Mattilsynet vil ha mer gift i maten vår!

Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for bruk av 22 sprøytemidler i landbruk, og forslaget er nå til høring. Forbrukerrådet, flere interesseorganisasjoner og eksperter er i harnisk over forslaget. Alle sprøytemidlene i seg selv er giftige i svært små mengder, og mange forskere og eksperter mener at selv de verdiene som er tillatt nå, er svært skadelige for mennesker, dyr og miljøet. Det å øke verdiene er galskap, når det man burde gjøre er å legge mer penger i å støtte ren og økologisk matproduksjon som er bra for miljøet.

En professor intervjuet i VG om Mattilsynets forslag sier at det som er en ytterligere skummel dimensjon, er at disse stoffene blir i kroppen og danner nye samvirkninger – den såkalte cocktaileffekten. Den er vanskelig å forske på, men vi vet at den forekommer.

Man skulle tro at det ville være naturlig å ha en «føre var» innstilling for å ikke risikere at folk får i seg mengder skadelige stoffer som blir giftigere sammen, nettopp fordi vi ikke vet hvor skadelig cocktaileffekten kan bli. Men nettopp fordi det er vanskelig å måle og forske på, så virker det som at attityden er å tillate det – fordi det ikke vites hvor ille det blir.

Det man vet er at disse stoffene er giftige- og man vet at de kan danne nye kjemiske kjeder sammen og potensielt bli svært giftige. Dette selv når man vet at enkeltvis er stoffene Mattilsynet vil tillate giftige selv i svært små doser. Disse dosene vil de nå tillate mer av, blant annet av stoffet Glyofosat, som brukes for å tvangsmodne grønnsaker. Dette stoffet er forsket på, og det er funnet sammenheng med fosterskader, kreft og hormonforstyrrelser. I tillegg har forsøk på rotter vist signifkant overdødelighet ved eksponering til Glyosofat.

Glyosofat er bare en av de 22 giftene som Mattilsynet vil tilate mer av i norsk landbruk. Vi sliter allerede med livsstilssykdommer og symptomer av det økende giftige miljøet vi bor i. Det vi burde gjøre er å fokusere på  bevisstgjøringen rundt et rent og bærekraftig miljø, økologisk mat, samt retten til å vite hva maten vår inneholder – og å gi folk muligheten til å spise ren mat med naturlig høye nivå av bredspektret næring. Det begynner å bli så mye kunnskap om sprøytemidler og de alvorlige konsekvensene ved bruken av det, at det virker direkte forhistorisk å i det hele tatt vurdere det.

Vi oppfordrer alle til å ta et aktivt standpunkt til dette, skriv under her for å gå i mot forslaget:

http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=3859

 

Studie viser at C-vitamin kan beskytte mot benskjørhet

Du har sikkert hørt at man må drikke melk for å ikke få benskjørhet – på grunn av at kalsium er viktig for skjelettet? Nå viser studier utført på det berømte Mount Sinai medisinske senter viser at benskjørhet kan unngås ved større inntak av c-vitaminer, og faktisk stimulere vekst av celler i benstrukturen. Men hvilke er de beste kildene til C-vitaminer?

 

Professorene som ledet studien utalte at resultatene viste signifikante implikasjoner for folkehelsen, og at det vil være viktig å forske videre på dette hos mennesker, da studiene ble  utført på mus.

Den medisinske verden har såklart visst lenge at  inntak av C-vitamin er viktig for å holde bentetthet oppe, men det at veksten av nye celler i benstrukturen stimuleres av C-vitamin er nytt.

De beste kildene til C-vitamin finner vi såklart i naturen. Det bæret som har overlegent innhold av lettopptakelig C-vitamin er det indiske stikkelsbæret amla. Det anses å være en av de viktigste medisinske plantene i Ayurvedisk medisinsk tradisjon. Amla inneholder også antioksidanter som bioflavonoider, som gjør at kroppen lettere tar opp og gjør nytte av den C-vitamin som finnes i bæret. Amlabæret har fettløselig c-vitamin, noe som betyr at den har lengre virkning enn vannløselig.

