Markant nedgang i smak og næringsinnhold i frukt og grønt for å øke profitt

Forsker hos Bioforsk, Michel Verheul, utalte til «TV2 Hjelper deg» at tomater ofte høstes grønne og modnes på lager, og dermed mister anslagsvis opptil 70% av smaken – og at næringsinnholdet også sterkt reduseres på grunn av dette. Alt for å gjøre tomaten så billig som mulig. Men når så mye av næringsinnhold og smak blir borte – er det ikke mye igjen av tomatens opprinnelige form!

Denne problematikken gjelder ikke bare tomater så klart, mange typer frukt og grønnsaker høstes tidlig og lagres på store lagre sterkt nedkjølt og nesten uten oksygen. Bioforsk har sett at både smak og næringsinnhold påvirkes i negativ retning av en slik behandling av . Dette bekrefter det vi har visst hele tiden, forskning fra England og USA viser markant nedgang i frukt og grønt de siste 50 årene.

Blant annet så Dr Donald Davis PhD fra University of Texas på målinger fra FDA av næringsinnhold  i frukt og grønt mellom 1950-1999 – og fant signifkant nedgang i næringsinnhold. Dr Davis konkluderte blant annet med at frukt og grønt vokste gjerne store og flotte, men hadde da mye mindre næring – og han mente at dette hadde sammenheng med at bøndene fikk betalt iht mengde i kilo og ikke i mengde næringsinnhold. Dette påvirket både hvordan type dyrkemetoder som ble valgt, og også innhøstningsmetoder som Bioforsk har sett på.

Det er ikke rart at folk sliter med å få i seg nok næringsstoffer igjennom inntak av frukt og grønt – når næringsinnholdet har gått ned så markant! Vi mener at supermat vil være viktig del av kostholdet nettopp for å dekke inn de ernæringsmessige hullene som finnes i de aller flestes kosthold. Supermat er rent, tettpakket av bredspektret næring og en naturlig positiv evolusjon i måten vi spiser på.

 

 

 

 

Kilder:

http://www.jacn.org/content/23/6/669.short

http://www.tv2.no/underholdning/hjelperdeg/profittjaget-oedelegger-smaken-paa-groennsakene-3906899.html

www.bioforsk.no

Bedre mental helse ved høyt inntak av frukt og grønt viser stor studie

En stor studie gjort om matvaner og kobling til mental velvære og tilfredshet ble nylig publisert, der funnene viser at de som spiste mer enn 5 om dagen hadde høyest grad av mental tilfredshet og opplevd glede. Aller best var mental tilfredshet hos de som spiste 7 porsjoner med frukt og grønt per dag.

Resultatene av denne peker på at et høyt inntak av frukt og grønt er nødvendig for å ha god mental helse, på samme måte som sunt kosthold er viktig for den fysiske helsen. Studien om matvaner ble gjort blant 80 000 briter. Å gi kroppen gode næringskilder fra rene, vegetariske kilder og spise mer enn det myndighetene anbefaler oss er altså svært positivt for den mentale helsen. Vi vet at det er mange som sliter med å få i seg nok frukt og grønt per dag, og supermat er dermed en enkel måte å få i seg mat som gir store doser næringsstoffer på en trygg, naturlig og ren måte. Spis supermat, frukt og grønt og vær enda gladere!

 

kilder:
Is Psychological Well-being Linked to the Consumption of Fruit and Vegetables? David G. Blanchflower, Andrew J. Oswald og Sarah Stewart-Brown.

http://www.andrewoswald.com/docs/October2FruitAndVeg2012BlanchOswaldStewartBrown.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336607

 

Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår!

Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet. Det å øke verdiene er galskap, når det man burde gjøre er å legge mer penger i å støtte ren og økologisk matproduksjon som er bra for miljøet.

