrukten produseres av småskala allianser og sendes til Daabon der den presses etter kunstens regler. Kort sagt: alle er fornøyde – du, dyrkerne og Amanprana.

http://www.noble-house.tk/html/engels/Amanprana_Red_Palm_projects_in_Colombia/Amanprana_sustainable_palm_oil_projects_in_Colombia.html

http://www.noble-house.tk/html/engels/Columbia_Red_palm_plantage_eng/index_columbia_red_palm_eng.htm

 

John Opsahl svarer på usaklig innlegg om supermat i Dagsavisen

I Dagsavisen kunne vi lese et innlegg skrevet av en kulturjournalist som var blottet for innsikt om supermat. Her svarer John Opsahl på innlegget, en kortere versjon er sendt til Dagsavisens papirutgave.

Journalist i Dagsavisens kulturavdeling, Jonas Brække, forsøker så godt han kan å harselere over supermat. Jeg har stor sans for sarkasme. Spesielt når det treffer. Derfor er det litt synd at han bommer på det grunnleggende ved å bygge på feilaktige påstander og misforståelser.

 

Det kan virke som forfatteren ikke engang har skjønt forskjellen på kosttilskudd og supermat. De typiske kosttilskuddene er f. eks vitaminpiller, som i hovedsak er syntetiske og fremstilt av den farmasøytiske industrien.

 

Supermat er mat, og er en relativt ny kategori i Norge. «La din mat være din medisin, og din medisin være din mat». Dette gamle ordspråket oppsummerer i praksis hva supermat handler om.

 

«Det finnes selvsagt ingen presis beskrivelse av hva denne supermaten egentlig går ut på. Som all annen markedsføringsjippo er supermat et fenomen som unndrar seg enhver definisjon.» skriver Jonas Brække.

 

Joda, det gjør det. Den vanligste definisjonen av supermat er «matplanter med eksepsjonelle og/eller brede næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper.»

 

Supermat er enkelt fortalt kun en måte å klassifisere matvarer på, basert på den dokumenterte næringsprofilen. Omtrent som en ekstremversjon av Nøkkelhullsmerking. Supermat består hovedsakelig av frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til alger, røtter og andre planter.

 

Supermat er ikke noe hokuspokus. Snarere tvert om. Det er den moderne matvareindustrien som står for magien. Aggressiv dyrkning, kunstgjødsel, sprøytemidler, kunstige tilsetninger, konserveringsmidler og bearbeidelse frembringer produkter som ser ut som og smaker som mat, men som i realiteten ikke er det.

 

Det er enighet om at moderne matvarer inneholder mindre naturlige vitaminer, mineraler, spormineraler, gode fettsyrer og gunstige plantekjemikalier nå enn før. Vi får derimot i stadig økende mengder av sukker, stivelse, skadelig fett, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

 

Blir vi syke av det? Ja, vi blir det. Vi er midt oppe i en eksplosjon av livsstilssykdommer. All statistikk viser at vi blir sykere og feitere hvert eneste år.

 

Nordmenn spiser nær 30% mer ferdigmat hvert eneste år. Vi er også på bunn i den vestlige verden i inntak av frukt og grønt. Faktisk spiser vi ikke mer enn ca 112 gram pr dag. Gjennomsnittet i Europa er 285 gram. Amerikanske myndigheter anbefaler inntak av hele 750 gram frukt og grønt daglig. En ny stor studie gjort på 80000 mennesker i England påviser en overraskende stor sammenheng mellom inntak av grønt og mental og emosjonell helse. Vi nordmenn har derimot for lengst passert 20% av matbudsjettet i snacks. Vi spiser langt fra så sunt som vi liker å innbille oss. Det er litt som med økologisk mat generelt: Alle sier de vil ha det, men ender opp med en Grandiosa når det først kommer til stykket.

 

I VG kunne vi nylig lese at «Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår.» Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet.

 

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tillate mer av i norsk landbruk. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende. Personlig synes jeg dette er mye mer skummelt enn at stadig flere mennesker ønsker å spise ubehandlet mat med høy næringsverdi.

