Smører du deg inn med miljøgifter?

De fleste av oss smører oss, vasker oss og sprayer oss med produkter som inmeholder skadelige miljøgifter.  Disse stoffene finnes i produkter vi bruker hver dag, og som kan virke hormonforstyrrende og skade kroppen vår.

Parabener er konserveringsmidler som ofte tilsettes kosmetikk, såper og kremer, og som kan  virke forstyrrende på hormonsystemet. Disse stoffene er også i plast, leker, klær, rengjøringsmidler, maling og elektronikk.

Svanemerkets magasin Cygnus setter i sitt siste nummer søkelyset på miljøgifter vi får i oss i hverdagen. I en artikkel testet de fire kjente kvinners blod for miljøgifter og fant en hel del. Kvinnene som ble testet er ikke noe utenfor normalen. Artikkelen – som også ble tatt opp i Dagbladet- sier videre at:
«Det mistenkes at hormonforstyrrende  stoffer kan føre til nedsatt fruktbarhet, misdannelser på kjønnsorganer, og  dessuten bryst- og testikkelkreft.
Nyere forskning viser at det kan være en  sammenheng mellom hormonforstyrrende stoffer og en økt forekomst av  atferdsproblemer, allergi, sukkersyke (diabetes) og overvekt.
Ut fra det vi vet i dag, gir de  hormonforstyrrende stoffene liten skade hver for seg, men vi vet lite om hvordan  en slik cocktail av stoffer til sammen påvirker oss.»

Forbrukerrådet lanserte tidligere i år en Hormonsjekk app  som gjør at du med din smartphone kan scanne varene i butikken- for å sørge for å ikke kjøpe kosmetikk og hud og hårpleieprodukter som inneholder disse hormonforstyrrende stoffene:http://www.forbrukerradet.no/forside/presse/pressemeldinger/ny-og-forbedret-hormonsjekk-er-lansert

Det er så og si umulig å unngå disse stoffene helt, men det er fullt mulig å velge bort noen produkter som du vet inneholder skadelige stoffer. Sjekk produktene du bruker og vær en bevisst forbruker – da vil du kunne redusere mengden fra de kildene du faktisk kan kontrollere. Velg produkter som er merket som parabenfri, økologiske, naturlige og rene.

Kilder:

http://www.dagbladet.no/2012/11/23/tema/helse/miljogifter/24514547/

 

 

Mindre soppgifter i økologisk korn!

Dagens Aftenposten melder om at det er stor forekomst av muggsopp gift i mye det vi spiser av kornprodukter, mais og ris.Giften muggsopp etterlater seg har ikke lukt eller smak, og dannes som en forsvarsmekanisme mot enkelte omgivelser. Muggsopp gift er skadelig for oss og kan skade blant annet immunforsvaret, lever og nyrer – samt forårsake kreft. Det Aftenposten ikke sier er at økologisk korn faktisk har dramatisk mindre muggstoffgifter!

Flere typer muggsopp gift gir store helseproblemer hos dyrene som får det igjennom foret. Videre er det funnet kobling mellom økt bruk av sprøytemidler og mineralgjødsling,  med økte forekomster av muggsopp gifter.

Undersøkelser viser at mengden muggsopp og mengden soppgifter er økende i norsk korn, samtidig viser en rapport fra Vetrinærinstituttet at økologisk korn har mindre muggsopp og soppgifter enn «vanlig» korn, og har også bedre næringsinnhold.

Det er mye forskning som gir grunnlag for å anbefale økologisk for å redusere faren for muggsopp gifter – og synes det er merkelig at Aftenposten ikke nevner dette med et ord i sin artikkel.

Vi kan dermed unngå dette i større grad ved å velge økologiske alternativer. Da unngår du også giftstoffer fra sprøytemidler og får et bredere næringsinnhold i det du spiser!

 

Kilder:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/juli-12/mindre-soppgifter-i-okologisk-korn-enn-i.html?id=696663

http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325362

http://www.oikos.no

Aftenposten papirutgave 19/11/2012 – side 14 og 15.

 

 

vinneren av konkurransen er…..

Nå har vi endelig trukket vinneren av konkurransen vår! Vi gav dere sjansen til å vinne noen av naturens mest rikholdige supermatvarer på antioksidanter!

