MUK – Se hva som virkelig finnes i de «sunne» grillpølsene!

Vil du la barna dine spise dette?

I det siste har debatten rast rundt MUK, mekanisk utbenet kjøtt. Både Jamie Oliver og Eyvind Hellstrøm har demonstrert hvordan MUK lages – det er ikke pent! MUK er restavfall fra kjøtt som må behandles med en kjemikaliecocktail for å fjerne bakterier som ikke menneske mager takler. Hunder har eksempelvis tøffere mager som tåler en annen bakterieflora, mens mennesker tåler mindre bakterier. Så ikke bare er MUK restavfall – det er også behandlet med kjemikalier!

Regelverket i Norge sier at MUK fra kylling og kalkunkjøtt kan brukes i mat, men det må deklareres som mekanisk utbenet kjøtt. Det kan ikke deklareres som bare «kjøtt». Det vil si at vi må bli flinke til å lese innholdsdeklarasjonene og ikke minst velge rene kjøttvarer!

Verstingene på MUK lista her i Norge kommer fra Prior: Grillpølser av kylling og kalkun inneholder hele 47 % MUK, og bare 11 % kyllingkjøtt. Omtrent det samme gjelder for produktene kalkunkorv og krydergrill. Mange spiser kyllingpølser som et sunnere alternativ til vanlig grillpølse – men ender opp med et mye dårligere produkt!  Skal du grille i påska? Les deklarasjonen på pølsene dine nøye!

Vi har allerede skrevet om at prosesserte kjøttet fra pølser og lignende gir økt risiko for sykdom og overvekt. Likevel er det det vi nordmenn spiser. I følge statistisk sentralbyrå spiste hver nordmann i snitt 12,3 kg med hermetisert eller bearbeidet kjøtt per år i 2009. Til sammenligning spiste vi bare 3,6 kg fersk eller frosset kjøtt av storfe, og bare 2,1 kg sau og geit. Sau er som nevnt i vår tidligere innlegg om kjøtt, en av de beste kjøtt-typene man kan spise, både på grunn av fettsyresammensetning og miljøhensyn. Som vi ser av statistikken, har vi dessverre en lang vei å gå før det rene kjøttet kommer på topp blant norske forbrukere.

MUK fungerer, fordi forbrukere ønsker å betale minst mulig. Skal man bli kvitt disse produktene fra det norske markedet, må hver og en av oss bli bevisste og slutte å kjøpe de. Selges det ikke, vil det forsvinne fra markedet – det er den gylne regelen i vårt økonomi-styrte samfunn. Hver gang du unngår å kjøpe matvarer som inneholder MUK, er du med å påvirke at det blir mindre MUK i Norge!

Hvilke alternativ har vi?

Mange synes rent kjøtt er dyrt, men det er dyrere å ikke ta vare på seg selv.  Sykdommer og nedsatt livskvalitet er bare to mulige følger av dårlig kosthold. I tillegg vil de fleste matentusiaster, som Jamie Oliver og Hellstrøm, holde fram selve nytelsen i det å spise kvalitetsmat. Det nærer kropp og sjel!

Et enda bedre alternativ er å holde seg til vegetariske proteinkilder, som hempfrø, hempprotein, erteprotein og alger.

Den evige konklusjonen er: velg kvalitet, velg økologisk, velg supermat!

 

Kjøtt er ikke bare kjøtt- Flere grunner til å se på hvilket type kjøtt du velger og hvordan det påvirker helsen din.

I flere medier har de i den siste tiden vært fokus på kjøtt -er det bra for deg eller ikke? Som alt annet innen helse og mat: Det er kvaliteten det kommer an på!

Det er en stor studie som har skapt debatt om dette den siste tiden. Dette studiet konkluderer med større dødelighet som følge av at man spiser rødt kjøtt[1]. Svakheter ved konklusjonen har blant annet kommet fram i en god artikkel på Fitnessbloggen[2], hvor rødt kjøtt er tilbake i det gode selskap. Men hvorfor har kjøtt blitt en syndebukk?

Det er spesielt tykktarmskreft, men også kreft andre steder i tarmkanalen har blitt assosiert med rødt kjøtt [3–5]. Høyt inntak av rødt kjøtt assosieres også med diabetes og andre livsstilssykdommer [6–8].

I de fleste studiene kommer det fram at de som spiser kjøtt, har en livsstil som i seg selv også øker risikoen for utvikling av de nevnte sykdommene. Dermed vet man ikke sikkert om det er kjøttet som er synderen, eller resten av livsstilen. Det andre poenget som kommer fram i de nevnte studiene er at prosessert kjøtt, som pølser, hamburgere og andre blandingsprodukter er verstingene. Blant annet viser det franske studiet at prosessert kjøtt er direkte koblet til diabetes type-2[6].