 

De påståtte helsebringende virkningene er selvsagt tilsynelatende solid underbygget med forskningsresultater og diverse undersøkelser, som regel finansiert av helsekostindustrien selv, skriver han videre.

 

Dette får stå for Brækkes egen regning. Forskning på næringsstoffer er verken nytt eller noe helsekostbransjen har funnet på. Det er heller ikke helsekostbransjen som finansierer forskning på mat og ernæring. Kartlegging og forskning på næringsstoffer har vært gjort i stor skala siden andre verdenskrig av nærmest samtlige av verdens forskningsinstitusjoner.

 

La oss ta et eksempel de fleste vil kjenne til: Kakao. De fleste kjenner den som ingrediens i sjokolade. Kakao som blir brukt i sjokolade er ristet på over 200 grader, slik at smakene kommer bedre fram. Men mange av næringsstoffene bli ødelagt.

 

Ristet kakao er ikke supermat. Rå kakao er det.

 

Rå kakao inneholder mer enn 700 kjente næringsstoffer og gunstige kjemikalier. I tillegg er det mange andre man ennå ikke har kartlagt. Nå skal vi ta for oss noen ganske få av dem:

 

Rå kakao inneholder lettfordøyelige og -opptakelige proteiner og aminosyrer. Den er rik på essensielle mineraler og sporstoffer, eksempelvis magnesium, kalsium, jern, sink, kobber, krom, kalium, selen, fosfor, sulfur and mangan. Vitaminer inkluderer A, B1, B2, B3, B5, B6, B9, B12, C, E, K, og kolin. Den inneholder også arginin, som kan virke gunstig på søvn og restitusjon.

 

Rå kakao er kanskje verdens rikeste kilde til bredspektrede antioksidanter. Den er spesielt rik på polyfenoler, en gruppe antioksidanter som ser ut til å ha gunstige effekter for kardiovaskulær helse,  både ved å være kolesterolsenkende , ved å være blodfortynnende og ved å forhindre blodplater i å klumpe seg sammen og skape blodpropper.

 

Flavanolene i kakao er kjent for å beskytte cellene og beskytte kroppen mot potensielt dødelige sykdommer.

 

Kakao inneholder en rekke stoffer som øker produksjonen av seratonin og dopamin i hjernen, blant annet tryptofan.  Dette har innvirkning på humør, og kan virke antidepressivt og generelt oppløftende. (Det antidepressive legemiddelet Prozac øker for eksempel seratonin-nivået i hjernen.)

 

Koffein og theobromin er begge sentralstimulerende og virker oppkvikkende. Et annet viktig stoff er fenethylamin, som stimulerer nervesystemet og utløser endorfiner, som gir en øket opplevelse av velvære.  I tillegg forsterker den effekten av dopamin.  Fenethylamin øker også i hjernen når vi er forelsket og under orgasme.

 

Anandamid er et cannabinoid som binder seg til de samme reseptorene som THC, det aktive virkestoffet i cannabis.  Resultatet er en generell euforisk følelse.

 

Rå kakao inneholder sunne enumettede fettsyrer av samme type man finner i eksempelvis olivenolje. Dette øker det gunstige kolesterolet (HDL)

 

Men det kanskje aller viktigste stoffet i kakao er flavonoidet epicatechin. Oppdagelsen av dette stoffet og dets virkninger blir betegnet som oppsiktsvekkende, og potensielt en av de viktigste oppdagelsene innen medisinsk ernæringsforskning.

 

Det kan virke som om epicatechin har innvirkning på de fem viktigste livsstilssykdommene i verden: Slag, hjerte-karsykdommer, kreft, fedme og diabetes.   Eksempelvis har Kuna-folket i Panama har vært gjort gjenstand for forskning på grunn av sitt store inntak av rå kakao. De drikker opptil 40 kopper kakao i uka. Deres risiko for å få de nevnte livsstilssykdommer er bare 10% av hva den er hos oss. Siden den smaker bittert blir epicatechin fjernet fra kakaoen under prosessering, og finnes i størst grad i rå kakao.

