Tror du fremdeles på norsk mat?

shutterstock_140743573

Ikke la deg lure av det idylliske bildet reklamen viser av Norge. Realiteten er at vi sprøyter jordene og maten stadig mer, og at 55 % av matvarene du finner i butikken inneholder giftstoffer. Grensen for hva som tillates av sprøyting heves stadig. Dette betyr at mat som for noen år siden ville blitt kassert som giftig, nå er helt greit å selge som frisk frukt og grønt i dagligvarebutikken. Dette beskrives i hovedoppslaget i Dagbladets «Magasinet» lørdag 10. august 2013.

shutterstock_46372450

 

Statistikken viser at nordmenn faktisk ikke er så redde for giftstoffer og plantevernmidler, og ligger langt ned på oversiktene over hvilke land som spiser mest økologisk. Men ønsker du å spise mat som er sprøytet med midler som er merket med varseltekster som «Mulig fare for kreft», «Mulig fare for fosterskader», «Kan skade barn som får morsmelk», «Giftig for vannlevende organismer», «Kan forårsake grunnvannsforurensing», «Giftig for fugl», «Giftig for meitemark», «Meget giftig for bier og andre insekter»?

WHO har beregnet at giftstoffer som benyttes i produksjon av matplanter årlig fører til at 20 000 liv går tapt, og har direkte negative effekter for 3 millioner av oss. Hva kan vi gjøre for å unngå selv å bli en av disse, og hvordan kan vi begrense skadevirkningene av de giftstoffene som allerede har funnet veien inn i kroppen?

Løsningen er veldig enkel. Velg ren mat – mer økologisk mat, og mer ren supermat! Kanskje kan Norge klatre på listene over hvilke land som spiser mest økologisk og bli et foregangsland innenfor økologi?

PG MAX

Grønn supermat, er mat som er med å nøytralisere og binde seg til giftstoffer. Her kommer klorofyllen inn som en virkelig superhelt! Klorofyll renser kroppen mildt og naturlig gjennom å binde seg til flere kjente kjemikalier og uskadeliggjør disse i kroppen. Derfor anbefaler vi å spise grønn supermat eller grønnsaker til hvert måltid.  Alle grønne grønnsaker inneholder klorofyll, og Purely Greens, Purely Greens Max, Spirulina og Chlorella er alle tungvektere i klassen når det kommer til klorofyll og gir naturlig utrensing av giftstoffer. Chlorella er kjent som den store tungmetallsvampen, som blant annet binder til seg kvikksølv, som er det stoffet man har funnet store mengder av  i laks.

Supernature tror på og praktiserer ren og naturlig mat, uten bruk av giftstoffer og kjemiske tilsetninger!

 

Kilde:

Elin Hansson og Tormod Kvithyld Åmotsbakken, «Smaken av Norge», Dagbladet «Magasinet» 10. aug 2013

 

Comparative antimutagenicity of 5 compounds against 5 mutagenic complex mixtures in Salmonella typhimurium strain TA98

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0165121889900311

 

Chlorella suppresses methylmercury transfer to the fetus in pregnant mice.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22008543

Med supermat på reisen

shutterstock_97010681Det er høysesong for å reise, og maten man får på fly og tog kan dessverre være ganske smaksløs og kjedelig, for ikke å snakke om at den mangler næringsstoffer! Et godt tips for å få i seg mer sunn næring enn det visne isbergsalatbladet fra sandwichen kan by på,  er å blande dine favoritt-greens i en pose som du så heller i drikkeflasken din. Dette gjøres selvfølgelig etter security sjekken om du skal fly… ;)

Snack Supermat

Et annet tips er å blande sammen kakonibs, gojibær, bipollen og hampfrø, og ta med som en egen liten trailmiks du kan dra frem når du er litt sulten. Denne blandingen er spekket med gode antioksidanter, som man trenger ekstra mye av når man flyr, men det passer selvfølgelig  like godt på tog, som på fottur. Dette er også mye bedre enn nøtter, som kan være til sjenanse for andre medpassasjerer som er allergiske mot nøtter.

