Aspartam – den kunstige drømmen om å være tynn og lykkelig

Reklamene for diverse light produkter kommer med fagre løfter om en slank kropp og et vellykket liv. Virkeligheten er selvfølgelig ikke alltid like enkel som i en lettbrus-reklame, og det er mye skremmende som kan sies om kunstig søtningsmiddler som aspartam. Problemet ved bruk av aspartam og kunstig søtning for vektnedgang er: Du vedlikeholder avhengigheten til søtt, apetitten øker og du legger på deg, noe som sannsynligvis gjør hele slankeprosessen litt vanskeligere. De andre langsiktige og litt mer skremmende bivirkningene som hukommelsestap, synsforstyrrelser, kroniske hodepiner, depresjon, leddsmerter, hallusinasjoner, hjernesvulster, kreft, kramper og anfall blir desverre satt på sidelinjen når det gjelder å unngå karbohydrater.Kanskje burde disse reklamene komme med en advarsel?

De aller fleste som drikker eller spiser kunstig søtet mat gjør dette for å gå ned i vekt.  Listen over rapporterte bivirkninger er lang og skremmende, men de aller fleste opplever ikke disse effektene akutt og da er det selvfølgelig lett å tenke at det ikke er så farlig så lenge man ikke går opp i vekt.

Kunstig søtning, rett og slett fordi det er søtt, øker sukkerbehovet og sukkeravhengigheten. Flere opplever at de har mer behov for å spise søtt, og at de også spiser mer når de spiser og drikker kunstig søtet godteri og brus. Dette har flere årsaker:

Kunstig søtning tilfredsstiller ikke de samme belønningssystemene i hjernen, som naturlig søtning. Med aspartam får man kun en akutt tilfredsstillelse, men ikke en varig. Ved å fortsette å gi kroppen søtsmak, vedlikeholder man avhengigheten til å spise noe søtt. Kroppen må avvennes fra denne søtsmaken, ved å holde seg unna søtt i lengre perioder. Søt smak (både kunstig og naturlige) øker apetitten, dette er kanskje det siste man ønsker når man skal gå ned i vekt. Aspartam øker sultfølelsen hos personer som har fått drikke med aspartam, sammenlignet med personer som har fått vann eller sukkervann.

Helsedirektoratets årlige kostholdsrapport viste oss at nesten en femtedel av matbudsjettet vårt går til sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større utgift enn hhv: frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer: meieriprodukter og egg tilsammen.
Dette samtidig som rapporten viser at vi får i oss mindre sukker.. I 2010 var tallet 40 liter kunstig søtet brus per innbygger per år, som er urovekkende høyt, men kunstig søtningsmiddel finnes ikke bare i lettbrus, det er overalt! Det finnes i alt fra yoghurt, barnevitaminer, syltetøy, til vann med fruktsmak osv. Så sjekk innholdsfortegnelsen på maten du kjøper. Velg alltid naturlig, ren mat!

Vi anbefaler denne videoen hvor Dr. Mercola snakker om aspartame og farene ved kunstig søtning.

 

 

Hungry for change: hvordan kan man være overvektig og underernært?

Hvordan kan man være overvektig og underernært? Hvor avhengighetsdannende er egentlig den maten du spiser? Hvor langt har vi beveget oss bort fra naturlig, uprosessert mat? Disse er noen av spørsmålene stilt i en ny viktig film!

James Colquhoun og Laurentine Bosch er skaperne bak den svært populære dokumentarfilmen Food Matters som tok verden med storm. Nå kommer de med sin nye film Hungry for change.

Dr Christiane Northrup, David Wolfe, Daniel Vitalis, og Dr Joseph Mercola er bare noen av spesialistene som er intervjuet her. Denne filmen bør du ikke gå glipp av!

http://www.hungryforchange.tv/online-premiere

Pent innpakket, selges ilusjonen av sunnhet og vellykkethet gjennom lettbrus, og andre slankeprodukter. Spiser du ideen om en slank og veltrent kropp gjennom pakket og pyntet «mat». Hvor nøye er du med å lese alle ingrediensene i ferdigmaten du spiser et par ganger i uka, fordi «det er da ikke så farlig».. Viste du at over 80 % av all prosessert og behandlet mat inneholder kjemikalier som gjør deg mer sulten, avhengig og overvektig. Definisjonen junkfood kan nå brukes på mye mer av det vi har tilgjenngelig i matbutikkene enn bare pølser og pizza. Fallgruvene er mange og dype. Sammenhengen mellom hva man putter i kroppen og sykdom blir bare tydeligere og tydeligere. Denne filmen er viktig! Se den, og videresend den til alle du er glad i.