 

Og rå kakao inneholder mer enn 600 kjente næringsstoffer til…

 

 

Klassifiseringen av en matplante som supermat handler altså om den dokumenterte næringsprofilen, ingenting annet. Om man så trenger å spise supermat, er en helt annen diskusjon. Forskning indikerer imidlertid at de som spiser supermat har målbare helseeffekter. For meg personlig har et kosthold uten versus med supermat vist seg å være som natt og dag rent helsemessig.

 

Jonas Brække henviser også til programmet «Hellstrøm rydder opp hjemme» som en slags dokumentasjon på at supermat har blitt avslørt som bløff. Eyvind Hellstrøms angrep på supermat var nok snarere en pinlig skivebom fra hans side, noe mange også fikk med seg. Den eneste bløffen seerne ble presentert for i programmet, var det nemlig Hellstrøm selv som stod for.

 

I programmet ble en kreftsyk, deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun levde på supermat. Dette var imidlertid en sannhet med betydelige modifikasjoner for å si det forsiktig. Eller blank løgn, som jeg liker å kalle det.

 

Kvinnen sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Ikke knekkebrødet heller. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette brukte han så for å triumferende forklare publikum hvordan hennes skrantende helse skyltes den farlige og svindlerske supermaten.

 

Det var bare flaks han ikke fant en pose hvetemel i skapet hennes. Da ville han vel påstått at hun levde på hvetemel, og begynt å advare mot farene av denne skadelige hvetemel-dietten og den kyniske hvetemelindustrien. Så ville han spist hvetemel rett fra posen og jamret seg over svineriet.

 

Fullstendig søkt naturligvis. Men like fullt var det det Hellstrøm gjorde. Han sier at supermat er bløff og lureri uten noe annet å underbygge det med enn sin egen synsing. Denne kvinnen levde ikke på supermat mer enn hun levde på hvetemel. Hellstrøm liker bare ikke supermat. Det er helt i orden. Det trenger han ikke gjøre. Men å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg og skape en ren løgnhistorie for å selge sitt syn er relativt uredelig og spekulativt. At en journalist ikke gjennomskuer dette synes jeg faktisk er litt pussig.

 

Det er noe fascinerende norsk ved måten enkelte ser ut til å angripe og latterliggjøre naturlig uprosessert mat. I enkelte nordmenns øyne er det vi som arbeider med økologisk næring, bevisstgjøring rundt mat og som er er opptatt av natur og miljø som er bløffmakerne og svindlerne, mens de som stapper befolkningen full av sukker, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og billige, næringsfattige ingredienser er heltene.

 

Vi er vokst opp med myten om at norsk mat er den sunneste og at den tradisjonelle norske måten å gjøre ting på er den universelt riktige. At vi har en nærmest eksplosiv epidemi av livsstilssykdommer ser ikke ut til å affisere det minste. Myten at moderne norsk industrimat gir oss alt vi trenger og litt til har form av religiøse forestillinger. Det Norske Kostholdet er det eneste sanne og riktige.

 

«EU har i det minste skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa, da de for noen år siden la ned forbud mot markedsføring av «supermat» som lover gull og grønne skoger, men som ikke har et fnugg av vitenskapelige bevis.»

 

Her har Jonas Brække heller ikke gjort hjemmeleksen. EU-reglene gjelder kosttilskudd, ikke supermat. Reglene omhandler heller ikke at kosttilskudd utgjør noen trussel for folkehelsen, men at markedsføringen skal være sannferdig. Det er noe bransjen støtter opp om.

 

Supermatvarer faller i hovedsak inn under samme regler som ordinære matvarer du kjøper dagligvarehandelen, og omfattes dermed ikke av regelverket han sikter til. Å påstå at EU har skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa fremstår som en merkelig påstand, da EU verken har definert supermat som en trussel eller har egne regler for denne typen matvarer.