Supernature Amla-C Plus har en opptakelighet som er 11 ganger høyere enn syntetisk c-vitamin (askorbinsyre). Amla-C Plus er tilsatt spirulina for å få en fin synergieffekt. Fordi amla forsterker dannelsen av protein og stimulerer aminosyrene  i spirulinaen,  hjelper den også til å bygge nytt og sunt vev i kroppen. Antioksidantene og C-vitaminene i amla styrker selvfølgelig også immunforsvaret – noe vi også trenger nå i høstkulden.

 

 

 

 

Kilder:

Mount Sinai Medical Center (2012, October 9). «Vitamin C prevents bone loss in animal models. ScienceDaily. Retrieved October 17, 2012″ fra:

 http://www.sciencedaily.com­ /releases/2012/10/121009151258.htm?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter&utm_campaign=Feed%3A+sciencedaily+%28ScienceDaily%3A+Latest+Science+News%29

 

Opptil 80% av dødsfall i Norge skyldes livsstilssykdommer!

Tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser nå at i Norge skyldes nesten fire av fem dødsfall hjerte- og kar sykdommer og kreft- som stort sett kan relateres til livsstil. Kan vi nå slutte å høre at «det er bare å spise vanlig norsk mat så går alt så bra»?

 

Videre viser tallene fra WHO at årlig dør 36 millioner på verdensbasis på grunn av dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold. Vi i vesten dreper oss selv med vår usunne livsstil. Likevel får vi til stadighet høre til det kjedsommelige at vi får i oss alt vi trenger gjennom et norsk kosthold, og at et norsk kosthold er sunt og balansert.

Virkeligheten er annerledes. Spørsmålet vi ofte stiller oss er hvorfor denne løgnen om den sunne norske livsstilen er så seiglivet, og hvorfor både leger, ernæringsfysiologer og matindustrien sprer misinformasjon når forskning og statistikk med all tydelighet viser at livsstil og kosthold er vår viktigste sykdom- og dødsårsak.

Selv om nordmenn har tilgang på informasjon, sunn mat og sunn livsstil, velger det store flertallet usunt, med sykdom og død som resultat. Og selv det vi tror er sunt, er ikke nødvendigvis det. Undersøkelser viser blant annet at grønnsaker og frukt har endret innhold i løpet av 50 år, mellom 50-76% mindre mineraler og næringssttoffer. Frukt har samtidig doblet sitt innhold av sukker. Så selv om vi gjør det vi kan med «sunt kosthold» skal det mye til for at vi får i oss det vi trenger i løpet av en dag.

Supermat er mat som har særskilt høye konsentrasjoner av bredspektret næring. Vi snakker ikke bare om kjente næringsstoffer som proteiner, vitaminer, mineraler, sportstoffer, antioksidanter etc, men også titusenvis av komplekse plantekjemikalier som påvirker kroppens kjemi og gir medisinske effekter. Det er rent, effektivt, lettopptakelig og enkelt for kroppen å bruke.

Som eksempel ble spirulina så tidlig som i 1974 definert av FN som en viktig matvare som kunne være med på å redusere dødlighet og feilernæring av barn.
http://iimsam.org/images/SPIRULINAANDTHEMDGsRevisedDEC2010.pdf

Vi mener at supermat er en viktig del av løsningen på epidemien av livsstilssykdommer i den industrialiserte delen av verden. Supermat gjør det å være sunn enkelt og tilgjengelig for alle. Man trenger ingen kunnskaper eller engang interesse for mat eller helse.

Derfor mener vi at det er viktig å spre informasjon og utdanne befolkningen. Supernatures mål er å påvirke folkehelsen i en positiv retning og sette supermat på dagsordenen. Alle vi som spiser supermat og opplever helseeffekter har et ansvar for å informere andre. Så delta i samtaler og debatter når du har mulighet!

