MUK – Se hva som virkelig finnes i de «sunne» grillpølsene!

Vil du la barna dine spise dette?

I det siste har debatten rast rundt MUK, mekanisk utbenet kjøtt. Både Jamie Oliver og Eyvind Hellstrøm har demonstrert hvordan MUK lages – det er ikke pent! MUK er restavfall fra kjøtt som må behandles med en kjemikaliecocktail for å fjerne bakterier som ikke menneske mager takler. Hunder har eksempelvis tøffere mager som tåler en annen bakterieflora, mens mennesker tåler mindre bakterier. Så ikke bare er MUK restavfall – det er også behandlet med kjemikalier!

Regelverket i Norge sier at MUK fra kylling og kalkunkjøtt kan brukes i mat, men det må deklareres som mekanisk utbenet kjøtt. Det kan ikke deklareres som bare «kjøtt». Det vil si at vi må bli flinke til å lese innholdsdeklarasjonene og ikke minst velge rene kjøttvarer!

Verstingene på MUK lista her i Norge kommer fra Prior: Grillpølser av kylling og kalkun inneholder hele 47 % MUK, og bare 11 % kyllingkjøtt. Omtrent det samme gjelder for produktene kalkunkorv og krydergrill. Mange spiser kyllingpølser som et sunnere alternativ til vanlig grillpølse – men ender opp med et mye dårligere produkt!  Skal du grille i påska? Les deklarasjonen på pølsene dine nøye!

Vi har allerede skrevet om at prosesserte kjøttet fra pølser og lignende gir økt risiko for sykdom og overvekt. Likevel er det det vi nordmenn spiser. I følge statistisk sentralbyrå spiste hver nordmann i snitt 12,3 kg med hermetisert eller bearbeidet kjøtt per år i 2009. Til sammenligning spiste vi bare 3,6 kg fersk eller frosset kjøtt av storfe, og bare 2,1 kg sau og geit. Sau er som nevnt i vår tidligere innlegg om kjøtt, en av de beste kjøtt-typene man kan spise, både på grunn av fettsyresammensetning og miljøhensyn. Som vi ser av statistikken, har vi dessverre en lang vei å gå før det rene kjøttet kommer på topp blant norske forbrukere.

MUK fungerer, fordi forbrukere ønsker å betale minst mulig. Skal man bli kvitt disse produktene fra det norske markedet, må hver og en av oss bli bevisste og slutte å kjøpe de. Selges det ikke, vil det forsvinne fra markedet – det er den gylne regelen i vårt økonomi-styrte samfunn. Hver gang du unngår å kjøpe matvarer som inneholder MUK, er du med å påvirke at det blir mindre MUK i Norge!

Hvilke alternativ har vi?

Mange synes rent kjøtt er dyrt, men det er dyrere å ikke ta vare på seg selv.  Sykdommer og nedsatt livskvalitet er bare to mulige følger av dårlig kosthold. I tillegg vil de fleste matentusiaster, som Jamie Oliver og Hellstrøm, holde fram selve nytelsen i det å spise kvalitetsmat. Det nærer kropp og sjel!

Et enda bedre alternativ er å holde seg til vegetariske proteinkilder, som hempfrø, hempprotein, erteprotein og alger.

Den evige konklusjonen er: velg kvalitet, velg økologisk, velg supermat!

 

Forskning viser sammenheng mellom underernæring og konsentrasjonsvansker hos barn.

 De fleste vet hvor viktig kostholdet er for barnets utvikling. Et variert kosthold med et høyt næringsinnhold, i tillegg til riktige, høykvalitets fettprodukter for oppbygning av blant annet nervesystemet og hjernen er avgjørende! Supermat kan derfor gi smartere barn!

Deltagerne i studien hadde i løpet av det første leveåret vært underernært på proteiner, men etter det  fått et normalt kosthold. Sammenlignet med menn på sin egen alder som ikke hadde opplevd underernæring første leveår, hadde de tidlig underernærte større konsentrasjonsproblemer og flere symptomer på ADHD i voksen alder.

Flere andre studier viser at ernæringen i svangerskapet både påvirker immunforsvaret og potensielt også intelligensen til det spirende barnet.

Underernæring på proteiner er ikke spesielt utbredt i Norge, men det er ikke usannsynlig at noen som er underernært på proteiner også mangler mange andre vesentlige næringsstoffer. Sannsynligvis er det mangel på flere viktige næringsstoffer i kritiske perioder av utviklingen hos barn som kan være med på å skape disse lang-tids effektene.

Med Supermat får barn enkelt i seg mye næring, og bare ved å gi barna en smoothie hver dag med gode fettsyrer og greens kan man forebygge de næringshullene som kan oppstå ved et «vanlig kosthold».  I tillegg anbefaler vi selvfølgelig at man i størst mulig grad velger brett, variert og økologisk, og begrenser raffinert sukker, stivelse og mye raske karbohydrater. Som regel får barn i seg for mye av dette uansett :-)
Når det er sagt er også alle barn forskjellige, med forskjellige behov som det er viktig å ta hensyn til. Uansett alder er det godt å ha Supermat som kan fylle næringshullene.

http://jn.nutrition.org/content/early/2012/02/28/jn.111.145441.abstract?papetoc

http://www.hindawi.com/journals/oximed/2011/841749/

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21291560

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18309773


En tikkende bombe – få med deg dokumentaren om giftstoffene vi bombarderes av i det daglige.