 

Et kosthold hvor supermat er inkludert innebærer enkelt forklart at du spiser mer bredspektret og variert, og hvor du får kompensert for manglene i kostholdet som industriell mat gir. Når supermat-spisere kan fremvise gode helseeffekter, skyldes det dermed ikke spirulina eller rå kakao i seg selv, men at man i tillegg til vanlig mat spiser en hel rekke ulike supermatvarer som sammen gir kroppen en ganske annen og potent næringssammensetning enn Det Norske Kostholdet.

 

Jeg har til gode å snakke med noen som spiser supermat over tid som ikke opplever merkbare forbedringer i helsen. De typiske endringene er bedret fordøyelse, klarere hud, mer energi, at man ser freshere ut, økte hormonnivåer, strammere vev, mykere kropp, bedring av allergier, livsstilssykdommer etc. Supermat har langsomt vokst fram over de siste 50 år og er i ferd med å etablere seg som et naturlig segment blant matvarer verden over. Supermat har kommet for å bli. Markedsføringsjippo sa du? I think not.

 

Til syvende og siste handler dette om livsstils valg. Mange trives med et kosthold bestående av mye sukker, stivelse, prosessert fett, sprøytemidler, konserveringsmidler og kunstige tilsetninger. Det er ingenting galt med det. Selv foretrekker jeg et kosthold basert på naturlige og økologiske matplanter, som gir meg mer bredspektret næring,  vitaminer, mineraler og sporstoffer, fettsyrer og plantekjemikalier.

 

Brække må mer enn gjerne tro at vi alle er lettlurte, placeboblinde idioter. Såpass kan jeg spandere. Så kan vi på vår side heller hygge oss med sterkere helse, mer energi og livsglede. Vel vitende om at Brække og hans likemenn før eller siden vil komme etter.

——————————————————————————————————–

Denne rapporten viser hvordan epikatekin og flavanoler ødelegges under oppvarming og bearbeiding:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3215931/

Viser at Kakao er superfrukt/supermat

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3038885/

http://nutritiondata.self.com/facts/sweets/5471/2

Sjokolade rik på flavanoider forbedrer blodårene og øker konsentrasjonen av epikatekin I blodets plasma hos friske voksne

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15190043

LDL og HDL kolesterol endres i hos mennesker etter inntak av kakaopulver.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17513403

Reduserer blodtrykk og øker insulinsensitiviteten

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18716168

http://lpi.oregonstate.edu/ss12/briefly.html

Flavonoid inntak og langsiktig risiko for koronar hjertesykdom, en studie fra syv land

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7848021

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0021967311017389

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/308410

Inneholder tyrosin, som omdannnes til dopamin

http://nutritiondata.self.com/facts/sweets/5471/2

http://www.scienceinschool.org/repository/docs/issue2_nature_ditomasi1996.pdf

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20968113

http://www.sciencedaily.com/releases/2007/03/070311202024.htm

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/317508

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez/18412367?dopt=Abstract&holding=f1000,f1000m,isrctn

kilder: Is Psychological Well-being Linked to the Consumption of Fruit and Vegetables? David G. Blanchflower, Andrew J. Oswald og Sarah Stewart-Brown.

http://www.andrewoswald.com/docs/October2FruitAndVeg2012BlanchOswaldStewartBrown.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336607

Supermat – den nye store helsebølgen sier dagens VG

«Supermat er supertrendy»skriver VG i dag. VG inviterte Mat- og landbruksministeren Trygve Slagsvold Vedum og mesterkokkene Jarle Baer og Tommy Østhagen til å prøve ut supermat. Supermaten ble tilberedt av våre egne Superdamer Trine Berge og Sara Chacko. Smakspanelet kom til dekket bord med fem retter bestående utelukkende av supermat. Dette er den nye store helsebølgen mener VG.

På menyen sto både algesmoothie, hvetegress-suppe, tang, rå veganlasagne og rå sjokolademousse. Ingen av de hadde tidligere prøvd supermat. Det skeptiske matpanelet ble positivt overasket og supermaten skled lett ned. «Det var bedre en forventet. Smaken var forsiktig men god» sa matministeren. Kokkene var enige: «Maten har en mild smak. Det meste var godt».