Du kan også lage dine egen bars, eller boller med supermat, det både smaker og metter godt! (Se oppskriften nederst på siden)

Oppskrift på Flymiks:

Bland  gjerne dine egne Supernaturemat favoritter. En perfekt «Flymiks» bør inneholde mye klorofyll, her kommer algene virkelig til sin rett. Du kan bruke alle algene, men kanskje er AFA særlig godt egnet. La dens innhold av lykkestoffet fenyletylamin toppe humøret ditt allerede på starten av ferien!

Bland dine favoritt Supernaturemat og ta med på turen i en boks eller pose

Bland dine favoritt Supernaturemat og ta med på turen i en boks eller pose

Flymiks

1/2 ts Supernature AFA (vandte supermatbrukere kan ta mer)

2 ts Supernature Purely Greens Max

1 ts Supernature Lecithin

2 ts Supernature Erteprotein

Noen dryss med kanel

 

Bland pulverene sammen i en beholder og miks sammen med det du foretreker å drikke på turen (unngå sitrus)

 

Goji og valnøtt boller:

  • 1  1/2 kopp valnøtter
  • 1/2 kopp Supernature kakaopulver
  • 1/4 kopp hele eller kvernede linfrø
  • 1/4kopp Supernature Gojibær
  • 1/4 kopp Supernature hampfrø
  • litt himalayasalt
  • 8 medjooldadler uten sten
  • 1/2 ts vanlije
  • 1 ss kanel
  • 2 ss vann
  • 1/4 kopp kokosflak, kakobiter eller bipollen

Miks alt bortsett fra gojibær, og hampfrø sammen i en blender. Tilsett gojibær og hampfrø når alt er blendet sammen og rør rundt.  Rull sammen til 10-15 boller/kuler. Rulles i revet kokos om ønskelig.

GOD TUR!

 

 

LITT MUGGEN? PRØV GREENS!

 

Muggsopper, er i vinden som aldri før, og mange har nok fått med seg den siste tidens oppslag om at norske barn inntar for høye doser av muggsopp både gjennom brødet og grøten de daglig spiser. For mye av denne muggsoppen (deoksynivalenol) kan over tid være helseskadelig.

Klorofyll kan nøytralisere muggsopp
Dette er utrolig spennende stoff for oss supermat-geeks! Det har i lang tid vært forsket på klorofyll og om det kan hemme aflatoksinindusert kreft (kreft grunnet aflatoksininntak). Man har funnet at klorofyllet blant annet binder seg til aflatoksinet og kan uskadeliggjøre muggsoppen. Klorofyll er det grønne fargestoffet i grønne planter, gress og alger, og mye av grunnen til at vi er så glad i de grønne supermatblandingene våre. Muggsoppen det er forsket på sammen med klorofyll heter «aflatoksin B1″, og anses som mer helseskadelig enn deoksynivalenol. Den kan finnes i nøtter og tørket frukt og det er slått fast at den kan være kreftfremkallende.I et av de seneste studiene på dette temaet, fikk rotter * muggsoppen i fôret, for å se om klorofyll hadde beskyttende effekt mot utvikling av kreft. Den ene gruppen fikk kun muggsoppen aflatoksin, to andre grupper fikk muggsoppen sammen med klorofyll. Hos gruppene som fikk klorofyll, viser resultatene at klorofyll har egenskaper som beskytter mot utvikling av denne typen kreft hos rotter.
Senere er det også gjort en liten undersøkelse på fire frivillige mennesker. To av personene fikk aflatoksin sammen med 150 mg klorofyll i en periode over 6 dager. Resultatene bekreftet det man hadde sett i dyrestudier; at klorofyll kan begrense opptaket av skadelige aflatoksiner også hos mennesker.**

Selv om muggsopp fra aflatoksiner heldigvis ikke er et stort problem i Norge i dag, viser dette at det kan det være en stor fordel å innta klorofyll jevnlig. Særlig de som har et høyt inntak av nøtter og tørkede bær.

