Fast food gir 51% større sjanse for depresjon viser ny studie

De som jevnlig spiser fastfood har hele 51% større risiko for å utvikle depresjon, dette viser en ny studie fra University of Las Palmas de Gran Canaria og University of Granada. Studien har sett på sammenhengen mellom fastfood og depresjon, og resultatet er oppsiktsvekkende. Det kommer stadig flere studier som linker kvaliteten på maten du spiser med sykdom og overvekt, og de fleste kjenner godt til at «man blir det man spiser» men for mange er det fortsatt mindre vanlig å se på sammenhengen mellom mat og psykisk helse.

Studiet tok for seg over 8000 mennesker som aldri hadde vært diagnostisert med depresjon eller tatt antidepressive før, og fulgte de over 6 måneder. I løpet av denne perioden, ble nesten 500 diagnostisert med depresjon eller begynte å ta medisiner. Denne studien viser også at jo mer man spiser jo større er risikoen for å utvikle depresjon, men selv i små mengder finnes det en merkbar større risiko.

Selv om skremmende 121 millioner mennesker verden over nå er plaget med depresjon har det vært lite informasjon å finne om sammenhengen med kosthold. Tidligere studier har vist at spesifikke næringstoffer som B-vitaminer og fettsyrer som Omega-3 og olivenolje er de næringsstoffene som er viktige for psyken, men det er fortsatt alt for lite fokus på at kosthold kan virke forebyggende på psykiske lidelser.

Samtidig som bruken av antidepressiva har eksplodert over det siste tiåret (bare i USA ble det i 2008 skrevet ut mer en en 164 millioner resepter) stiller mange spørsmål ved effekten av medisineringen, og de alvorlige bivirkningene. Det blir derfor viktigere og viktigere å se på sammenhengen mellom mat og psykisk helse, ta ansvar for å gi kroppen helt riktig næring som både forebygger og gjør at den kan begynne å helbrede seg selv. Gode rene fettsyrer er spesielt viktig for hjernen, og kan også virke beroligende og balanserende på hjernekjemien.

Kanskje kan sammenhengen mellom de siste tiårenes lavkalori og lavfett dietter tyde på at kvinner er ekstra utsatt for depresjoner. Ifølge Norsk helseinformatikk rammes omkring 15–25 prosent av alle kvinner, og 7–12 prosent av alle menn, av depresjon i løpet av livet.

Da er det godt å vite at det er mye man kan gjøre selv for å forebygge. Vi anbefaler selvfølgelig å spise naturlig ubearbeidet mat, og minst mulig prosessert og bearbeidet mat, som inneholder tilsetningsstoffer. Supermatvarer som inneholder B-vitaminer, Zink, og aminosyrer, viser seg også å være gunstig, i tillegg til å kutte ned på gluten, og melkeprodukter. Av gode fettsyrer anbefaler vi Amanprana Okinawa omega-3-6-9, Supernatures Lecithin, Pure Planet Rice Bran, og Amanprana extra virgin kokosfett.

http://www.sciencedaily.com/releases/2012/03/120330081352.htm?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed%3A+sciencedaily%2Fhealth_medicine+%28ScienceDaily%3A+Health+%26+Medicine+News%29

Mer om MUK – Hva definerer du som kjøtt?

Debatten rundt MUK fortsetter etter gårsdagens store oppslag i VG. Mesterkokkene raser, og Forbrukerrådet mener vi lures til å spise juksekjøtt. I en debatt som dette trenger man et større perspektiv, det er ikke snakk om retten til å kjøpe billige pølser fordi man ikke skal være jålete.  Det er snakk om hver eneste forbrukers rett til å vite hva man spiser. Rett til å velge kvalitet. Rett til å slippe å basere kostholdet vårt på konserveringsmiddel, fyllstoffer, modifisert stivelse, glukose, krydder, kunstig framstilte antioksidanter, smaksforsterkere, harske planteoljer, natriumnitritt og store mengder salt.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072537

http://forbrukerportalen.no/Artikler/2012/aa_lure_forbrukerne_til_aa_spise_juksekjott

MUK er ikke i nærheten av å være kvalitetsmat. Det er det vi i Supernature bryr oss om. Vi ønsker å spise mat som gir kroppen det den trenger. Det er derfor vi reagerer på MUK. En pølse som inneholder MUK, inneholder ikke bare det – men et uttall andre tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og fyllstoffer. Det er ikke plass for pølser eller «kjøtt»boller på middagsfatet når man snakker om et sunt og balansert kosthold.

Et annet elementet som kommer fram i denne debatten er miljøaspektet- MUK prosessen gjør at man får utnyttet deler av dyrene som ellers ville blitt kastet/brukt til dyrefor. I en verden hvor noen sulter og det er store skjevfordelinger av ressurser, så er det et etisk spørsmål: har vi råd til å kaste alt dette «kjøttet»? De mest miljøbevisste unngår kjøtt fullstendig, og spiser de kjøtt spiser de økologisk produsert, rent kjøtt, av høy kvalitet. En ting er sikkert. Du redder ikke miljøet av å spise MUK.

Astrid Meland i VG setter det på spissen ved å kalle det matjåleri å ikke ønske å spise mat som inneholder MUK. – Både jåleri med tanke på miljø og samfunn, og hun kritiserer de av oss heller vil betale mer for maten vi spiser fordi vi ønsker kvalitet. Eller som hun sier det «det er mange av oss som liker billig mat». Hun mener også at det ikke finnes bevis for at økologisk mat på noe vis er bedre for miljøet eller oss forbrukere enn konvensjonelt dyrket mat. Hun har nok ikke fått med seg alle skadevirkningene som har rammet og fortsatt rammer både folk, dyr og natur på grunn av bruk av pesticider og andre giftstoffer i det konvensjonelle landbruket.