Mer skade enn nytte ved høyt inntak av proteiner

For noen dager siden ble det publisert en artikkel om den negative effekten av såkalte treningsproteintilskudd. Dette er ofte proteintilskudd basert på protein ekstrahert fra melk. Mange inneholder også det kunstige søtningsstoffet aspartam, som er satt i sammenheng med en rekke negative bivirkninger.

Det advares nå mot inntak av slike proteintilskudd. British Dietetic Association (BDA) sier høye nivåer av ekstra proteiner kan føre til bivirkninger, som kan inkludere kvalme samt nyre- og leverskade. Jo mer protein i kosten, jo mer må du bli kvitt. Det er denne utskillelsen av overskuddsprotein og biprodukter fra omsetningen av proteiner i kroppen som belaster nyrene og leveren. Det advares derfor mot høyproteindietter som skal øke muskelmassen raskt.

Voksne rådes til å unngå å spise mer protein enn anbefalt daglig inntak, og bruke naturlige kilder til protein. Helsedirektoratet anbefaler at 10-20 prosent av energiinntaket bør komme fra protein. Dette vil dekke behovet for essensielle aminosyrer (den delen av proteiner som kroppen må få tilført gjennom kosten). En annen måte å regne på er omlag 1-2 gram protein per kilo kroppsvekt.

Men proteiner er viktig, og fremfor alt er det vesentlig at det kommer fra gode kilder. Kroppen trenger proteiner for oppbygning av nye celler både under vekst og til vedlikehold av kroppen. Proteiner deltar på forskjellige måter i alle livsprosesser i kroppen.

Proteiner fra Hamp er et godt alternativ. Hamp regnes som en av de beste kildene til lettfordøyelig protein (ca 40%). Siden Hamp er en naturlig kilde til protein tilfører det en rekke andre viktige stoffer som vitaminer, mineraler, antioksidanter, og enzymer som kroppen bruker i fordøyelsen av proteinene. Hamp har også en god sammensetning av de ulike aminosyrene, og er helt fritt for kunstig søtningsstoff.

Kilder:

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/norske-anbefalinger-for-ernering-og-fysisk-aktivitet/Publikasjoner/norske-anbefalinger-for-ernering-og-fysisk-aktivitet.pdf

http://www.bbc.co.uk/newsbeat/19449377

 

Søvnmangel kan gi vektøkning

Sliter du med vekten er det ikke dumt å sørge for en god natts søvn. Studier viser nemlig at fedme og kronisk søvnmangel går hånd i hånd. Supermaten Tart Cherry kan derimot være løsningen for mange.

Ved en gjennomgang av alle artikler som er blitt publisert mellom 1966 og 2007, og som omhandler vektøkning og søvnmangel, ble det funnet 36 studier med dette temaet. Ved å se på de samlede resultatene fra alle disse studiene ble det funnet at spesielt for barn hadde kort søvnlengde sterk og konsekvent sammenheng med fremtidig fedme. Når det gjaldt voksne støttet flesteparten av studiene at det var en klar sammenheng mellom søvnløshet og vektøkning.

Søvnmangel kan påvirke vekten gjennom innvirkning på appetitt, fysisk aktivitet og/eller temperaturregulering. Hvis du sliter med vekten er det altså ikke dumt å sørge for en god natts søvn, og her kan Tart Cherry gi deg noen ekstra timer på øyet.

Hvis du sliter med søvnmangel, enten du er overvektig eller ikke, viser studier at Tart Cherry bedrer søvnkvalitet og forlenger søvnen. I en studie ble det funnet at melatonin (et hormon som styrer søvnrytmen) økte kraftig hos forsøksgruppen som drakk Tart Cherry, mens det ikke var noen økning hos de som fikk placebo eller ikke drakk noe i det hele tatt. Dette resulterte i at gruppen som drakk Tart Cherry tilbrakte betydelig lengre tid i sengen, i tillegg til at søvnen var bedre.