I dagens artikkel uttaler ernæringsprofessor Christian Drevon seg om supermat og mener det er lite bærekraftig. Dette kan vi avkrefte, supermat er bærekraftig, er lett å dyrke og har hundrevis av vitenskapelige studier bak seg. Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler supermat-algen Spirulina til små barn, og mener algen kan være med på å bekjempe underernæring.

På den andre siden uttaler lege Dag Schiøth seg meget positivt om supermat i samme artikkel. Schiøth anbefaler supermat til sine pasienter med gode resultater. VG skriver videre om Dr. Schiøth: «Han mener fokuset til den tradisjonelle skolemedisinen burde rettes mer mot forebyggende og optimaliserende helsearbeid. »

Supermat er helt klart supertrendy, og vi er glade for at supermaten får så stor oppmerksomhet og er veldig stolte av Superdamene!

 

 

Spiser du deg dummere med sukker?

Forskere ved University of California Los Angeles (UCLA) kan nå bekrefte at det man spiser også påvirke måten man tenker på, raffiner sukker svekker hjernen og evnen til læring og forårsaker hukommelsestap.  Sukker gjør deg rett og slett dummere.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/sukker-kan-gjoere-deg-dum-advarer-forskere-3783748.html

Det er vel mange som kan kjenne igjen følelsen av hjernetåke når blodsukkeret har krasjet og man tyr til noe kjapt i form av sjokolade eller andre raske karbohydrater. Men det det fleste har kjent på kroppen er nå bekreftet av forskning, spiser du raffinert sukker endrer du rett og slett hjernens evne til å lære og huske informasjon. Raffinert sukker påvirker altså vår evne til å tenke og bruke kunnskap, og gir oss også dårligere hukommelse. Hjernen vår greier ikke forme nye minner eller lære nye ting. Noe å huske på neste gang du strekker deg etter den kjekspakken.

Styrke for skjønnheten – Strong is the new skinny

I dagens motebilde hvor spiseforstyrrelser nærmest er blitt normalt er det alltid gledelig å finne artikkler som prøver å vise en annen trend. Skal vi tro Dagbladet så går «size zero» en tøff tid i møte.
Lene Alexandra Øien er en av de som har skjønt det. Hun bruker både supermat og trener styrke og utholdenhet.
«Den tidligere glamourmodellen innrømmer å ha slitt med spiseforstyrrelser i mange år, men er i dag en stolt og angivelig mett personlig trener». Skriver Dagbladet. Vi er selvfølgelig stolte over at Lene har blitt veiledet av oss og bruker så mye supermat

http://www.kjendis.no/2012/04/25/kjendis/klikk/det_nye/mote/skjonnhet_og_velvere/21303523/

Er du i bevegelse, stimulerer du kjemiske prosesser i kroppen som virker celleforyngende og gir en positiv hormonproduksjon. Sitter du stille, brytes kroppen ned, muskelmassen svinner, skjelettet blir svakere, huden slappere, fettmassen blir sannsynligvis større, kroppen synker sammen – og det samme skjer med energien.

I tillegg til styrke er det også viktig å bevege seg for å styrke lunger og hjerte og motvirke hjerte- og karsykdommer og andre livstilssykdommer som diabetes og overvekt. Mosjonsstrening sørger for celle ånding. Cellene tar lettere til seg næring når du er i fysisk god form, og dette påvirker hele kroppens utseende og funksjon, og kroppen vil tåle større belastning både fusisk og psykisk.

Men hard trening belaster også kroppen og uten et bra kosthold kan det føre til revmatisme, muskel- leddplager, osteoporose m.m. Feil kosthold fører til næringsmangler og syreopphopninger fordi kroppen ikke skiller ut avfallsstoffer effektivt nok. Supermat kan virke helende og restituerende,og lett betennelsesdempende, samtidig som det kan gi kortere restitusjonstid, bidrar til økt sirkulasjon og rens, etc.

Vi i supernature sier derfor: Supermat + trening = sant!

 

Kreftceller elsker raffinert sukker viser omfattende forskning fra USA

 

Mer om MUK – Hva definerer du som kjøtt?

