Sjekk om plasten er trygg med denne enkle testen

Vi får stadig spørsmål om hvike produkter som inneholder BPA. Våre produkter er selvfølgelig helt trygge men det er mange andre produkter på markedet man skal være forsiktig med. Her er en enkel måte å selv sjekke alt av flasker, kopper og beholdere for å finne ut hvilket plasmateriale det er laget av. På undersiden av plastflasker, og andre plastprodukter er det et resirkuleringssymbolet. I symbolet står det et tall, og under står det en forkortelse for hvilket plastmateriale som flasken er laget av:

Smoothieflaskene våre inneholder No 1 PETE som er trygt. Dette gjelder også de produktene som er merket nummer 2, 4 og 5. Verstingene er da 3, 6 og  noen 7 produkter. NB! Det finnes noen BPA-frie produkter som blir merket med  7 som er trygge. Det står da enten BPA-fri, eller PC under merket.

Nr. 1: PETE eller PET (Polyethylene Terephthalate). Brukes i mat-, og drikkebeholdere. Regnes som trygt.

Nr. 2: HDPE (High-density Polyethylene). Brukes i beholdere for både mat og drikke, vaskemiddel, plastikposer og søppelposer. Regnes som trygt.

Nr. 3: V eller PVC (Polyvinyl chloride). Brukes i matembalasje, plastfilm/plastfolie, lunchbokser. Får sin fleksibilitet fra Phthalates, som er regnet som skadelig.

Nr. 4: LDPE (Low-density Polyethylene). Brukes blant annet i brødposer, frossenmat osv. Regnes som trygt.

Nr. 5: PP (Polypropylene). Brukes i mat- og medisinbeholdere. Regnes som trygt.

Nr. 6: PS (Polystyrene). Også kjent som styrofoam. Brukt i blant annet eggekartonger, engangsbestikk og kopper. Flere forskere er bekymret for disse stoffene som har vist seg å lekke inn i mat og drikke.

Nr. 7: OTHER (andre stoffer som oftest Polycarbonate, PC). Brukt i harde plastikkflasker, babyflasker, osv. BPA finnes i Polycarbonate produkter. Det finnes BPA-frie produkter som er laget av Polyethersulfone (PES), som blir merket med nr. 7.

http://www.nj.gov/humanservices/opmrdd/health/bpa.html

Forskning viser at Chlorella kan beskytte mot noen tobakkskader

Nyere forskning komme nå med ekstra gode nyheter for røykere. Vi vet jo at det er mange som prøver å slutte å røyke og for de som fortsatt sliter kan det være godt å vite at Chlorella beskytter cellene mot frie radikaler. Kliniske studier har i tillegg vist at chlorella også er en effektiv avgifter av dioksiner. Disse klorholdige stoffene kan, om konsentrasjonene blir for store, føre til en rekke sykdommer og skader.

http://www.nutripeople.co.uk/news/chlorella-found-to-have-favourable-impact-on-smokers-antioxidant-status

Chlorella har eksistert på jorda i over 2,5 milliarder år. Få arter lever uforandret så lenge, og at chlorella har greid det, vitner om en imponerende effektiv DNA-reparasjonsevne. Denne hardføre og ekstremt næringsrike organismen har derfor, kanskje ikke overaskende, fanget blant andre NASAs oppmerksomhet som en kandidat til dyrking i verdensrommet og på framtidige måne- og marsbaser som hovedføde for astronauter som er langt fra jorda og ferske forsyninger.

Chlorella er en grønn, encellet ferskvannsalge, med harde cellevegger og en fast kjerne. Hver celle er sin egen organisme og har sin egen komplette fotosyntesefabrikk og sitt eget lager med næringsstoffer. Blant disse er store mengder betakaroten, C-vitamin, folinsyre, E-vitamin, K-vitamin og vitamin B1, B2, B3 og B12. Blant mineralene finner du kalium, kalsium, magnesium, sink, jod og jern. For mennesker med et vegansk kosthold, er chlorella et særlig godt tilskudd da det ellers kan være vanskelig å finne naturlige kilder til det livsnødvendige vitamin B12.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19660910

Miljøgifter i mors mat kan føre til infeksjoner hos barnet

«Maten vi spiser kan inneholde stoffer som er skadelig for helsa vår. Fosteret kan være spesielt sårbart for slike stoffer, med følger for helsa videre i livet. Hensikten med doktorgradsarbeidet var å undersøke om stoffer i maten som mor spiser under svangerskapet kan påvirke immunforsvaret til barnet»

Spennende doktorgradsarbeid av cand. scient. Solvor Berntsen Stølevik ved Folkehelseinstituttet ser på sammenhengen mellom miljøgifter i mors mat og luftveisinfeksjoner, astma-lignende symptomer og et svekket immunforsvar hos barn. Støleviks arbeid viser en klar sammenheng mellom mors inntak av PCBer og dioksiner og økt risiko for infeksjoner hos barnet de tre første leveårene.

http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/miljogifter_i_mors_mat_kan_svekke_immunforsvaret_til_barnet

Det er viktig med et større fokus på dette økende problemet. Dette har vært en fanesak for oss i Supernature i alle år og vi håper på en økt bevisthet rundt sammenhengen mellom kjemikalier og barns helse.

Det er skremmende følge utviklingen i verden hvor stadig flere kjemiske substanser blir godkjent til bruk i mat og grensene for hvor mye giftrester som kan godtas stadig bli høyere. Når man vet hvor mange kjemiske substanser som overføres fra mor til barn både under graviditet og ved amming, og det er bevist at mødre har færre kjemikalier i kroppen etter at de har født, noe som tyder på at de faktisk gir veldig store mengder miljøgifter til sine barn, er det helt uakseptabelt å se på hvor mye sprøytemiddelrester som er tillatt i mat. Myndighetene tar utgangspunkt i enkeltstoffers effekt på helsa, men tar ikke hensyn til i hvilken grad inntak av flere ulike stoffer vil påvirke helsen, den såkalte cocktail-effekten.  Det er fortsatt er stort behov for mer forskning for å få bredere kunnskap om hvordan sprøytemidler faktisk påvirker helsen.