Så hvis du er en av dem som sliter med gå ned i vekt  kan god søvn hjelpe deg mer enn du tror.  Prøv  med  to spiseskjeer Tart Cherry på kveldstid (dette gir deg anbefalt daglig dose melatonin for god søvn) dersom du har problemer med å falle i søvn eller våkner i løpet av natten. En ekstra bonus er at det smaker godt! Hvis du blander det ut i et glass vann har du kirsebærsaft som gjør godt for en god natts søvn, og i tillegg gir deg store mengder antioksidanter som hjelper med å holde deg frisk. Drøm søtt!

Kilder:

http://www.nature.com/oby/journal/v16/n3/abs/oby2007118a.html

http://www.springerlink.com/content/7754280q80247g61/

http://online.liebertpub.com/doi/abs/10.1089/jmf.2009.0096

Tilsetningsstoffer kan gi hyperaktiv oppførsel hos barn

Tilsetningsstoffer brukes av ulike årsaker i maten vår, og virker i hovedsak som  konserveringsmidler, antioksidanter, smaksforsterkere og fargestoffer. Noen er gunstige, men mange har kun en kosmetisk funksjon. Ofte finner vi store mengder unødvendige tilsetningsstoffer i mat som markedsføres mot barn, og noen av disse øker hyperaktiv oppførsel.

I 2007 ble det publisert en studie i Storbritannia som ledet til at Food Standard Agency, tilsvarende Mattilsynet i Norge, gikk ut og advarte foreldre mot tilsetningsstoffer i maten til barna. I denne studien drakk barna en blanding av de ulike AZO-fargestoffene E100, E122, E102, E124, E129 og konserveringsmiddelet natriumbenzoat, tilsvarende de mengder barn kan få i seg gjennom maten de spiser. Basert på observasjoner av barnas oppførsel etter inntak av denne blandingen, ble foreldre til barn med tegn til hyperaktiv oppførsel anbefalt å utelukke disse fra kosten.

Av de testede AZO-fargestoffene i denne studien er de fleste forbudt i Norge, men likevel finnes det mange typer godterier på det norske markedet som inneholder ulovlig fargetilsetningsstoff. Flere fargestoffer i samme gruppe (AZO-gruppen) er også tillatt både i EU-land og i Norge. Disse finner du blant annet i produkter som iskrem, desserter, sukkervarer, tyggegummi, kaviar og ferdige bakevarer. Konserveringsmiddelet natriumbenzoat er derimot et av de mest brukte tilsetningsstoffene i Norge, og finnes i alt fra saft, brus, Banos, kaviar og syltetøy i tillegg til en rekke andre matvarer.

Når det gjelder barn er det ekstra viktig med føre-var-prinsippet da de små kroppene er dårligere rustet til å håndtere kjemikalier. Dette er viktig for alle barn, og spesielt viktig for barn med spesielle behov.

Hos hyperaktive barn kan mat også virke medisinsk. Det er gjort mange studier som dokumenterer positiv effekt på konsentrasjon og impulsive handlinger ved inntak av essensielle omega-fettsyrer hos hyperaktive barn. Dette kan ha sammenheng med at disse barna har lavere konsentrasjoner av omega-fettsyrene og derfor har et økt behov for disse.  I forhold til omega-fettsyrer er det viktig å velge et merke av god kvalitet, og gjerne i flytende form. På den måten kan du forsikre deg om at fettsyrene ikke er harsknet, samtidig som det er lett å tilsette i for eksempel en smoothie.

Tips: I Storbritannia ble det opprettet en kampanje, «Action on Additives» . Kampanjen skal eksponere alle produkter som inneholder tilsetningsstoffene som er vist å påvirke hyperaktivitet hos barn. Siden er også et nyttig redskap for å kartlegge matvarer som inneholder en eller flere av disse tilsetningsstoffene.