En professor intervjuet i VG om Mattilsynets forslag sier at det som er en ytterligere skummel dimensjon, er at disse stoffene blir i kroppen og danner nye samvirkninger – den såkalte cocktaileffekten. Den er vanskelig å forske på, men vi vet at den forekommer.

Man skulle tro at det ville være naturlig å ha en «føre var» innstilling for å ikke risikere at folk får i seg mengder skadelige stoffer som blir giftigere sammen, nettopp fordi vi ikke vet hvor skadelig cocktaileffekten kan bli. Men nettopp fordi det er vanskelig å måle og forske på, så virker det som at attityden er å tillate det – fordi det ikke vites hvor ille det blir.

Det man vet er at disse stoffene er giftige- og man vet at de kan danne nye kjemiske kjeder sammen og potensielt bli svært giftige. Dette selv når man vet at enkeltvis er stoffene Mattilsynet vil tillate giftige selv i svært små doser. Disse dosene vil de nå tillate mer av, blant annet av stoffet Glyofosat, som brukes for å tvangsmodne grønnsaker. Dette stoffet er forsket på, og det er funnet sammenheng med fosterskader, kreft og hormonforstyrrelser. I tillegg har forsøk på rotter vist signifkant overdødelighet ved eksponering til Glyosofat.

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tilate mer av i norsk landbruk. Vi sliter allerede med livsstilssykdommer og symptomer av det økende giftige miljøet vi bor i. Det vi burde gjøre er å fokusere på  bevisstgjøringen rundt et rent og bærekraftig miljø, økologisk mat, samt retten til å vite hva maten vår inneholder – og å gi folk muligheten til å spise ren mat med naturlig høye nivå av bredspektret næring. Det begynner å bli så mye kunnskap om sprøytemidler og de alvorlige konsekvensene ved bruken av det, at det virker direkte forhistorisk å i det hele tatt vurdere det.

Vi oppfordrer alle til å ta et aktivt standpunkt til dette, skriv under her for å gå i mot forslaget:

http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3859

 

VG tar opp matjuks i dagens avis: vet du hva maten din inneholder?

Det avdekkes flere saker nå der maten vi spiser og tror er trygg blir gått etter sømmene, og det viser seg at de ikke inneholder det som det markedsføres som. Det er ikke sikkert at crabsticks inneholder krabbe, eller at butterdeig inneeholder smør. Null vaniljeinnhold i vaniljesaus og lammepølse med kun 30% lam. Matmerking er viktig for oss som forbrukere å være selv være bevisste på. Vet du hva din mat inneholder? Og er den fersk eller gammel?

 

 

Merkeforskriften fra Matloven sier at merkingen ikke skal være villedende for forbrukeren. Ingredienslisten skal omfatte alle ingrediensene i matvaren, listes etter fallende vekt – den ingrediensen det er mest av skal stå først.

Dermed kan du sjekke dette selv i butikken. Vi anbefaler folk å lage mat fra grunnen av, og velge økologisk når det er mulig. På den måten vet du hva du får i deg, og at det er så rent som mulig. Prosessert mat virker belastende på kroppen, og inneholder ofte tilsetningsstoffer og fyllstoffer du ikke trenger, og som er skadelige. Du sikrer deg best om du velger det bort og velger ut dine ingredienser enkeltvis i og setter de sammen selv. Og les bakpå pakningen..

Opptil 80% av dødsfall i Norge skyldes livsstilssykdommer!

Tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser nå at i Norge skyldes nesten fire av fem dødsfall hjerte- og kar sykdommer og kreft- som stort sett kan relateres til livsstil. Kan vi nå slutte å høre at «det er bare å spise vanlig norsk mat så går alt så bra»?

 

Videre viser tallene fra WHO at årlig dør 36 millioner på verdensbasis på grunn av dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold. Vi i vesten dreper oss selv med vår usunne livsstil. Likevel får vi til stadighet høre til det kjedsommelige at vi får i oss alt vi trenger gjennom et norsk kosthold, og at et norsk kosthold er sunt og balansert.