Det er et høyaktuelt tema, for om høsten og vinteren utfordres immunforsvaret vårt ekstra, og mange sliter med forkjølelse og overalt hører man hosting, harking og nysing. Det kan derfor være lurt å booste immunforsvaret ekstra ved å tilføre antioksidanter igjennom mat!

Disse tre supermat produktene som på hver sin måte hjelper immunforsvaret får den heldige vinneren Eva Anita!

Supernature Premium Multiblend Juice:

Supernature Premium Multiblend Juice er ett supermatprodukt med et bredspektret antioksidantinnhold som inneholder noen av de mest antioksidantrike superjuicene: goji, mangostan, noni, açai, granateple, surkirsebær, blåbær og aloe vera.

Vi må også nevne disse to supermat superstjernene:

Supernature Red Marine Algae:

Rødmarinalgene er kjent over hele verden som en av naturens mest immunstyrkende supermatvarer. Algene hemmer sopp og parasitter og inneholder stoffer som er effektive i kampen mot virus og bakterier. Et helt naturlig middel som kan hjelpe mot influensa.

Supernature Olivenbladekstrakt:

Forskning viser at olivenbladekstrakt kan hjelpe mot virus, bakterier, parasitter, sopp og gjærsopp. Olivenbladekstrakt er i tillegg forsterket med solhatt, som også er kjent for å være immunstyrkende og virke dempende på forkjølelsessymptomer. Olivenbladene har en kraftig antioksidanteffekt og inneholder det spesielle virkestoffet oleuropein. Dette er et antimikrobielt stoff som kan hemme veksten av mange patogener (sykdomsfremkallende mikro-organismer). Denne kombinasjonen kan styrke et utfordret immunforsvar, og kan også virke forebyggende.

Fat2Fit tester det siste innen ikke-kirgurgisk fettreduksjon!

 

 

 

 

Fat2Fit teamet fornekter seg ikke i jakten på gode behandlinger som punktreduserer fett. John Roger stiller villig opp som forsøkskanin! Denne gangen prøver de ut LipoCryolyse hos Vanitas. Dette er en ny metode for fjettfjerning som går ut på å kjøle ned fettcellene uten å skade huden. Metoden gir en mulighet til å fjerne fett fra steder på kroppen som er vanskelig å bli kvitt. Dette gjør nemlig punktslanking mulig – uten å gå til kirurgen! Se her hvordan det gikk:


Vi gir dere lesere mulighet til å prøve ut disse behandlingene til en redusert pris!

Vanitas gir våre lesere  15% rabatt på Lipocryobehandlinger fo, og 10% på de andre behandlingene som de har.

Sjekk ut www.vanitas.no for mer informasjon!

Behandlingen skjer ved at et munnstykke(transduser) festes på det ønskede området og suger seg fast ved hjelp av vakuum og kjøler hud og fett ned til henholdsvis  2-3 grader og 7-8 grader. Ettersom fettet er mer følsomt for kulde enn huden kommer fettcellene gradvis til å ødelegges, men ikke huden, nervene eller bindevevet. Fettet krystalliseres/ frigjøres fra cellene i løpet av 2-6 uker og transporteres til leveren. Der brytes det ned og utskilles av kroppen. Hvor mange behandlinger som behøves er individuelt etter hver person, men det vanligste er 1-3 behandlinger. På grunn av utskillelsen av de ødelagte fettcellene tar nole tid må det gå minst 45 dager før neste behandling. Etter ca. 3 uker vil de fleste se en vesentlig forskjell.

Følg med videre i Fat2Fit for å se John Rogers resultater!

 

KONKURRANSE! VINN NATURENS BESTE ANTIOKSIDANTER!

Her får du sjansen til å vinne noen av naturens mest rikholdige supermatvarer på antioksidanter! Les nedover for å finne ut av konkurransereglene og hva du kan vinne!

Om høsten og vinteren utfordres immunforsvaret vårt ekstra, og mange sliter med forkjølelse og overalt hører man hosting, harking og nysing. Det kan derfor være lurt å booste immunforsvaret ekstra ved å tilføre antioksidanter igjennom mat!