Så, kanskje man like greit skal bytte ut det røde kjøttet med hvitt, noe helsemyndighetene lenge har anbefalt oss? Bare et lite problem.. Kyllingen som bugner i norske fryse- og ferskvaredisker vokser opp på en diett rik på soyaolje. Dette gir kyllingen en veldig usunn fettsyresammensetning sammenlignet med kylling som har spist linfrø- eller rapsolje. At vi blir hva vi spiser er en kjent sak, men at dette også gjelder dyr kan det være lett å glemme. Konklusjonen fra forskerne på Ås er: spis rødt kjøtt, som lam i stedet for industrielt produsert kylling [9]. Forvirringen er komplett?

Det hele kan oppsummeres i en artikkel fra Tidsskrift for den norske legeforening. Økologiske produkter fra animalske kilder inneholder mer av alt det gode som fettløselige vitaminer og omega-3 fettsyrer[10]. I økologisk produksjon stilles det strengere krav til utetid og dyrevelferd. En av de andre debattene som har rast i det siste, den om alle de skadelige effektene av miljøgifter, er også et godt argument for å velge økologisk.

Om du er opptatt av egen helse, eller av jordas helse: rent, økologisk kjøtt, og mer supermat inn i kosten  – det blir aldri feil!

 

[1]         A. Pan et al., “Red Meat Consumption and Mortality: Results From 2 Prospective Cohort Studies.,” Archives of internal medicine, no. march, 2012.

[2]         A. Bøe, “Rødt kjøtt – hvor bekymret bør du være?,” Fitnessbloggen, 2012. [Online]. Available: http://fitnessbloggen.no/rodt-kjott-hvor-bekymret-bor-du-vaere/. [Accessed: 21-Mar-2012].

[3]         A. Keszei, L. Schouten, R. Goldbohm, and P. van den Brandt, “Red and processed meat consumption and the risk of esophageal and gastric cancer subtypes in The Netherlands Cohort Study.,” Annual oncology, vol. Epub ahead, 2012.

[4]         D. Corpet, “Red meat and colon cancer: should we become vegetarians, or can we make meat eating safer?,” Meat Science, vol. 89, no. 3, pp. 310-6, 2011.

[5]         B. Magalhaes, B. Peleteiro, and N. Lunet, “Dietary patterns and colorectal cancer: systematic review,” European journal cancer prevention, vol. 21, no. 1, pp. 15-23, 2012.

[6]         M. Lajous, L. Tondeur, G. Fagherazzi, B. de Lauzon-Guillain, M. Boutron-Ruaualt, and F. Clavel-Chapelon, “Processed and unprocessed red meat consumption and incident type 2 diabetes among French women.,” Diabetes care, vol. 35, no. 1, pp. 128-30, 2012.

[7]         A. Fretts et al., “Associations of processed meat and unprocessed red meat intake with incident diabetes: the Strong Heart Family Study.,” American Journal of Clinical Nutrition, vol. 95, no. 3, pp. 752-8, 2012.

[8]         M. Nagao, H. Iso, K. Yamagishi, C. Date, and A. Tamakoshi, “Meat consumption in relation to mortality from cardiovascular disease among Japanese men and women.,” 2012, vol.Epub ahead, 2012.

[9]         O. E. Gundersen and T. Risberg, “-Rødt kjøtt er sunnere enn kylling,” NRK nettside, 2012. [Online]. Available: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7827255. [Accessed: 21-Mar-2012].

[10]      G. Holmboe-Ottesen, “Bedre helse med økologisk mat,” Tidsskrift for Den norske legeforening, vol. 124, no. 11, pp. 1259-31, 2004.

[11]      Harvard public health, “Going low-carb? Pick the right proteins,” Healthbeat Archive, 2012. [Online]. Available: http://www.health.harvard.edu/healthbeat/going-low-carb-pick-the-right-proteins. [Accessed: 22-Mar-2012].

 

 

 

Sukkerdebatten fortsetter: er sukker avhengighetsdannende og hvordan fjerne søtsuget?

I gårdagens Dagbladet slår de til med med «så farlig er vanlig sukker» på forsiden , uten å forklare hvorfor det er farlig. Vi kommer her med noen forklaringer om sukker, og gir deg enda bedre råd for å fjerne søtsuget!

Utgangspunktet for  artikkelen i Dagbladet var en artikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature i begynnelsen av februar i år. Den er blant annet skrevet av Robert Lustig som er en av USAs største sukker-eksperter. Et godt referat fra Lustigs artikkel kan leses her: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/02/120201135312.htm.