Virkeligheten er annerledes. Spørsmålet vi ofte stiller oss er hvorfor denne løgnen om den sunne norske livsstilen er så seiglivet, og hvorfor både leger, ernæringsfysiologer og matindustrien sprer misinformasjon når forskning og statistikk med all tydelighet viser at livsstil og kosthold er vår viktigste sykdom- og dødsårsak.

Selv om nordmenn har tilgang på informasjon, sunn mat og sunn livsstil, velger det store flertallet usunt, med sykdom og død som resultat. Og selv det vi tror er sunt, er ikke nødvendigvis det. Undersøkelser viser blant annet at grønnsaker og frukt har endret innhold i løpet av 50 år, mellom 50-76% mindre mineraler og næringssttoffer. Frukt har samtidig doblet sitt innhold av sukker. Så selv om vi gjør det vi kan med «sunt kosthold» skal det mye til for at vi får i oss det vi trenger i løpet av en dag.

Supermat er mat som har særskilt høye konsentrasjoner av bredspektret næring. Vi snakker ikke bare om kjente næringsstoffer som proteiner, vitaminer, mineraler, sportstoffer, antioksidanter etc, men også titusenvis av komplekse plantekjemikalier som påvirker kroppens kjemi og gir medisinske effekter. Det er rent, effektivt, lettopptakelig og enkelt for kroppen å bruke.

Som eksempel ble spirulina så tidlig som i 1974 definert av FN som en viktig matvare som kunne være med på å redusere dødlighet og feilernæring av barn.
http://iimsam.org/images/SPIRULINAANDTHEMDGsRevisedDEC2010.pdf

Vi mener at supermat er en viktig del av løsningen på epidemien av livsstilssykdommer i den industrialiserte delen av verden. Supermat gjør det å være sunn enkelt og tilgjengelig for alle. Man trenger ingen kunnskaper eller engang interesse for mat eller helse.

Derfor mener vi at det er viktig å spre informasjon og utdanne befolkningen. Supernatures mål er å påvirke folkehelsen i en positiv retning og sette supermat på dagsordenen. Alle vi som spiser supermat og opplever helseeffekter har et ansvar for å informere andre. Så delta i samtaler og debatter når du har mulighet!

Mer skade enn nytte ved høyt inntak av proteiner

For noen dager siden ble det publisert en artikkel om den negative effekten av såkalte treningsproteintilskudd. Dette er ofte proteintilskudd basert på protein ekstrahert fra melk. Mange inneholder også det kunstige søtningsstoffet aspartam, som er satt i sammenheng med en rekke negative bivirkninger.

Det advares nå mot inntak av slike proteintilskudd. British Dietetic Association (BDA) sier høye nivåer av ekstra proteiner kan føre til bivirkninger, som kan inkludere kvalme samt nyre- og leverskade. Jo mer protein i kosten, jo mer må du bli kvitt. Det er denne utskillelsen av overskuddsprotein og biprodukter fra omsetningen av proteiner i kroppen som belaster nyrene og leveren. Det advares derfor mot høyproteindietter som skal øke muskelmassen raskt.

Voksne rådes til å unngå å spise mer protein enn anbefalt daglig inntak, og bruke naturlige kilder til protein. Helsedirektoratet anbefaler at 10-20 prosent av energiinntaket bør komme fra protein. Dette vil dekke behovet for essensielle aminosyrer (den delen av proteiner som kroppen må få tilført gjennom kosten). En annen måte å regne på er omlag 1-2 gram protein per kilo kroppsvekt.

Men proteiner er viktig, og fremfor alt er det vesentlig at det kommer fra gode kilder. Kroppen trenger proteiner for oppbygning av nye celler både under vekst og til vedlikehold av kroppen. Proteiner deltar på forskjellige måter i alle livsprosesser i kroppen.