Debatten rundt MUK fortsetter etter gårsdagens store oppslag i VG. Mesterkokkene raser, og Forbrukerrådet mener vi lures til å spise juksekjøtt. I en debatt som dette trenger man et større perspektiv, det er ikke snakk om retten til å kjøpe billige pølser fordi man ikke skal være jålete.  Det er snakk om hver eneste forbrukers rett til å vite hva man spiser. Rett til å velge kvalitet. Rett til å slippe å basere kostholdet vårt på konserveringsmiddel, fyllstoffer, modifisert stivelse, glukose, krydder, kunstig framstilte antioksidanter, smaksforsterkere, harske planteoljer, natriumnitritt og store mengder salt.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072537

http://forbrukerportalen.no/Artikler/2012/aa_lure_forbrukerne_til_aa_spise_juksekjott

MUK er ikke i nærheten av å være kvalitetsmat. Det er det vi i Supernature bryr oss om. Vi ønsker å spise mat som gir kroppen det den trenger. Det er derfor vi reagerer på MUK. En pølse som inneholder MUK, inneholder ikke bare det – men et uttall andre tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og fyllstoffer. Det er ikke plass for pølser eller «kjøtt»boller på middagsfatet når man snakker om et sunt og balansert kosthold.

Et annet elementet som kommer fram i denne debatten er miljøaspektet- MUK prosessen gjør at man får utnyttet deler av dyrene som ellers ville blitt kastet/brukt til dyrefor. I en verden hvor noen sulter og det er store skjevfordelinger av ressurser, så er det et etisk spørsmål: har vi råd til å kaste alt dette «kjøttet»? De mest miljøbevisste unngår kjøtt fullstendig, og spiser de kjøtt spiser de økologisk produsert, rent kjøtt, av høy kvalitet. En ting er sikkert. Du redder ikke miljøet av å spise MUK.

Astrid Meland i VG setter det på spissen ved å kalle det matjåleri å ikke ønske å spise mat som inneholder MUK. – Både jåleri med tanke på miljø og samfunn, og hun kritiserer de av oss heller vil betale mer for maten vi spiser fordi vi ønsker kvalitet. Eller som hun sier det «det er mange av oss som liker billig mat». Hun mener også at det ikke finnes bevis for at økologisk mat på noe vis er bedre for miljøet eller oss forbrukere enn konvensjonelt dyrket mat. Hun har nok ikke fått med seg alle skadevirkningene som har rammet og fortsatt rammer både folk, dyr og natur på grunn av bruk av pesticider og andre giftstoffer i det konvensjonelle landbruket.

 

Det skal være helt TRYGT å spise MUK. Men hvor trygt er det egentlig? MUK er særlig utsatt for bakterievekst. I Norge kontrolleres dette ved å holde den på en stabilt lav temperatur, og ved å ta prøver både før og etter MUK-prosessen.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072568

 

 

 

Antioksidanter fra piller eller mat?

Forrige uke hadde  Dagbladet en sak med overskriften:  «Få antioksidanter via maten – Med tilskudd har du mindre kontroll». Det er  ikke lenge siden sist Dagbladet gikk ut og advarte om farene ved å spise kosttillskudd. Også denne artikkelen  inneholder skremselspropaganda fra enkelpersoner om hvor farlig det kan være å ta kosttilskudd.

Vi er selvfølgelig helt enig i at en syntetisk pille aldri kan erstatte et måltid, og vi sier som forskerne «Få antioksidantene via maten» og med det vil vi igjen poengtere at supermat ikke kan sammenlignes med kosttilskudd fra syntetisk isolerte vitaminer/mineraler, og vi anbefaler heller aldri quick fix løsninger! Vi syns det er viktig å bygge opp og nære kroppen med riktige vitaminer, mineraler, plantestoffer og sporstoffer. Så spis ren levende mat, spis supermat som kun inneholder naturlige næringsstoffer som kroppen gjenkjenner som ren næring. Tro ikke at å ta en vitamin/mineralpille er svaret om du har et grunnleggende dårlig kosthold.