 

 

Ny studie viser sammenheng mellom miljøgifter hos mor i svangerskap og overvekt hos barn

En dansk studie som Folkehelseinstituttet har deltatt i viste at mengden av miljøgiften perfluoroktylsyre (PFOA) som mor hadde i blodet under svangerskapet, ga økt risiko for overvekt hos hennes døtre ved 20 års alder. Ved høye verdier av PFOA under svangerskapet viste studien at sjansen for at døtrene deres ble overvektige ble tredoblet!

Folkehelseinstituttet melder videre om at det er en sterk økning i antall overvekt hos barn og voksne i Norge og i resten av den vestlige verden.  Det legges frem en mistanke om at kosthold og fysisk aktivitet ikke alene kan forklare denne store vektøkningen. Forskere har framsatt hypoteser om at økende forekomst av hormon¬forstyrrende stoffer i miljøet kan være en mulig medvirkende faktor. Forhøyde nivåer av insulin og leptin – som har sammenheng med overvekt –  ble også funnet i døtre hvis mødre hadde høye nivåer PFOA.  Studier har vist at maten er den største kilden for de fleste av oss, men at miljøgifter kan være en bidragende faktor til å påvirke overvekt.

PFOA er  forbindelser som brukes eller har blitt brukt i en rekke forbruksprodukter og industrielle prosesser som i impregnering, tekstiler, tepper og brannslukings skum.  Men hva betyr det for oss? Vi leser videre hos Folkehelseinstituttet:

«- Det er foreløpig for tidlig å si noe om hva dette kan bety for oss. Studien peker på at det kan være forhold, f.eks miljøgifteksponeringen, som i tillegg til kosthold og fysisk aktivitet betyr noe for overvektsepidemien vi observerer rundt om i verden i dag. Men dette gjenstår å få bekreftet gjennom tilsvarende studier, sier forsker Line Småstuen Haug ved Folkehelseinstituttet. – Nivåene av PFOA og andre PFC i Norge var på slutten av 1980 tallet helt tilsvarende som i denne danske studien, hvilket gjør funnene relevante også i Norge. Samtidig er det viktig å påpeke at nivåene av flere av disse miljøgiftene i blodet til norske kvinner har sunket betraktelig siden rundt år 2000. Det er likevel viktig å nevne at dette ikke gjelder alle stoffene og at man generelt bør prøve å begrense vår eksponering for tungt nedbrytbare stoffer, for å redusere risikoen for negative helseeffekter, mener Småstuen Haug.»

Supermat som renser ut og hindrer opptak av miljøgifter

Det er vist i flere studier at  chlorella sørger for lavere opptak av en type miljøgifter klassifisert som dioxiner. Dette er en stor gruppe giftstoffer, som det finnes mye av i miljøet rundt oss. En svært spennende studie fra Japan viste blant annet at mødre som tok chlorella hadde en signifikant lavere andel dioxiner i morsmelka, enn de som ikke tok tilskudd. Om det samme gjelder for PFOA var ikke med i studien.

Med det som har kommet fram i studiet som ble lagt frem av Folkehelseinstituttet, er det ingen tvil om at mer forskning på naturlige substanser som kan beskytte oss mot alle de nye miljøgiftene er helt essensielt. Vi håper det kommer flere studier som dette!
Kilder/om studiene

 

Sukkerdebatten fortsetter: er sukker avhengighetsdannende og hvordan fjerne søtsuget?

I gårdagens Dagbladet slår de til med med «så farlig er vanlig sukker» på forsiden , uten å forklare hvorfor det er farlig. Vi kommer her med noen forklaringer om sukker, og gir deg enda bedre råd for å fjerne søtsuget!

Utgangspunktet for  artikkelen i Dagbladet var en artikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature i begynnelsen av februar i år. Den er blant annet skrevet av Robert Lustig som er en av USAs største sukker-eksperter. Et godt referat fra Lustigs artikkel kan leses her: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/02/120201135312.htm.

Sukker, som vi kjenner det, består av molekylene glukose og fruktose. Ett av hver av disse danner tilsammen sukrose-molekylet, som vi kjenner som sukker. Sukker er typisk utvunnet fra sukkerroer eller sukkerrør. Det første er en slags rotgrønnsak, det andre er som et høyreist strå med en kraftig stamme som sukkeret presses ut av. Prosessen fra plante til hvit pulver, innebærer raffinering og bearbeiding så man til slutt kun har sukrosemolekylene igjen. Alle de gode næringsstoffene blir fjernet, og man sitter igjen med et virkestoff: sukrose.