Proteiner fra Hamp er et godt alternativ. Hamp regnes som en av de beste kildene til lettfordøyelig protein (ca 40%). Siden Hamp er en naturlig kilde til protein tilfører det en rekke andre viktige stoffer som vitaminer, mineraler, antioksidanter, og enzymer som kroppen bruker i fordøyelsen av proteinene. Hamp har også en god sammensetning av de ulike aminosyrene, og er helt fritt for kunstig søtningsstoff.

Kilder:

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/norske-anbefalinger-for-ernering-og-fysisk-aktivitet/Publikasjoner/norske-anbefalinger-for-ernering-og-fysisk-aktivitet.pdf

http://www.bbc.co.uk/newsbeat/19449377

 

Maten som motvirker global oppvarming

Hva du putter på tallerkenen kan ha avgjørende betydning for den globale oppvarmingen, og til og med være en viktig del av løsningen på klimakrisen.

Det første vi gjerne tenker på når det gjelder å bidra til å redusere global oppvarming er ting som å fly mindre, slå av lyset og kjøre el-bil. Ikke fullt så vanlig er det å tenke på at kostholdet vårt også kan være av betydning. Mange bryr seg om miljøet og ønsker å gjøre en forskjell. Rådet fra FNs klimapanel er klart. Å spise mindre kjøtt er en av de viktigste personlige valg man kan ta for å motvirke klimaendringene, og oppnå resultater på kort sikt.

Så hvorfor ikke innføre kjøttfri mandag hvis du ikke har gjort det allerede. Eller velge vilt eller økologisk kjøtt neste gang. Kjøttindustrien bidrar nemlig til så mye som en femtedel av alle de globale klimagassutslippene. Dette er mer enn alle tog, fly, biler og båter slipper ut til sammen.

Det er dessuten viktig å velge naturlig mat. Alle ferdigproduktene vi har snakket om i tidligere innlegg gir oss massevis av transfett, fruktosesirup og tilsetningsstoffer og er ikke bra for helsa. I tillegg er det også noe av det verste vi kan spise med tanke på miljøet fordi det krever enormt mye energi å fremstille. Mest på grunn av forbruk av kunstgjødsel som bidrar til enorme klimagassutslipp, men også på grunn av energien som går med i selve prosessen med å fremstille produktene.

Velg økologisk eller vilt er neste råd. Økologisk gårdsdrift kan sees på som en investering for fremtiden. Både fordi det utelater bruk av kunstgjødsel som i seg selv er energikrevende og forurensende, men også fordi det skaper sunt jordsmonn som gjør at vi kan fortsette å dyrke mat i fremtiden. Økologiske gårder avgir også halvparten så mye karbondioksid som konvensjonelle gårder.

I Supernature er alle produktene økologiske såfremt dette er å foretrekke. I noen tilfeller er det bedre med viltvoksende råvarer, og da velges det. Mange av de næringsstoffene vi finner i kjøtt finner vi også i andre kilder, og da har supermat veldig mye å by på. Bare tenk på selen fra kamut, jern fra gojibær og proteiner fra råkakao. Et annet viktig poeng i klimadebatten er omega 3 tilskudd. Mange fiskearter er truet av utrydning, derfor er det viktig å finne andre kilder til omega 3. Da er perilla en super kilde.

Kilder:

http://www.ipcc.ch/

http://www.guardian.co.uk/environment/2010/jun/02/un-report-meat-free-diet

http://www.fao.org/news/story/en/item/35571/icode/

Øk idrettsprestasjonen med naturlig sportssnack

Hvis du liker å trene og er opptatt av maksimalt utbytte ved trening er det viktig å fylle på med riktig drivstoff for kroppen. En ny studie undersøkte effekten av kommersielle sportsbarer versus en naturlig matvare. Resultatet viste at det naturlige alternativet var vel så effektivt som spesialproduktene for å fremme idrettsprestasjoner.