Forskingsleder Gorm Boje Jensen i hjerteforeningen i Danmark mener brukere av kosttilskudd benytter tablettene som hvileputer, og at testpersoner som tok kosttilskudd ikke hadde en like sunn livsstil som testgruppen med normal kost. Han mener videre at kosttilskuddbrukerne ofte undervurderer viktigheten av å spise sunt og være aktiv.

 

Supermat er mat med et svært høyt næringsinnhold, som både renser og på sikt bygger superhelse! Kroppen gjenkjenner også supermat som ren næring. Det er derfor stor forskjell på antioksidanter fra supermat, i forhold til syntetiske isolerte forbindelser som det er mulig å ta for mye av. Forskning peker også på at tilskudd fra naturlige plantekilder gir bedre effekt enn syntetiske tilskudd. Det er særlig viktig å merke seg at syntetisk A-vitamin, og A-vitamin fra animalske kilder som f.eks. lever, ofte kan føre til at man får for store doser, fordi det er fettløselig og kroppen derfor har vanskeligheter med å skille ut overskuddet. Derimot vil A-vitaminer fra plantekilder som for eksempel alger, gress, grønnsaker, og rød palmeolje ikke lagres i kroppen på samme måte. Dette er selvfølgelig veldig gode nyheter for alle som skjønner forskjellen på supermat og syntetiske antioksidanter

Stor skremselsoverskrift i Dagbladet, svært lite skremmende artikkel!

Dagbladet har laget en stor skremselsoverskrift, på en svært lite skremmende artikkel! Det er ingenting i denne artikkelen som gir grunn til å sette dette på første side av avisen. De kunne like gjerne advart mot bruk av legemiddel, eller mot å være overvektig.

Artikkelen er ikke forskningsbasert, det er kun hentet uttalelser fra noen fagpersoner. Representantene fra RELIS har fått mye spalteplass, mens representantene fra helsekostbransjen ganske lite. Kanskje er dette for å skjule at de er helt enige om omtrent alt som blir skrevet?

Vi i Supernature syns det er viktig å poengtere at det er stor forskjell på syntetisk isolerte vitaminer/mineraler og supermat, og vi anbefaler aldri quick fix løsninger! Det er viktig å bygge opp og nære kroppen med riktige vitaminer, mineraler, plantestoffer og sporstoffer. 

De regner med en sterk underrapportering både fra kosttilskudd og medisinbransjen, men det er likevel ingen tvil om at medisiner har større risiko for bivirkninger enn kosttilskudd, i følge statistikken.

Ca. halvparten av alle norske kvinner bruker kosttilskudd, og en tredjedel av alle norske menn. Selv om man går ut i fra en kraftig underrapportering på bivirkninger så er det veldig lite i disse tallene som underbygger at kosttilskudd er farlig.

RELIS er mest bekymret for leverbivirkninger og interaksjoner med andre medisiner. Bivirkninger på lever skjer oftest hos de som allerede på ett eller annet vis kan være disponert for det. Enten pga bruk av store doser, bruk av andre medisiner eller egen helsetilstand.

Leverskader kan også oppstå ved bruk av stoffer som er forurenset med muggsopp. Det kan skje pga svake rutiner produksjonen av kosttilskuddet. Slankemidler går også igjen som risikomidler for leveren, og de er ofte kjøpt i utlandet.

RELIS og Mattilsynet har laget noen gode råd for bruk av kosttilskudd, og disse stiller vi oss fullt og helt bak. En god kommunikasjon med lege øker tryggheten for pasienter, og spør gjerne flere fagpersoner for å komme helt til bunns.  Det er viktig å være kritisk når man putter noe i munnen, enten det er mat, medisin eller kosttilskudd.
Tenk kvalitet, og vær litt smart er anbefalinger vi absolutt kan stille oss bak!

Både Jan Schjøtt fra RELIS og Turid Backer fra Bransjerådet for Naturmidler er inne på noe viktig: bruk av vitaminer/mineraler ved mangeltilstander er ikke farlig. Bruk av normale doseringer av kosttilskudd hos normalt friske mennesker er ikke farlig.