Anbefaler alle å se den skremmende dokumentaren «Underkastelsen» av den legendariske regissøren Stefan Jarl.
Denne filmen er en sterk påminning om hvor lite vi vet om alle de nye kjemikaliene vi utsettes for i det daglige. Dette er et skremmende eksperiment med en stadig strøm av giftstoffer som kommer inn i kroppene våre i ukjente mengder og med ukjente konsekvenser. Hvert enkelt av disse kjemikaliene kan ansees som et eget individ som det er helt umulig å forutse effekten av. Bare siden 2. verdenskrig har vårt bruk av kjemikalier eksplodert fra 1 mill tonn til over 500 mill tonn. Det vil si at barn som vokser opp i dag er ekstremt utsatt, i forhold til tidligere generasjoner som ikke har hatt samme eksponeringen som vi har i dag. Vi kan derfor bare begynne å ane konturene av hva som kommer etterhvert som barna våre vokser opp, og hvor mye av adferdsproblemer, allergier, og andre alvorlige sykdommer som blir konsekvensen av dette.

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/827407/

Denne dokumentaren tar for seg cocktaileffekten av miljøgifter fra flere hundre forskjellige kjemikalier som vi bombarderes av i det daglige. Bare i en vanlig tomat finner man hele 12 forskjellige kjemikalier, og i 87% av alle epler har man funnet forbudte sprøytemidler. Det man ser er at når flere stoffer kombineres, forandrer effekten seg  på en måte som er vanskelig å forutse.

Hvordan får man i seg alle disse forskjellige miljøgiftene? De er overalt, og de er persistente, det vil si at de brytes ikke ned. Dette ser man blant annet ved at DDT som ble forbudt for 40 år siden, ennå ikke har halvert nivået. Hvordan alle disse kjemikaliene påvirke oss mennesker og miljøet vi bor i er virkelig skremmende.

Kjemikalie industrien er samtidig den industrien som vokser raskest og representerer i dag 10 % av den globale økonomien.

Det er ekstra skremmende å se at hvor mange kjemiske substanser som overføres via amming, og heller ikke små barn i magen er beskyttet, da de fleste kjemikaliene også overføres til barnet. Det er også vist at mødre har færre kjemikalier i kroppen etter at de har født, noe som tyder på at de faktisk gir veldig store mengder miljøgifter til sine barn. En gave de fleste mødre ikke ønsker å gi til sine barn!

 

 

Helsedirektoratets kostholdsrapport viser skremmende utvikling i våre kostholdsvaner.

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-2011-kortversjon/Sider/default.aspx

Helsedirektoratets årlige kostholdsrapport inneholder dessverre ingen store nyheter. En tredobling av type 2-diabetes siden 80-tallet viser at gjennomsnitts nordmannen fortsatt spiser for mye ferdigmat som pølser, karbonader, potetchips, diverse hel og halvfabrikata, og drikker for mye brus. Rapporten viser også at hele 19 % av barn i alderen 8-9 år nå er overvektige!!

Sukker & kunstig søtning

Rapporten viser blant annet at nesten en femtedel av matbudsjettet vårt (minus alkohol – som uansett ikke er mat) går til sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større utgift enn hhv: frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer: meieriprodukter og egg tilsammen. Vi bruker faktisk 3x så mye penger på sukkervarer og leskedrikker enn på fisk!

Dette samtidig som rapporten viser at vi får i oss mindre sukker.. Hva skjer? Kunstig søtning! I 2010 var tallet 40 liter kunstig søtet brus per innbygger per år, som er urovekkende høyt!

«Vi har gode muligheter til å gjøre sunne valg og ha et godt sammensatt kosthold. Vi lever i et fedmefremmende samfunn hvor tilbudet av usunne matvarer som boller, godteri, brus og snacks er for stor og prisene er for lave» sier ernæringsfysiolog Kari H. Bugge til VG i dag.

Utfordringene er mange

Vi mener at Helsedirektoratets anbefalte tiltak er for dårlige i forhold til barn og unge, og det er altfor lite fokus på neste generasjons helseproblemer pga dårlig kosthold. Det er skremmende at hele 19 % av barn i alderen 8-9 år nå er overvektige, og det burde være et stort fokus på dette økende problemet.

Helsedirektoratets generelle anbefalinger er:

– Øke inntaket av  grønnsaker, frukt og grove kornprodukter
– Redusere inntaket av salt og mettet fett
– Øke fysisk aktivitet
– Utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen

Rapporten viser også at enkelte grupper har et veldig høyt inntak av usunn mat og drikke. «Det er en meget stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen».

Det positive med denne rapporten er at vi spiser stadig mer bær, frukt og grønt, og mindre sukker, og med det store fokuset rundt kosthold i media har interessen for et sunnere kosthold generelt vært økende, men denne kostholdsrapporten viser at vi fortsatt har store utfordringer i forhold til usunne valg.

Vi i Supernature ser en klar tendens til at folk er mer opptatt av kosthold, og har mer kunnskap, men det er tydelig at vi fortsatt har et stykke igjen, og vi tror det er store mørketall på vitamin og mineralnivå hos den norske befolkningen, og spesielt hos barn.

Barn har jo ekstra store behov for mat med mye næringstoffer, blant annet for oppbygning av nervesystemet og hjernen. Det er i tillegg viktig med variert kost, og spesielt viktig er det med riktige, høykvalitets fettprodukter. Det er en klar sammenheng med lærevansker og dårlig ernæring. Vi syns virkelig det er på tide med en liten kostholds-debatt om hva barna våre faktisk får i seg! Hva med supermat inn i skolen?
Hvordan får man mette, lykkelige barn? De må faktisk få i seg nok NÆRING! Rene levende supermat-produkter inneholder kun naturlige næringsstoffer, og supermat er også mat som kroppen gjenkjenner som ren næring… og vi vil jo alle ha superbarn..

Forskningslinker:

http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/309730

http://www.ntnu.edu/svt/research/theses