Antioksidanter beskytter mot skader fra frie radikaler som dannes både i kroppen og tilføres utenfra. Aldring og degenerative sykdommer, immunsykdommer og lignende, kan sies å knyttes til et svakt forsvar mot frie radikaler. Kroppen produserer selv antioksidanter i cellene, eller vi kan få tilført dem gjennom kosten via frukt, bær, urter,krydder og nøtter. Vi vet fortsatt lite om hver enkelt antioksidant, og det er mye som tyder på at et nettverk av mange antioksidanter som virker sammen, har en positiv helseeffekt.

Disse tre supermat produktene som på hver sin måte hjelper immunforsvaret får du nå sjansen til å vinne:

Supernature Premium Multiblend Juice:

Supernature Premium Multiblend Juice er ett supermatprodukt med et bredspektret antioksidantinnhold som inneholder noen av de mest antioksidantrike superjuicene: goji, mangostan, noni, açai, granateple, surkirsebær, blåbær og aloe vera.

Vi må også nevne disse to supermat superstjernene:

Supernature Red Marine Algae:

Rødmarinalgene er kjent over hele verden som en av naturens mest immunstyrkende supermatvarer. Algene hemmer sopp og parasitter og inneholder stoffer som er effektive i kampen mot virus og bakterier. Et helt naturlig middel som kan hjelpe mot influensa.

Supernature Olivenbladekstrakt:

Forskning viser at olivenbladekstrakt kan hjelpe mot virus, bakterier, parasitter, sopp og gjærsopp. Olivenbladekstrakt er i tillegg forsterket med solhatt, som også er kjent for å være immunstyrkende og virke dempende på forkjølelsessymptomer. Olivenbladene har en kraftig antioksidanteffekt og inneholder det spesielle virkestoffet oleuropein. Dette er et antimikrobielt stoff som kan hemme veksten av mange patogener (sykdomsfremkallende mikro-organismer). Denne kombinasjonen kan styrke et utfordret immunforsvar, og kan også virke forebyggende.

For å vinne må du dele dette blogginnlegget på Facebook og legge igjen en kommentar her på bloggen med svar på spørsmålet «Hva er ORAC»?  og hvorfor du har lyst til å vinne.

Vi trekker vinneren neste uke. Lykke til!

 

Markant nedgang i smak og næringsinnhold i frukt og grønt for å øke profitt

Forsker hos Bioforsk, Michel Verheul, utalte til «TV2 Hjelper deg» at tomater ofte høstes grønne og modnes på lager, og dermed mister anslagsvis opptil 70% av smaken – og at næringsinnholdet også sterkt reduseres på grunn av dette. Alt for å gjøre tomaten så billig som mulig. Men når så mye av næringsinnhold og smak blir borte – er det ikke mye igjen av tomatens opprinnelige form!

Denne problematikken gjelder ikke bare tomater så klart, mange typer frukt og grønnsaker høstes tidlig og lagres på store lagre sterkt nedkjølt og nesten uten oksygen. Bioforsk har sett at både smak og næringsinnhold påvirkes i negativ retning av en slik behandling av . Dette bekrefter det vi har visst hele tiden, forskning fra England og USA viser markant nedgang i frukt og grønt de siste 50 årene.

Blant annet så Dr Donald Davis PhD fra University of Texas på målinger fra FDA av næringsinnhold  i frukt og grønt mellom 1950-1999 – og fant signifkant nedgang i næringsinnhold. Dr Davis konkluderte blant annet med at frukt og grønt vokste gjerne store og flotte, men hadde da mye mindre næring – og han mente at dette hadde sammenheng med at bøndene fikk betalt iht mengde i kilo og ikke i mengde næringsinnhold. Dette påvirket både hvordan type dyrkemetoder som ble valgt, og også innhøstningsmetoder som Bioforsk har sett på.

Det er ikke rart at folk sliter med å få i seg nok næringsstoffer igjennom inntak av frukt og grønt – når næringsinnholdet har gått ned så markant! Vi mener at supermat vil være viktig del av kostholdet nettopp for å dekke inn de ernæringsmessige hullene som finnes i de aller flestes kosthold. Supermat er rent, tettpakket av bredspektret næring og en naturlig positiv evolusjon i måten vi spiser på.