Eller enda bedre.. Istedenfor å dytte innpå med syntetiske isolerte næringstoffer.. Spis ren, hel og naturlig mat! Spis mer supermat!!

Husk! Supermat er uprosessert, ubearbeidet og inneholder eksepsjonelle, og bredspektrede næringstoffer som kroppen gjenkjenner som ren næring.  

Konklusjonen er og blir spis naturlig!!!

Kilde: http://relis.no/Bivirkninger/Arsrapporter

 

 

Helsedirektoratets kostholdsrapport viser skremmende utvikling i våre kostholdsvaner.

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-2011-kortversjon/Sider/default.aspx

Helsedirektoratets årlige kostholdsrapport inneholder dessverre ingen store nyheter. En tredobling av type 2-diabetes siden 80-tallet viser at gjennomsnitts nordmannen fortsatt spiser for mye ferdigmat som pølser, karbonader, potetchips, diverse hel og halvfabrikata, og drikker for mye brus. Rapporten viser også at hele 19 % av barn i alderen 8-9 år nå er overvektige!!

Sukker & kunstig søtning

Rapporten viser blant annet at nesten en femtedel av matbudsjettet vårt (minus alkohol – som uansett ikke er mat) går til sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større utgift enn hhv: frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer: meieriprodukter og egg tilsammen. Vi bruker faktisk 3x så mye penger på sukkervarer og leskedrikker enn på fisk!

Dette samtidig som rapporten viser at vi får i oss mindre sukker.. Hva skjer? Kunstig søtning! I 2010 var tallet 40 liter kunstig søtet brus per innbygger per år, som er urovekkende høyt!

«Vi har gode muligheter til å gjøre sunne valg og ha et godt sammensatt kosthold. Vi lever i et fedmefremmende samfunn hvor tilbudet av usunne matvarer som boller, godteri, brus og snacks er for stor og prisene er for lave» sier ernæringsfysiolog Kari H. Bugge til VG i dag.

Utfordringene er mange

Vi mener at Helsedirektoratets anbefalte tiltak er for dårlige i forhold til barn og unge, og det er altfor lite fokus på neste generasjons helseproblemer pga dårlig kosthold. Det er skremmende at hele 19 % av barn i alderen 8-9 år nå er overvektige, og det burde være et stort fokus på dette økende problemet.

Helsedirektoratets generelle anbefalinger er:

– Øke inntaket av  grønnsaker, frukt og grove kornprodukter
– Redusere inntaket av salt og mettet fett
– Øke fysisk aktivitet
– Utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen

Rapporten viser også at enkelte grupper har et veldig høyt inntak av usunn mat og drikke. «Det er en meget stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen».

Det positive med denne rapporten er at vi spiser stadig mer bær, frukt og grønt, og mindre sukker, og med det store fokuset rundt kosthold i media har interessen for et sunnere kosthold generelt vært økende, men denne kostholdsrapporten viser at vi fortsatt har store utfordringer i forhold til usunne valg.

Vi i Supernature ser en klar tendens til at folk er mer opptatt av kosthold, og har mer kunnskap, men det er tydelig at vi fortsatt har et stykke igjen, og vi tror det er store mørketall på vitamin og mineralnivå hos den norske befolkningen, og spesielt hos barn.

Barn har jo ekstra store behov for mat med mye næringstoffer, blant annet for oppbygning av nervesystemet og hjernen. Det er i tillegg viktig med variert kost, og spesielt viktig er det med riktige, høykvalitets fettprodukter. Det er en klar sammenheng med lærevansker og dårlig ernæring. Vi syns virkelig det er på tide med en liten kostholds-debatt om hva barna våre faktisk får i seg! Hva med supermat inn i skolen?
Hvordan får man mette, lykkelige barn? De må faktisk få i seg nok NÆRING! Rene levende supermat-produkter inneholder kun naturlige næringsstoffer, og supermat er også mat som kroppen gjenkjenner som ren næring… og vi vil jo alle ha superbarn..

Forskningslinker:

http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/309730

http://www.ntnu.edu/svt/research/theses