En sniktitt i kjøleskapet til John

Du husker kanskje John ryddet kjøleskapet til Ida Fladen i Prosjekt Perfekt? Men hva har han egentlig selv i kjøleskapet?  Det kan du selv se her:

 

Johns kjøleskap

Journalist Erik Gulbrandsen intervjuet John i Aftenposten rett før helgen. Her er  intervjuet i sin helhet:

Ja, vil du karakterisere innholdet i kjøleskapet ditt som supert?

– Det skiller seg i hvert fall ut fra detfolk flest har i kjøleskapet, tror jeg. Det som er veldig typisk meg er at det er masse frukt og grønnsaker der – det er det viktigste. Det bruker jeg til å lage juicer og smoothier. I tillegg har jeg mye urter, og alltid mye chili, ingefær og hvitløk. Og så har jeg faktisk smør, det er en bra matvare å spise. Det står også en del ferdiglagde smoothier og juicer jeg har laget selv
John Opsahl– Din betegnelse på supermat er «matplanter med eksepsjonelle næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper. Skal denne supermaten inn i kjøleskapet? Eller går det i skapet med mel og sukker?
– Supermat er nokså nytt i Norge, så det finnes ikke noe fersk supermat, bortsett fra en og annen frukt som har forvillet seg inn i en innvandrerbutikk. Det kommer stort sett i tørket form og oppbevares i tørrskapet.

– Nordmenn er ikke så flinke til å spise frukt og grønnsaker, hva skal til for å få i dem mer?
– Det som er den store utfordringen er myten om at nordmenn er så sporty og sunne, og at vi tror på den myten. Vi er på bånn i den vestlige verden når det gjelder inntak av frukt og grønnsaker, og vi er definitivt ikke født med ski på bena. Tidligere var Norge et fattig land, og på 60- og 70-tallet var det et dårlig mattilbud – vi var vant til å ha lite frukt og grønnsaker. Det gikk stort sett i rotgrønnsaker, mens andre land hadde mye større tilgjengelighet og variasjon, og har andre mattradisjoner. Men mange nordmenn er blitt flinkere – det går fremover, men det tar tid! Det rare er at ikke flere er interessert i hva som skjer etter at du har spist – hvordan maten påvirker helsen vår.

– Du er tydeligvis blitt hektet og har spist supermat nesten hele livet. Hvordan er du i middagsselskaper? Jeg husker vinelskeren som tok med seg sin egen vin i middagsselskap? Du er ikke der?

– Overhodet ikke! Jeg spiser alltid det jeg får servert og er selv en habil kokk. Jeg liker å ta del i det sosiale, men jeg er opptatt av det å jobbe med helsen sin – blir sterkere og tåle mer. Jeg ønsker å være til stede med andre mennesker, og supermaten kan gjøre at jeg kan delta i livet mer enn man ellers ville gjort

– NRK har startet en serie kalt «Oppdrag Lykke» hvor du var med. Damen der likte ikke supermaten særlig godt, og fredagskosen med algepizza så ikke så innbydende ut. Gleden over å kose seg med mat – der passer ikke helt supermat inn? Jeg spiser alltid det jeg får servert og er selv en habil kokk. Jeg liker å ta del i det sosiale, men jeg er opptatt av det å jobbe med helsen sin – blir sterkere og tåle mer. Jeg ønsker å være til stede med andre mennesker, og supermaten kan gjøre at jeg kan delta i livet mer enn man ellers ville gjort.

– Supermat er i praksis grønnsaker, frukt og bær. Det smaker godt, og det er mye du kan lage av supermat. De fleste starter med smoothies, som er enkelt, og så tilsetter de eventuelt alger eller gressafter etter hvert. Alger er for mange en uvant grønnsak, men du skal ikke lenger tilbake enn 80-tallet, hvor folk rynket på nesten av ingefær og chili. Det er få ting som slår gressaft – den deilige duften av nyslått gress.

– Og egentlig kunne man bare spist råkakao, som inneholder over 700 næringsstoffer? Da får jeg vel i meg det jeg trenger.
– Ja, det er komisk. Vi har hatt den kanskje viktigste matplanten i hele verden rett foran oss, og så rister vi den,slik at den mister næringsstoffene. I USA mener mange ernæringsfysiologerat den burde være en av de fem om dagen. Den er perfekt til kaker, smoothies,til å lage egen sjokolade som bare er sunn, ja, du kan spise den til middag

Skremmende «cocktail effekt» av sprøytemidler – Eple som nektet å dø

Hva blir gjort med maten vår når det tar flere måneder før et vanlig eple råtner? Hvor lenge skal frukt og grønnsaker kunne ligge uten å bli dårlig? Hva gjør sprøytemidler med maten vår? Det mest skremmende er kanskje at det er ingen som vet hvor farlig dette er.

Se eple som etter nesten fem måneder i stuetemperatur fremsto som grønt og fristende.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Eplet-som-nektet-a-do-6797960.html

«Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad. Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler …». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: «samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag» Skriver Aftenposten

Å velge økologisk eller viltvoksende mat er den viktigste måten du kan beskytte deg selv, naturen og din familie mot en verden med stadig flere unaturlige kjemikalier vi ikke aner hva kan gjøre med oss. Forskningen ligger lysår bak utviklingen og bruken av skadelige miljøgifter i matproduksjonen. Hva skal til for at vi kan få bedre, tryggere og ren mat i et land som Norge? Er ikke dette noe av det mest grunnleggende ved å bo i dette landet? Det er vi, som forbrukere som nå har et ansvar for å bruke pengene våre fornuftig, og legge press der vi kan.