 

 

 

 

Kilder:

http://www.jacn.org/content/23/6/669.short

http://www.tv2.no/underholdning/hjelperdeg/profittjaget-oedelegger-smaken-paa-groennsakene-3906899.html

www.bioforsk.no

John Opsahl svarer på usaklig innlegg om supermat i Dagsavisen

I Dagsavisen kunne vi lese et innlegg skrevet av en kulturjournalist som var blottet for innsikt om supermat. Her svarer John Opsahl på innlegget, en kortere versjon er sendt til Dagsavisens papirutgave.

Journalist i Dagsavisens kulturavdeling, Jonas Brække, forsøker så godt han kan å harselere over supermat. Jeg har stor sans for sarkasme. Spesielt når det treffer. Derfor er det litt synd at han bommer på det grunnleggende ved å bygge på feilaktige påstander og misforståelser.

 

Det kan virke som forfatteren ikke engang har skjønt forskjellen på kosttilskudd og supermat. De typiske kosttilskuddene er f. eks vitaminpiller, som i hovedsak er syntetiske og fremstilt av den farmasøytiske industrien.

 

Supermat er mat, og er en relativt ny kategori i Norge. «La din mat være din medisin, og din medisin være din mat». Dette gamle ordspråket oppsummerer i praksis hva supermat handler om.

 

«Det finnes selvsagt ingen presis beskrivelse av hva denne supermaten egentlig går ut på. Som all annen markedsføringsjippo er supermat et fenomen som unndrar seg enhver definisjon.» skriver Jonas Brække.

 

Joda, det gjør det. Den vanligste definisjonen av supermat er «matplanter med eksepsjonelle og/eller brede næringsverdier kombinert med helsegunstige egenskaper.»

 

Supermat er enkelt fortalt kun en måte å klassifisere matvarer på, basert på den dokumenterte næringsprofilen. Omtrent som en ekstremversjon av Nøkkelhullsmerking. Supermat består hovedsakelig av frukt, grønnsaker og bær, i tillegg til alger, røtter og andre planter.

 

Supermat er ikke noe hokuspokus. Snarere tvert om. Det er den moderne matvareindustrien som står for magien. Aggressiv dyrkning, kunstgjødsel, sprøytemidler, kunstige tilsetninger, konserveringsmidler og bearbeidelse frembringer produkter som ser ut som og smaker som mat, men som i realiteten ikke er det.

 

Det er enighet om at moderne matvarer inneholder mindre naturlige vitaminer, mineraler, spormineraler, gode fettsyrer og gunstige plantekjemikalier nå enn før. Vi får derimot i stadig økende mengder av sukker, stivelse, skadelig fett, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

 

Blir vi syke av det? Ja, vi blir det. Vi er midt oppe i en eksplosjon av livsstilssykdommer. All statistikk viser at vi blir sykere og feitere hvert eneste år.

 

Nordmenn spiser nær 30% mer ferdigmat hvert eneste år. Vi er også på bunn i den vestlige verden i inntak av frukt og grønt. Faktisk spiser vi ikke mer enn ca 112 gram pr dag. Gjennomsnittet i Europa er 285 gram. Amerikanske myndigheter anbefaler inntak av hele 750 gram frukt og grønt daglig. En ny stor studie gjort på 80000 mennesker i England påviser en overraskende stor sammenheng mellom inntak av grønt og mental og emosjonell helse. Vi nordmenn har derimot for lengst passert 20% av matbudsjettet i snacks. Vi spiser langt fra så sunt som vi liker å innbille oss. Det er litt som med økologisk mat generelt: Alle sier de vil ha det, men ender opp med en Grandiosa når det først kommer til stykket.

 

I VG kunne vi nylig lese at «Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår.» Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet.

 

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tillate mer av i norsk landbruk. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende. Personlig synes jeg dette er mye mer skummelt enn at stadig flere mennesker ønsker å spise ubehandlet mat med høy næringsverdi.

 

De påståtte helsebringende virkningene er selvsagt tilsynelatende solid underbygget med forskningsresultater og diverse undersøkelser, som regel finansiert av helsekostindustrien selv, skriver han videre.

 

Dette får stå for Brækkes egen regning. Forskning på næringsstoffer er verken nytt eller noe helsekostbransjen har funnet på. Det er heller ikke helsekostbransjen som finansierer forskning på mat og ernæring. Kartlegging og forskning på næringsstoffer har vært gjort i stor skala siden andre verdenskrig av nærmest samtlige av verdens forskningsinstitusjoner.