Optimal ytelse krever optimal næring, og kostholdet før og etter trening har avgjørende effekt på resultatet. Hvis vi først skal trene, eller i det hele tatt komme oss igjennom en økt, gjør vi lurt i å gi kroppen noe å bygge på. Og ikke bare hva som helst. Rekken av sportsprodukter som er utviklet nettopp med det formål å øke ytelsen og effekten av trening er lang, men er det mer effektivt enn naturlige råvarer? I følge denne nye studien er det ikke det.

Det forskerne fant var at de som inntok rosiner eller et kommersielt sportsprodukt i gjennomsnitt løp ett minutt raskere enn de som bare drakk vann. Sammenlignet man spesialproduktet og rosinene viste begge alternativene å tilføre viktig energi for kroppen som bedret ytelsen. Forskjellen er at rosiner, utover det å gi energi, også tilfører nyttige mineraler og er fritt for tilsatt sukker eller tilsetningsstoffer.

Men det finnes et alternativ som er langt bedre enn rosiner. Hvis du vil gi kroppen din selve gullstandarden er valget enkelt. Da velger du gojibær. Dette røde bæret regnes som en at de mest næringsrike matvarer du kan spise, og har nærmest en komplett næringssammensetning. Derav i kategorien supermat. Gojibær har blant annet et svært høyt innhold av proteiner(opptil 15 prosent), og regnes som en god proteinkilde. Gojibær virker gunstig på blodsukkeret i sammenheng med trening, og vil gi mer langvarig energi enn eksempelvis rosiner. I tillegg gir gojibær mye jern, betakaroten og fiber, og har en høy antioksidativ kapasitet.

Ta en god neve gojibær før du legger ut på løpetur neste gang!

 

Kilder:

http://www.jissn.com/content/9/1/27/abstract

http://www.google.no/patents?hl=no&lr=&vid=USPATAPP11945888&id=MLuqAAAAEBAJ&oi=fnd&dq=goji+berries+and+physical+activity&printsec=abstract#v=onepage&q=goji%20berries%20and%20physical%20activity&f=false

http://www.forskning.no/kortnytt/329013

Tilsetningsstoffer kan gi hyperaktiv oppførsel hos barn

Tilsetningsstoffer brukes av ulike årsaker i maten vår, og virker i hovedsak som  konserveringsmidler, antioksidanter, smaksforsterkere og fargestoffer. Noen er gunstige, men mange har kun en kosmetisk funksjon. Ofte finner vi store mengder unødvendige tilsetningsstoffer i mat som markedsføres mot barn, og noen av disse øker hyperaktiv oppførsel.

I 2007 ble det publisert en studie i Storbritannia som ledet til at Food Standard Agency, tilsvarende Mattilsynet i Norge, gikk ut og advarte foreldre mot tilsetningsstoffer i maten til barna. I denne studien drakk barna en blanding av de ulike AZO-fargestoffene E100, E122, E102, E124, E129 og konserveringsmiddelet natriumbenzoat, tilsvarende de mengder barn kan få i seg gjennom maten de spiser. Basert på observasjoner av barnas oppførsel etter inntak av denne blandingen, ble foreldre til barn med tegn til hyperaktiv oppførsel anbefalt å utelukke disse fra kosten.

Av de testede AZO-fargestoffene i denne studien er de fleste forbudt i Norge, men likevel finnes det mange typer godterier på det norske markedet som inneholder ulovlig fargetilsetningsstoff. Flere fargestoffer i samme gruppe (AZO-gruppen) er også tillatt både i EU-land og i Norge. Disse finner du blant annet i produkter som iskrem, desserter, sukkervarer, tyggegummi, kaviar og ferdige bakevarer. Konserveringsmiddelet natriumbenzoat er derimot et av de mest brukte tilsetningsstoffene i Norge, og finnes i alt fra saft, brus, Banos, kaviar og syltetøy i tillegg til en rekke andre matvarer.