Sukker, som vi kjenner det, består av molekylene glukose og fruktose. Ett av hver av disse danner tilsammen sukrose-molekylet, som vi kjenner som sukker. Sukker er typisk utvunnet fra sukkerroer eller sukkerrør. Det første er en slags rotgrønnsak, det andre er som et høyreist strå med en kraftig stamme som sukkeret presses ut av. Prosessen fra plante til hvit pulver, innebærer raffinering og bearbeiding så man til slutt kun har sukrosemolekylene igjen. Alle de gode næringsstoffene blir fjernet, og man sitter igjen med et virkestoff: sukrose.

Dr Lustig og de andre han forsker med anbefaler at sukker blir regulert fra statlig hold på samme måte som tobakk og alkohol, blant annet på grunn av at det har vist seg å gi disse symptomene hos amerikanere:

–          Øker blodtrykket

–          Forstyrrer hormonenes kommunikasjon

–          Gir leverskader

Dette ligner svært på  det som skjer ved høyt alkoholforbruk, og skyldes sannsynligvis at fruktose-delen i vanlig sukker må omdannes i leveren. Hvis noe som omdannes i leveren spises i store mengder, kan dette føre til en overbelastning som på sikt kan gi skader.

Avhengighet av sukker er debattert. En artikkel fra 2008, av Avena, Rada og Hoebel viste at rotter som fikk en viss dose sukker hver dag i en periode, utviklet abstinensadferd da sukkeret ble fjernet. De samme forskerne har tidligere vist at jevnlig sukkerinntak gir lignende dopamin-responser i hjernen som flere typer dop.

Det kan altså se ut som om daglig inntak av store mengder sukker gjør deg avhengig på lik linje med heroin, det er vel ikke spesielt ønskelig? Dette kunne godt vært nevnt i Dagbladets artikkel, men kanskje er det for kontroversielt?

Uansvarlige råd fra ernæringsfysiologer

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius har noen gode råd for hvordan du skal kontrollere søtsuget.  Vi er enige i hennes anbefaling om at vi skal spise grove, langsomme karbohydrater, proteiner og mat som metter og nøtter. Superfrukt og bær bør også være på denne lista. De fleste punktene er ok, men hun foreslår kaffe latte som mellommåltid noe vi reagerer kraftig på. Kaffe, og spesielt koffein, er blant annet med på å akutt øke blodtrykket. Det er også med å redusere glukosetoleransen rett etter at den er drukket, ved å øke nivået av stress-hormonet adrenalin (Greeenberg, boozer og Geliebter 2006). Forskning på kaffe kan være forvirrende, fordi det finnes både gode og dårlige effekter av kaffe. Det er typisk mennesker å velge ut de positive, og se bort i fra de negative fordi dette er noe vi er så glade i. Vi i supernature mener det er uansvarlig av en ernæringsfysiolog å anbefale å drikke en kopp kaffe latte, i stedet for å spise et næringsrikt måltid. Kaffe er også en vitamin/mineral-tyv, og inntak av kaffe krever inntak av flere vitaminer og mineraler.

Hva kan man gjøre for å dempe søtsuget?

Som nevnt er sukker svært raffinert,  og innehodler ingen vitale næringsstoffer. Betegnelsen tomme kalorier, kunne vært byttet ut med «tyvaktige kalorier», fordi kroppen forbruker flere vitaminer og mineraler for å forbrenne og bli kvitt sukkeret man inntar. Insulin er blant annet avhengig av magnesium, og redusert magnesiumnivå er forbundet med diabetes type 2 (Chaudhary, Sharma og bansal, 2010). Også krom, sink, selen og flere spormineraler er nevnt som relevante for metabolismen av sukker( Wiernsperger og Rapin, 2010).

Sørg derfor for å få i deg nok vitaminer og mineraler. Kjenner du at du er sukkeravhengig, kan det faktisk være mineralmangel. Ionic elements inneholder magnesium, og all supermat inneholder et utvalg av vitaminer og mineraler som tilfører det som sukkeret stjeler fra oss.

Den beste måten å bli kvitt sukkersuget på, er å spise noe som er enda bedre. Å lage sin egen sjokolade proppfull av lecithin, ricebran og andre gode fettkilder for eksempel – gjør godt for både kropp, sjel og søtsug.

Sjokoladen kan for eksempel søtes med kokosblomstsukker. Dette inneholder også fruktose og glukose, men fordi det er uraffinert inneholder det fortsatt en mengde mineraler og sporstoffer. I tillegg produseres kokossukker av små-skala bønder, som  bruker overskuddet til å blant annet styrke utdanning og helsetilbudet i området. Dette i motsetning til den enorme sukkerindustrien, som har mange mørke baksider.

Kilder:

Avena, Rada og Hoebel, 2008: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2235907/?tool=pubmed,

Greeenberg, boozer og Geliebter, 2006: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17023692)

Chaudhary, Sharma og bansal, 2010: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19629403

Wiernsperger og Rapin, 2010: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3023745/?tool=pubmed