Det skal være helt TRYGT å spise MUK. Men hvor trygt er det egentlig? MUK er særlig utsatt for bakterievekst. I Norge kontrolleres dette ved å holde den på en stabilt lav temperatur, og ved å ta prøver både før og etter MUK-prosessen.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072568

Kjøtt er ikke bare kjøtt- Flere grunner til å se på hvilket type kjøtt du velger og hvordan det påvirker helsen din.

I flere medier har de i den siste tiden vært fokus på kjøtt -er det bra for deg eller ikke? Som alt annet innen helse og mat: Det er kvaliteten det kommer an på!

Det er en stor studie som har skapt debatt om dette den siste tiden. Dette studiet konkluderer med større dødelighet som følge av at man spiser rødt kjøtt[1]. Svakheter ved konklusjonen har blant annet kommet fram i en god artikkel på Fitnessbloggen[2], hvor rødt kjøtt er tilbake i det gode selskap. Men hvorfor har kjøtt blitt en syndebukk?

Det er spesielt tykktarmskreft, men også kreft andre steder i tarmkanalen har blitt assosiert med rødt kjøtt [3–5]. Høyt inntak av rødt kjøtt assosieres også med diabetes og andre livsstilssykdommer [6–8].

I de fleste studiene kommer det fram at de som spiser kjøtt, har en livsstil som i seg selv også øker risikoen for utvikling av de nevnte sykdommene. Dermed vet man ikke sikkert om det er kjøttet som er synderen, eller resten av livsstilen. Det andre poenget som kommer fram i de nevnte studiene er at prosessert kjøtt, som pølser, hamburgere og andre blandingsprodukter er verstingene. Blant annet viser det franske studiet at prosessert kjøtt er direkte koblet til diabetes type-2[6].

Så, kanskje man like greit skal bytte ut det røde kjøttet med hvitt, noe helsemyndighetene lenge har anbefalt oss? Bare et lite problem.. Kyllingen som bugner i norske fryse- og ferskvaredisker vokser opp på en diett rik på soyaolje. Dette gir kyllingen en veldig usunn fettsyresammensetning sammenlignet med kylling som har spist linfrø- eller rapsolje. At vi blir hva vi spiser er en kjent sak, men at dette også gjelder dyr kan det være lett å glemme. Konklusjonen fra forskerne på Ås er: spis rødt kjøtt, som lam i stedet for industrielt produsert kylling [9]. Forvirringen er komplett?

Det hele kan oppsummeres i en artikkel fra Tidsskrift for den norske legeforening. Økologiske produkter fra animalske kilder inneholder mer av alt det gode som fettløselige vitaminer og omega-3 fettsyrer[10]. I økologisk produksjon stilles det strengere krav til utetid og dyrevelferd. En av de andre debattene som har rast i det siste, den om alle de skadelige effektene av miljøgifter, er også et godt argument for å velge økologisk.

Om du er opptatt av egen helse, eller av jordas helse: rent, økologisk kjøtt, og mer supermat inn i kosten  – det blir aldri feil!

[1]         A. Pan et al., “Red Meat Consumption and Mortality: Results From 2 Prospective Cohort Studies.,” Archives of internal medicine, no. march, 2012.

[2]         A. Bøe, “Rødt kjøtt – hvor bekymret bør du være?,” Fitnessbloggen, 2012. [Online]. Available: http://fitnessbloggen.no/rodt-kjott-hvor-bekymret-bor-du-vaere/. [Accessed: 21-Mar-2012].

[3]         A. Keszei, L. Schouten, R. Goldbohm, and P. van den Brandt, “Red and processed meat consumption and the risk of esophageal and gastric cancer subtypes in The Netherlands Cohort Study.,” Annual oncology, vol. Epub ahead, 2012.

[4]         D. Corpet, “Red meat and colon cancer: should we become vegetarians, or can we make meat eating safer?,” Meat Science, vol. 89, no. 3, pp. 310-6, 2011.

[5]         B. Magalhaes, B. Peleteiro, and N. Lunet, “Dietary patterns and colorectal cancer: systematic review,” European journal cancer prevention, vol. 21, no. 1, pp. 15-23, 2012.

[6]         M. Lajous, L. Tondeur, G. Fagherazzi, B. de Lauzon-Guillain, M. Boutron-Ruaualt, and F. Clavel-Chapelon, “Processed and unprocessed red meat consumption and incident type 2 diabetes among French women.,” Diabetes care, vol. 35, no. 1, pp. 128-30, 2012.

[7]         A. Fretts et al., “Associations of processed meat and unprocessed red meat intake with incident diabetes: the Strong Heart Family Study.,” American Journal of Clinical Nutrition, vol. 95, no. 3, pp. 752-8, 2012.

[8]         M. Nagao, H. Iso, K. Yamagishi, C. Date, and A. Tamakoshi, “Meat consumption in relation to mortality from cardiovascular disease among Japanese men and women.,” 2012, vol.Epub ahead, 2012.

[9]         O. E. Gundersen and T. Risberg, “-Rødt kjøtt er sunnere enn kylling,” NRK nettside, 2012. [Online]. Available: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7827255. [Accessed: 21-Mar-2012].

[10]      G. Holmboe-Ottesen, “Bedre helse med økologisk mat,” Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 124, no. 11, pp. 1259-31, 2004.

[11]      Harvard public health, “Going low-carb? Pick the right proteins,” Healthbeat Archive, 2012. [Online]. Available: http://www.health.harvard.edu/healthbeat/going-low-carb-pick-the-right-proteins. [Accessed: 22-Mar-2012].