Kilder:

http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607613063/abstract

http://www.actiononadditives.com/

http://www.enummerguiden.no

http://www.ajcn.org/content/62/4/761.short

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0278584601002548

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-7610.1996.tb01395.x/abstract

 

KAKAO – en av de viktigste oppdagelsene i medisinsk historie?

Det er det kakaodrikkende kunafolket som satte forskerne på sporet av supermaten kakao. En kunaindianer drikker så mye som opptil 40 kopper kakao i uka, og har så god helse at en amerikansk forsker klassifiserer kakao som medisin.

 

Ingenting er vel bedre enn når forskningen støtter oss i å nyte smaken av noe godt.

Norman K. Hollenberg, professor i medisin ved Harvard Medical School, var den første som  studerte sammenhengen mellom kunafolket i Panama og fordelene kakaodrikking  har for helsa. Det indianske folkeslaget har nemlig kun ti prosent risiko for å få hjerneslag, hjertesvikt, kreft eller diabetes.


Hollenberg har  uttalt at dersom hans observasjoner av kunafolket indikerer fremtiden, er kakao blant de viktigste oppdagelsene i medisinsk historie. Etter hans oppdagelser er det også utført en rekke studier i vestlige samfunn på kakaoens helseeffekt. Samlet viser mange funn at regelmessig kakaoinntak i en eller annen form kan senke blodtrykket, halvere risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer, og rett og slett virke generelt livsforlengende.

Nå er det kommet ny forskning som viser at daglig inntak av kakao også kan forebygge svekkelse av hjernen og dermed redusere risikoen for å utvikle demens. Det er flavonoidene(plantestoffer med sterk antioksidativ effekt) i kakaoen som settes i sammenheng med den gunstige effekten. Blant forsøkspersonene i denne studien ble evnen til å tolke visuelle inntrykk, arbeidshukommelse og evnen til å skifte mellom ulike oppgaver styrket, samtidig som studien viste redusert blodtrykk, insulinresistens og oksidativt stress ved daglig inntak av kakao.

Råkakao er spesielt rik på næringsstoffer og er kjent som en lykkedrikk. Kakao inneholder nemlig et stoff som stimulerer følelsen av glede og velvære. I tillegg smaker det himmelsk. Prøv en enkel frokostsmoothie med 1 banan, 1 avokado og så mye kakao du vil. Supermat for små og store!

 

Kilder:

http://www.sciencedaily.com/releases/2007/03/070311202024.htm

http://www.nutraceuticalsworld.com/contents/view_breaking-news/2012-08-13/new-research-shows-cocoa-flavanols-improve-cognitive-impairment/

 

 

Forskning viser at juice kan forsterke kreftmedisin

Vi leser spennende ting på www.forskning.no i dag! De legger frem forskning om bruk av grapefruktjuice sammen med bruk av kreftmedisin: «Et daglig glass grapefruktjuice ga pasienter samme effekt av en dose kreftmedisin som de ville ha fått av en tre ganger så stor mengde av selve medisinen.» sier Forskning.no

Stoffer i grapefruktjuice sørget for å bryte ned fordøyelsesenzymer, som ellers bryter ned virkestoffene i de typene medisiner som forskningen testet. Virkestoffene i blodet ble dermed øket, og dette innebar at de kunne gi mindre medisin for samme virking, og med mindre bivirkninger.

Vi synes det er flott at det forskes på medisinske effekter av mat, og hvordan det kan hjelpe mennesker i ulike situasjoner.

Kilder:

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329450

Forskningen publiseres i Clinical Cancer Research i august 2012. Andre forfattere på studien var K. Wu, C. Hartford, M. Kocherginsky, Y. Zha, A. Nallari, M. Maitland, K. Fox-Kay, K. Moshier, L. House, J. Ramirez, S. Undevia, G. Fleming, T. Gajewski, M. Ratain og K. Eaton.