Dr Lustig og de andre han forsker med anbefaler at sukker blir regulert fra statlig hold på samme måte som tobakk og alkohol, blant annet på grunn av at det har vist seg å gi disse symptomene hos amerikanere:

–          Øker blodtrykket

–          Forstyrrer hormonenes kommunikasjon

–          Gir leverskader

Dette ligner svært på  det som skjer ved høyt alkoholforbruk, og skyldes sannsynligvis at fruktose-delen i vanlig sukker må omdannes i leveren. Hvis noe som omdannes i leveren spises i store mengder, kan dette føre til en overbelastning som på sikt kan gi skader.

Avhengighet av sukker er debattert. En artikkel fra 2008, av Avena, Rada og Hoebel viste at rotter som fikk en viss dose sukker hver dag i en periode, utviklet abstinensadferd da sukkeret ble fjernet. De samme forskerne har tidligere vist at jevnlig sukkerinntak gir lignende dopamin-responser i hjernen som flere typer dop.

Det kan altså se ut som om daglig inntak av store mengder sukker gjør deg avhengig på lik linje med heroin, det er vel ikke spesielt ønskelig? Dette kunne godt vært nevnt i Dagbladets artikkel, men kanskje er det for kontroversielt?

Uansvarlige råd fra ernæringsfysiologer

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius har noen gode råd for hvordan du skal kontrollere søtsuget.  Vi er enige i hennes anbefaling om at vi skal spise grove, langsomme karbohydrater, proteiner og mat som metter og nøtter. Superfrukt og bær bør også være på denne lista. De fleste punktene er ok, men hun foreslår kaffe latte som mellommåltid noe vi reagerer kraftig på. Kaffe, og spesielt koffein, er blant annet med på å akutt øke blodtrykket. Det er også med å redusere glukosetoleransen rett etter at den er drukket, ved å øke nivået av stress-hormonet adrenalin (Greeenberg, boozer og Geliebter 2006). Forskning på kaffe kan være forvirrende, fordi det finnes både gode og dårlige effekter av kaffe. Det er typisk mennesker å velge ut de positive, og se bort i fra de negative fordi dette er noe vi er så glade i. Vi i supernature mener det er uansvarlig av en ernæringsfysiolog å anbefale å drikke en kopp kaffe latte, i stedet for å spise et næringsrikt måltid. Kaffe er også en vitamin/mineral-tyv, og inntak av kaffe krever inntak av flere vitaminer og mineraler.

Hva kan man gjøre for å dempe søtsuget?

Som nevnt er sukker svært raffinert,  og innehodler ingen vitale næringsstoffer. Betegnelsen tomme kalorier, kunne vært byttet ut med «tyvaktige kalorier», fordi kroppen forbruker flere vitaminer og mineraler for å forbrenne og bli kvitt sukkeret man inntar. Insulin er blant annet avhengig av magnesium, og redusert magnesiumnivå er forbundet med diabetes type 2 (Chaudhary, Sharma og bansal, 2010). Også krom, sink, selen og flere spormineraler er nevnt som relevante for metabolismen av sukker( Wiernsperger og Rapin, 2010).

Sørg derfor for å få i deg nok vitaminer og mineraler. Kjenner du at du er sukkeravhengig, kan det faktisk være mineralmangel. Ionic elements inneholder magnesium, og all supermat inneholder et utvalg av vitaminer og mineraler som tilfører det som sukkeret stjeler fra oss.

Den beste måten å bli kvitt sukkersuget på, er å spise noe som er enda bedre. Å lage sin egen sjokolade proppfull av lecithin, ricebran og andre gode fettkilder for eksempel – gjør godt for både kropp, sjel og søtsug.

Sjokoladen kan for eksempel søtes med kokosblomstsukker. Dette inneholder også fruktose og glukose, men fordi det er uraffinert inneholder det fortsatt en mengde mineraler og sporstoffer. I tillegg produseres kokossukker av små-skala bønder, som  bruker overskuddet til å blant annet styrke utdanning og helsetilbudet i området. Dette i motsetning til den enorme sukkerindustrien, som har mange mørke baksider.

Kilder:

Avena, Rada og Hoebel, 2008: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2235907/?tool=pubmed,

Greeenberg, boozer og Geliebter, 2006: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17023692)

Chaudhary, Sharma og bansal, 2010: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19629403

Wiernsperger og Rapin, 2010: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3023745/?tool=pubmed