 

La oss ta et eksempel de fleste vil kjenne til: Kakao. De fleste kjenner den som ingrediens i sjokolade. Kakao som blir brukt i sjokolade er ristet på over 200 grader, slik at smakene kommer bedre fram. Men mange av næringsstoffene bli ødelagt.

 

Ristet kakao er ikke supermat. Rå kakao er det.

 

Rå kakao inneholder mer enn 700 kjente næringsstoffer og gunstige kjemikalier. I tillegg er det mange andre man ennå ikke har kartlagt. Nå skal vi ta for oss noen ganske få av dem:

 

Rå kakao inneholder lettfordøyelige og -opptakelige proteiner og aminosyrer. Den er rik på essensielle mineraler og sporstoffer, eksempelvis magnesium, kalsium, jern, sink, kobber, krom, kalium, selen, fosfor, sulfur and mangan. Vitaminer inkluderer A, B1, B2, B3, B5, B6, B9, B12, C, E, K, og kolin. Den inneholder også arginin, som kan virke gunstig på søvn og restitusjon.

 

Rå kakao er kanskje verdens rikeste kilde til bredspektrede antioksidanter. Den er spesielt rik på polyfenoler, en gruppe antioksidanter som ser ut til å ha gunstige effekter for kardiovaskulær helse,  både ved å være kolesterolsenkende , ved å være blodfortynnende og ved å forhindre blodplater i å klumpe seg sammen og skape blodpropper.

 

Flavanolene i kakao er kjent for å beskytte cellene og beskytte kroppen mot potensielt dødelige sykdommer.

 

Kakao inneholder en rekke stoffer som øker produksjonen av seratonin og dopamin i hjernen, blant annet tryptofan.  Dette har innvirkning på humør, og kan virke antidepressivt og generelt oppløftende. (Det antidepressive legemiddelet Prozac øker for eksempel seratonin-nivået i hjernen.)

 

Koffein og theobromin er begge sentralstimulerende og virker oppkvikkende. Et annet viktig stoff er fenethylamin, som stimulerer nervesystemet og utløser endorfiner, som gir en øket opplevelse av velvære.  I tillegg forsterker den effekten av dopamin.  Fenethylamin øker også i hjernen når vi er forelsket og under orgasme.

 

Anandamid er et cannabinoid som binder seg til de samme reseptorene som THC, det aktive virkestoffet i cannabis.  Resultatet er en generell euforisk følelse.

 

Rå kakao inneholder sunne enumettede fettsyrer av samme type man finner i eksempelvis olivenolje. Dette øker det gunstige kolesterolet (HDL)

 

Men det kanskje aller viktigste stoffet i kakao er flavonoidet epicatechin. Oppdagelsen av dette stoffet og dets virkninger blir betegnet som oppsiktsvekkende, og potensielt en av de viktigste oppdagelsene innen medisinsk ernæringsforskning.

 

Det kan virke som om epicatechin har innvirkning på de fem viktigste livsstilssykdommene i verden: Slag, hjerte-karsykdommer, kreft, fedme og diabetes.   Eksempelvis har Kuna-folket i Panama har vært gjort gjenstand for forskning på grunn av sitt store inntak av rå kakao. De drikker opptil 40 kopper kakao i uka. Deres risiko for å få de nevnte livsstilssykdommer er bare 10% av hva den er hos oss. Siden den smaker bittert blir epicatechin fjernet fra kakaoen under prosessering, og finnes i størst grad i rå kakao.

 

Og rå kakao inneholder mer enn 600 kjente næringsstoffer til…

 

 

Klassifiseringen av en matplante som supermat handler altså om den dokumenterte næringsprofilen, ingenting annet. Om man så trenger å spise supermat, er en helt annen diskusjon. Forskning indikerer imidlertid at de som spiser supermat har målbare helseeffekter. For meg personlig har et kosthold uten versus med supermat vist seg å være som natt og dag rent helsemessig.

 

Jonas Brække henviser også til programmet «Hellstrøm rydder opp hjemme» som en slags dokumentasjon på at supermat har blitt avslørt som bløff. Eyvind Hellstrøms angrep på supermat var nok snarere en pinlig skivebom fra hans side, noe mange også fikk med seg. Den eneste bløffen seerne ble presentert for i programmet, var det nemlig Hellstrøm selv som stod for.