Når det gjelder barn er det ekstra viktig med føre-var-prinsippet da de små kroppene er dårligere rustet til å håndtere kjemikalier. Dette er viktig for alle barn, og spesielt viktig for barn med spesielle behov.

Hos hyperaktive barn kan mat også virke medisinsk. Det er gjort mange studier som dokumenterer positiv effekt på konsentrasjon og impulsive handlinger ved inntak av essensielle omega-fettsyrer hos hyperaktive barn. Dette kan ha sammenheng med at disse barna har lavere konsentrasjoner av omega-fettsyrene og derfor har et økt behov for disse.  I forhold til omega-fettsyrer er det viktig å velge et merke av god kvalitet, og gjerne i flytende form. På den måten kan du forsikre deg om at fettsyrene ikke er harsknet, samtidig som det er lett å tilsette i for eksempel en smoothie.

Tips: I Storbritannia ble det opprettet en kampanje, «Action on Additives» . Kampanjen skal eksponere alle produkter som inneholder tilsetningsstoffene som er vist å påvirke hyperaktivitet hos barn. Siden er også et nyttig redskap for å kartlegge matvarer som inneholder en eller flere av disse tilsetningsstoffene.

Kilder:

http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607613063/abstract

http://www.actiononadditives.com/

http://www.enummerguiden.no

http://www.ajcn.org/content/62/4/761.short

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0278584601002548

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7610.1996.tb01395.x/abstract

 

KAKAO – en av de viktigste oppdagelsene i medisinsk historie?

Det er det kakaodrikkende kunafolket som satte forskerne på sporet av supermaten kakao. En kunaindianer drikker så mye som opptil 40 kopper kakao i uka, og har så god helse at en amerikansk forsker klassifiserer kakao som medisin.

 

Ingenting er vel bedre enn når forskningen støtter oss i å nyte smaken av noe godt.

Norman K. Hollenberg, professor i medisin ved Harvard Medical School, var den første som  studerte sammenhengen mellom kunafolket i Panama og fordelene kakaodrikking  har for helsa. Det indianske folkeslaget har nemlig kun ti prosent risiko for å få hjerneslag, hjertesvikt, kreft eller diabetes.


Hollenberg har  uttalt at dersom hans observasjoner av kunafolket indikerer fremtiden, er kakao blant de viktigste oppdagelsene i medisinsk historie. Etter hans oppdagelser er det også utført en rekke studier i vestlige samfunn på kakaoens helseeffekt. Samlet viser mange funn at regelmessig kakaoinntak i en eller annen form kan senke blodtrykket, halvere risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer, og rett og slett virke generelt livsforlengende.

Nå er det kommet ny forskning som viser at daglig inntak av kakao også kan forebygge svekkelse av hjernen og dermed redusere risikoen for å utvikle demens. Det er flavonoidene(plantestoffer med sterk antioksidativ effekt) i kakaoen som settes i sammenheng med den gunstige effekten. Blant forsøkspersonene i denne studien ble evnen til å tolke visuelle inntrykk, arbeidshukommelse og evnen til å skifte mellom ulike oppgaver styrket, samtidig som studien viste redusert blodtrykk, insulinresistens og oksidativt stress ved daglig inntak av kakao.

Råkakao er spesielt rik på næringsstoffer og er kjent som en lykkedrikk. Kakao inneholder nemlig et stoff som stimulerer følelsen av glede og velvære. I tillegg smaker det himmelsk. Prøv en enkel frokostsmoothie med 1 banan, 1 avokado og så mye kakao du vil. Supermat for små og store!

 

Kilder:

http://www.sciencedaily.com/releases/2007/03/070311202024.htm

http://www.nutraceuticalsworld.com/contents/view_breaking-news/2012-08-13/new-research-shows-cocoa-flavanols-improve-cognitive-impairment/