Og er du redd for at du er litt ekstra muggen en dag, så kan vi trøste deg med at jo mer av grønnsaker og frukt du spiser, jo bedre humør får du! Greens hjelper altså mot flere typer mugg :D

*Supernature støtter på ingen måte testing på dyr

**Vi anbefaler alltid alvorlig syke å oppsøke lege og følge rådene de får fra offentlig godkjent helsepersonell. 

 Her kan du lese mer om at økologisk korn, ironisk nok, inneholder mindre muggsopp en sprøytet korn:  Mindre soppgifter i økologisk korn.

Kilde:

1. Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin rapport  

2.Michael T. Simonich et al. Natural chlorophyll inhibits aflatoxin B1-induced multi-organ carcinogenesis in the rat.

http://carcin.oxfordjournals.org/content/28/6/1294.full  

3.Jubert CCancer Prev Res (Phila). 2009 Effects of chlorophyll and chlorophyllin on low-dose aflatoxin B(1) pharmacokinetics in human volunteers.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19952359   http://cancerpreventionresearch.aacrjournals.org/content/2/12/1015.long  

4. White BAHorwath CCConner TS. Many apples a day keep the blues away – Daily experiences of negative and positive affect and food consumption in young adults.

Br J Health Psychol. 2013 Jan 24.
 

 

Greens bekjemper kreft!

En ny studie fra Vanderbilt-Ingram Cancer Center og Shanghai Center for Disease Control viser at brystkreftpasienter som spiser grønne grønnsaker får redusert dødeligheten med hele 62% og har hele 35% lavere risk for tilbakefall.

http://www.sciencedaily.com/releases/2012/04/120403153531.htm

Denne studien viser at brystkreftpasienter som hadde det høyeste inntaket av grønne grønnsaker de første 36 månedene etter kreftdiagnosen hadde en generelt lavere risiko for dødelighet og en større overlevelsesstatistikk. Det interessante med denne studien er at den helt klart viser at jo mer grønnsaker man spiser jo høyere er statistikken for å overeleve kreften.

Grønne grønnsaker inneholder gunstige phytokjemikalier som kan ha beskyttende egenskaper i forhold til flere krefttyper. Forskere ser nå at nivået og kvaliteten på disse phytokjemikaliene også spiller en store rolle, og vi kan nok forvente at det blir forsket mer på disse bioaktive komponentene i forhold til sykdom.

Med flere studiene som blir gjort på viktigheten av å få i seg plantestoffer blir det bare tydeligere at supermat er svaret, med det høye innholdet av klorofyll, svært konsentrert næringstetthet, og et høyt innhold av fytokjemikalier med antioksidantlignende egenskaper, som beskytter mot frie radikaler og renser kroppen for skadelige stoffer er grønn supermat helt klart i en klasse for seg.

Allerede i 1931 oppdaget den amerikanske biokjemikeren Charles Francis Schnabel at hvete- og byggressets aller første blader inneholder mest næring. I 1934 søkte han om patent på produksjon av kosttilskudd for dyr og mennesker basert på hvete-, bygg- og rugskudd. Fra 1940 kunne man kjøpe Schnabels gresspulver i velassorterte apotek i USA og Canada.

For amerikaneren Ann Wigmore (1909–1994), som ble rammet av uhelbredelig tykk- tarmskreft, ble redningen å begynne å eksperimentere med sitt eget kosthold. Hun oppdaget at gjennom hvetegressets spireprosess øker innholdet av vitaminer og enzymer formidabelt. Wigmore ble frisk fra sin uhelbredelige sykdom, og regnes i dag som opphavskvinnen til den voksende interessen for det hun kalte «levende mat» eller «grønn mat» – mat som ikke er bearbeidet eller kvalitetsmessig forringet av tilsetningsstoffer.

Denne studien er derfor på ingen måte unik men sammen med flere andre studier på inntak av frukt og grønnsaker er denne med på å danne et større bilde av viktigheten med et sunt kosthold. Forhåpentligvis vil dette føre til at flere og flere leger tenke på sammenhengen mellom kosten og helsen og etterhvert komme med «grønne» anbefalinger.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17571966

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16521113