 

I programmet ble en kreftsyk, deprimert kvinne presentert. Det ble fortalt at hun levde på supermat. Dette var imidlertid en sannhet med betydelige modifikasjoner for å si det forsiktig. Eller blank løgn, som jeg liker å kalle det.

 

Kvinnen sa selv at hun i stor grad levde på knekkebrød. Man viste så frem en haug med tradisjonelle kosttilskudd som vitamintabletter etc. som nærmest fylte kjøkkenbenken. Ingen av disse tilskuddene var supermat. Ikke knekkebrødet heller. Men rett skal være rett. I skapet fant han ett – 1 – supermatpulver. Dette brukte han så for å triumferende forklare publikum hvordan hennes skrantende helse skyltes den farlige og svindlerske supermaten.

 

Det var bare flaks han ikke fant en pose hvetemel i skapet hennes. Da ville han vel påstått at hun levde på hvetemel, og begynt å advare mot farene av denne skadelige hvetemel-dietten og den kyniske hvetemelindustrien. Så ville han spist hvetemel rett fra posen og jamret seg over svineriet.

 

Fullstendig søkt naturligvis. Men like fullt var det det Hellstrøm gjorde. Han sier at supermat er bløff og lureri uten noe annet å underbygge det med enn sin egen synsing. Denne kvinnen levde ikke på supermat mer enn hun levde på hvetemel. Hellstrøm liker bare ikke supermat. Det er helt i orden. Det trenger han ikke gjøre. Men å skyve en kreftsyk, deprimert kvinne foran seg og skape en ren løgnhistorie for å selge sitt syn er relativt uredelig og spekulativt. At en journalist ikke gjennomskuer dette synes jeg faktisk er litt pussig.

 

Det er noe fascinerende norsk ved måten enkelte ser ut til å angripe og latterliggjøre naturlig uprosessert mat. I enkelte nordmenns øyne er det vi som arbeider med økologisk næring, bevisstgjøring rundt mat og som er er opptatt av natur og miljø som er bløffmakerne og svindlerne, mens de som stapper befolkningen full av sukker, sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og billige, næringsfattige ingredienser er heltene.

 

Vi er vokst opp med myten om at norsk mat er den sunneste og at den tradisjonelle norske måten å gjøre ting på er den universelt riktige. At vi har en nærmest eksplosiv epidemi av livsstilssykdommer ser ikke ut til å affisere det minste. Myten at moderne norsk industrimat gir oss alt vi trenger og litt til har form av religiøse forestillinger. Det Norske Kostholdet er det eneste sanne og riktige.

 

«EU har i det minste skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa, da de for noen år siden la ned forbud mot markedsføring av «supermat» som lover gull og grønne skoger, men som ikke har et fnugg av vitenskapelige bevis.»

 

Her har Jonas Brække heller ikke gjort hjemmeleksen. EU-reglene gjelder kosttilskudd, ikke supermat. Reglene omhandler heller ikke at kosttilskudd utgjør noen trussel for folkehelsen, men at markedsføringen skal være sannferdig. Det er noe bransjen støtter opp om.

 

Supermatvarer faller i hovedsak inn under samme regler som ordinære matvarer du kjøper dagligvarehandelen, og omfattes dermed ikke av regelverket han sikter til. Å påstå at EU har skjønt trusselen som supermat utgjør for folkehelsa fremstår som en merkelig påstand, da EU verken har definert supermat som en trussel eller har egne regler for denne typen matvarer.

 

Et kosthold hvor supermat er inkludert innebærer enkelt forklart at du spiser mer bredspektret og variert, og hvor du får kompensert for manglene i kostholdet som industriell mat gir. Når supermat-spisere kan fremvise gode helseeffekter, skyldes det dermed ikke spirulina eller rå kakao i seg selv, men at man i tillegg til vanlig mat spiser en hel rekke ulike supermatvarer som sammen gir kroppen en ganske annen og potent næringssammensetning enn Det Norske Kostholdet.