 

Dagbladet advarer mot brusdrikking; ny forskning!

Vi skriver om det støtt og stadig, fordi det kommer hele tiden nye forskningsrapporter som kobler brusdrikking med overvekt, diabetes, hjerteproblemer, muskelsvinn og mange flere alvorlige helseproblemer. Dagbladet skriver på forsiden i dag: «Derfor er brus farlig: Forskere advarer: fedme, diabetes, depresjon, muskelsvinn»

De forsket på en gruppe friske og sunne mennesker som fikk visse mengder sukkerholdige brussorter daglig i en periode. De kom frem til blant annet at på tross av god allmenn helsetilstand før forsøket så fikk deltakerene ineffektiv forbrenning og treg metabolisme. Kroppene deres ble dårligere til å takle blodsukkerendringer og til å forbrenne fett. Dette skjedde i løpet av svært kort tid! Så grip etter vannflasken når du er tørst! Følg linken under for å lese mer om forskingen.

Forskningen de henviser til er tilgjengelig her: http://www.springerlink.com/content/5453681354370293/?MUD=MP

 

Tart Cherry har enorme betennelsesdempende egenskaper viser nye studier

Tart Cherry – surkirsebær – er en av superheltene blant supermaten, det vet vi. Nå viser atter flere studier enda flere positive resultater ved bruk av surkirsebærekstrakt. En studie viste at bruk av Tart Cherry betraktelig reduserte kroniske betennelsestilstander blant reumatismepasienter, og med det reduserte smertene deres. Studien konkluderte med at surkirsebær har det største betennelsesdempende innholdet i noen matvare, og anbefaler videre bruk av surkirsebær som et middel for å behandle sykdomstilstanden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forskerene var overveldet over at i en gruppe med kvinner med betennelsestilstander og reumatisme, fikk de svært reduserte resultater på betennelsesmarkører – spesielt hos de kvinnene med størst utslag på betennelse i kroppen før studien.

Tart Cherry kan også da brukes med fordel av profesjonelle idrettsutøvere og folk som trener for å redusere stølhet og betennelsestilstander i muskler og ledd. Dette kom også frem i en tidligere studie Kuehl – en av forskerene i reumatismestudiet- hadde utført blant langdistanseløpere. Atletene som deltok i dette studiet meldte om signifikant mindre smerter etter trening enn de som ikke drakk tart cherry juice. Det er stoffer som kalles fenolerc, som er naturlige plantestoffer,  som har den betennelsesdempende effekten i surkirsebær.

Flere tidligere studier om daglig bruk av surkirsebærekstrakt reduserte smerter i reumatismetilstander med mer enn 20 % hos majoriteten av deltakerene.

Tart Cherry inneholder seks ganger s mye antioksidanter som blåbær og har et svært høyt innhold av melatonin – «søvnhormonet» som hjelper å regulere søvnen. Antikosidantene i surkirsebær beskytter kroppen mot frie radikaler. Det finnes også studier på dyr der forskere mener at stoffet perillyalkohol som er i surkirsebær har positive virkninger i kreftbehandling.

Dette er forskning til å bli glad av!

Kilder:

1. Sleigh, AE, Kuehl KS, Elliot DL . Efficacy of tart cherry juice to reduce inflammation among patients with osteoarthritis. American College of Sports Medicine Annual Meeting. May 30, 2012.

2. Kuehl KS, Perrier ET, Elliot DL, Chestnutt J. Efficacy of tart cherry juice in reducing muscle pain during running: a randomized controlled trial. J Int Soc Sports Nutr 2010;7:17-22.

3. Seeram NP, Momin RA, Nair MG, Bourquin LD. Cyclooxygenase inhibitory and antioxidant cyanidin glycosides in cherries and berries. Phytomedicine 2001;8:362-369.

4. Cush JJ. Baylor Research Institute, pilot study on tart cherry and osteoarthritis of the knees, 2007.