 

Jeg har til gode å snakke med noen som spiser supermat over tid som ikke opplever merkbare forbedringer i helsen. De typiske endringene er bedret fordøyelse, klarere hud, mer energi, at man ser freshere ut, økte hormonnivåer, strammere vev, mykere kropp, bedring av allergier, livsstilssykdommer etc. Supermat har langsomt vokst fram over de siste 50 år og er i ferd med å etablere seg som et naturlig segment blant matvarer verden over. Supermat har kommet for å bli. Markedsføringsjippo sa du? I think not.

 

Til syvende og siste handler dette om livsstils valg. Mange trives med et kosthold bestående av mye sukker, stivelse, prosessert fett, sprøytemidler, konserveringsmidler og kunstige tilsetninger. Det er ingenting galt med det. Selv foretrekker jeg et kosthold basert på naturlige og økologiske matplanter, som gir meg mer bredspektret næring,  vitaminer, mineraler og sporstoffer, fettsyrer og plantekjemikalier.

 

Brække må mer enn gjerne tro at vi alle er lettlurte, placeboblinde idioter. Såpass kan jeg spandere. Så kan vi på vår side heller hygge oss med sterkere helse, mer energi og livsglede. Vel vitende om at Brække og hans likemenn før eller siden vil komme etter.

——————————————————————————————————–

Denne rapporten viser hvordan epikatekin og flavanoler ødelegges under oppvarming og bearbeiding:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3215931/

Viser at Kakao er superfrukt/supermat

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3038885/

http://nutritiondata.self.com/facts/sweets/5471/2

Sjokolade rik på flavanoider forbedrer blodårene og øker konsentrasjonen av epikatekin I blodets plasma hos friske voksne

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15190043

LDL og HDL kolesterol endres i hos mennesker etter inntak av kakaopulver.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17513403

Reduserer blodtrykk og øker insulinsensitiviteten

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18716168

http://lpi.oregonstate.edu/ss12/briefly.html

Flavonoid inntak og langsiktig risiko for koronar hjertesykdom, en studie fra syv land

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7848021

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0021967311017389

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/308410

Inneholder tyrosin, som omdannnes til dopamin

http://nutritiondata.self.com/facts/sweets/5471/2

http://www.scienceinschool.org/repository/docs/issue2_nature_ditomasi1996.pdf

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20968113

http://www.sciencedaily.com/releases/2007/03/070311202024.htm

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/317508

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez/18412367?dopt=Abstract&holding=f1000,f1000m,isrctn

kilder: Is Psychological Well-being Linked to the Consumption of Fruit and Vegetables? David G. Blanchflower, Andrew J. Oswald og Sarah Stewart-Brown.

http://www.andrewoswald.com/docs/October2FruitAndVeg2012BlanchOswaldStewartBrown.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336607

Bedre mental helse ved høyt inntak av frukt og grønt viser stor studie

En stor studie gjort om matvaner og kobling til mental velvære og tilfredshet ble nylig publisert, der funnene viser at de som spiste mer enn 5 om dagen hadde høyest grad av mental tilfredshet og opplevd glede. Aller best var mental tilfredshet hos de som spiste 7 porsjoner med frukt og grønt per dag.

Resultatene av denne peker på at et høyt inntak av frukt og grønt er nødvendig for å ha god mental helse, på samme måte som sunt kosthold er viktig for den fysiske helsen. Studien om matvaner ble gjort blant 80 000 briter. Å gi kroppen gode næringskilder fra rene, vegetariske kilder og spise mer enn det myndighetene anbefaler oss er altså svært positivt for den mentale helsen. Vi vet at det er mange som sliter med å få i seg nok frukt og grønt per dag, og supermat er dermed en enkel måte å få i seg mat som gir store doser næringsstoffer på en trygg, naturlig og ren måte. Spis supermat, frukt og grønt og vær enda gladere!

 

kilder:
Is Psychological Well-being Linked to the Consumption of Fruit and Vegetables? David G. Blanchflower, Andrew J. Oswald og Sarah Stewart-Brown.

http://www.andrewoswald.com/docs/October2FruitAndVeg2012BlanchOswaldStewartBrown.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336607

 

Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår!

Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet. Det å øke verdiene er galskap, når det man burde gjøre er å legge mer penger i å støtte ren og økologisk matproduksjon som er bra for miljøet.

En professor intervjuet i VG om Mattilsynets forslag sier at det som er en ytterligere skummel dimensjon, er at disse stoffene blir i kroppen og danner nye samvirkninger – den såkalte cocktaileffekten. Den er vanskelig å forske på, men vi vet at den forekommer.

Man skulle tro at det ville være naturlig å ha en «føre var» innstilling for å ikke risikere at folk får i seg mengder skadelige stoffer som blir giftigere sammen, nettopp fordi vi ikke vet hvor skadelig cocktaileffekten kan bli. Men nettopp fordi det er vanskelig å måle og forske på, så virker det som at attityden er å tillate det – fordi det ikke vites hvor ille det blir.

Det man vet er at disse stoffene er giftige- og man vet at de kan danne nye kjemiske kjeder sammen og potensielt bli svært giftige. Dette selv når man vet at enkeltvis er stoffene Mattilsynet vil tillate giftige selv i svært små doser. Disse dosene vil de nå tillate mer av, blant annet av stoffet Glyofosat, som brukes for å tvangsmodne grønnsaker. Dette stoffet er forsket på, og det er funnet sammenheng med fosterskader, kreft og hormonforstyrrelser. I tillegg har forsøk på rotter vist signifkant overdødelighet ved eksponering til Glyosofat.

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tilate mer av i norsk landbruk. Vi sliter allerede med livsstilssykdommer og symptomer av det økende giftige miljøet vi bor i. Det vi burde gjøre er å fokusere på  bevisstgjøringen rundt et rent og bærekraftig miljø, økologisk mat, samt retten til å vite hva maten vår inneholder – og å gi folk muligheten til å spise ren mat med naturlig høye nivå av bredspektret næring. Det begynner å bli så mye kunnskap om sprøytemidler og de alvorlige konsekvensene ved bruken av det, at det virker direkte forhistorisk å i det hele tatt vurdere det.

Vi oppfordrer alle til å ta et aktivt standpunkt til dette, skriv under her for å gå i mot forslaget:

http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3859

 

Studie viser at C-vitamin kan beskytte mot benskjørhet

Du har sikkert hørt at man må drikke melk for å ikke få benskjørhet – på grunn av at kalsium er viktig for skjelettet? Nå viser studier utført på det berømte Mount Sinai medisinske senter viser at benskjørhet kan unngås ved større inntak av c-vitaminer, og faktisk stimulere vekst av celler i benstrukturen. Men hvilke er de beste kildene til C-vitaminer?

 

Professorene som ledet studien utalte at resultatene viste signifikante implikasjoner for folkehelsen, og at det vil være viktig å forske videre på dette hos mennesker, da studiene ble  utført på mus.

Den medisinske verden har såklart visst lenge at  inntak av C-vitamin er viktig for å holde bentetthet oppe, men det at veksten av nye celler i benstrukturen stimuleres av C-vitamin er nytt.

De beste kildene til C-vitamin finner vi såklart i naturen. Det bæret som har overlegent innhold av lettopptakelig C-vitamin er det indiske stikkelsbæret amla. Det anses å være en av de viktigste medisinske plantene i Ayurvedisk medisinsk tradisjon. Amla inneholder også antioksidanter som bioflavonoider, som gjør at kroppen lettere tar opp og gjør nytte av den C-vitamin som finnes i bæret. Amlabæret har fettløselig c-vitamin, noe som betyr at den har lengre virkning enn vannløselig.

Supernature Amla-C Plus har en opptakelighet som er 11 ganger høyere enn syntetisk c-vitamin (askorbinsyre). Amla-C Plus er tilsatt spirulina for å få en fin synergieffekt. Fordi amla forsterker dannelsen av protein og stimulerer aminosyrene  i spirulinaen,  hjelper den også til å bygge nytt og sunt vev i kroppen. Antioksidantene og C-vitaminene i amla styrker selvfølgelig også immunforsvaret – noe vi også trenger nå i høstkulden.

 

 

 

 

Kilder:

Mount Sinai Medical Center (2012, October 9). «Vitamin C prevents bone loss in animal models. ScienceDaily. Retrieved October 17, 2012″ fra:

 http://www.sciencedaily.com­ /releases/2012/10/121009151258.htm?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter&utm_campaign=Feed%3A+sciencedaily+%28ScienceDaily%3A+Latest+Science+News%29