Viste du at norske epler sprøytes med gift gjennomsnittlig syv ganger på en sesong, jordbær og gulrøtter seks ganger?

http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?nodeid=6013

Så tenk alltid på langtidseffekten av dine daglige valg. Spør deg selv før du putter noe i munnen om dette vil virke oppbyggende eller ødeleggende på lang sikt. Velg ren, økologisk mat og supermat så reduserer du opphopningen av giftstoffer i kroppen, og gir deg selv og dine barn et bedre utgangspunkt for et lengre og sunnere liv.

Supermat som renser ut og hindrer opptak av miljøgifter

Forskning viser at tilskudd av Chlorella kan begrense overføring av dioxiner til morsmelk. Det vil si at ved å tilføre Chlorella, begrenser man at babyen får i seg potensielt skadelige miljøgifter fra mor, både under graviditet og ved amming.

Chlorella sørger for lavere opptak av en type miljøgifter klassifisert som dioxiner. Dette er en stor gruppe giftstoffer, som det finnes mye av i miljøet rundt oss. Blant annet en svært spennende studie fra Japan viste at mødre som tok chlorella hadde en mye lavere andel dioxiner i morsmelka, enn de som ikke tok tilskudd.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=15985279

10 av 16 solkremer spesielt beregnet til barn inneholder skadelige stoffer

Hva smører du egentlig på huden til barnet ditt? Bare seks av 16 solkremer er fri for farlige stoffer viser en ny test. På oppdrag fra Foreldre & Barn har miljøorganisasjonen Grønn Hverdag testet innholdet i 16 solkremer, alle spesielt beregnet til barn. Flere av solkremene inneholder meget skadelige stoffer som virker hormonforstyrrende og er i tillegg skadelig for miljøet. Inkludert i listen er miljøverstingen cyclopentasiloxane (D5), et stoff som norske myndigheter har som mål å stanse all bruk av innen 2020. Flere av disse stoffene kan gi tidligere pubertet hos jenter og dårligere sædkvalitet hos gutter/menn i tillegg til flere former for kreft. Barn er spesielt sårbare, og det kan ta lang tid før virkningene melder seg. Stoffene lagres i kroppen og kan påvirke oss livet ut.

Les Dagbladets artikkel her: http://www.dagbladet.no/2012/05/24/tema/klikk/test/foreldre/helse/21747873/

Hormonforstyrrende stoffer er strengt regulert i Norge og i mange andre land, og det forskes mye på virkninger av disse stoffene. Problemet er bare at mange av enkeltstoffene i seg selv regnes som under faregrensen (faregrensene blir ofte satt basert på beviste direkte sammenhenger mellom et enkeltstoff og sykdom) men stoffene inngår også i større kjemisk reaksjoner, og gir kjedereaksjoner i kroppen der utfallet er langt mer komplisert. Disse kjedereaksjonene er det dessverre forsket lite på, men det lille som er gjort peker på at vi utsetter oss selv og barna våre for sykdomsfremkallende reaksjoner. Hormonforstyrrende stoffer blir lett tatt opp gjennom huden, og kommer direkte inn i blodet (uten å gå via lever, som er kroppens naturlige rensesystem). Det er hevet over enhver tvil at denne typen stoffer er skadelige.

Det er viktig at vi som forbrukere blir mer bevist å velge produkter som er naturlige og garantert fri for skadelige stoffer. Jo mer vi forbrukere kjøper av naturlige produkter, jo flere naturlige produkter vil produsentene lage. Husk at du som forbruker har makt til å endre på markedet ved å kreve bedre produkter.

Vi i Supernature er meget opptatt av kvaliteten på alle våre produkter, og vi mener det er like viktig hva du putter på huden som hva du spiser, og vi vil bare ha de reneste økologiske, hud- og kroppspleieprodukter. Vår favoritt hudpleieserie er ISUN. Produktene fra ISUN er av profesjonell salongkvalitet, og økologiske og viltvoksende  med kun naturlige planteingredienser. I disse produktene finner du ingen kjemiske, kunstige eller syntetiske konserveringsmidler, og heller ingen testing på dyr. Ingrediensene er levende planter, ekstrakter og skjønnhetsfremmende mineraler.
ISUN har svært sterke livgivende egenskaper som gir næring og glød til huden. I produktene finnes bare ingredienser av høyeste kvalitet som virker regenererende, rensende og fuktighetsgivende. Dette er trygge, helt rene produkter som faktisk virker. Om du ønsker et helt trygg solkrem anbefaler vi Isun Antioxidant Sun Butter.

Er det farlig?

Klima- og forurensningsdirektoratet har i samarbeid med Mattilsynet og Miljømerking laget nettstedet http://www.erdetfarlig.no/ Denne nettsiden gir deg enkle råd og tips om hva du trenger å gjøre for å gi deg selv, familien og miljøet en bedre fremtid. Her får du råd om hvordan unngå helse- og miljøfarlige stoffer, informasjon om hvorvidt vanlige forbrukerprodukter kan inneholde verstingstoffer,  hjelp til å finne de mest miljøvennlige alternativene og til å kaste produktene riktig når du skal kvitte deg med dem.

Nettstedet har også artikkler som tar for seg forskning på miljøgifter, blant annet sammenhengen mellom miljøgifter og overvekt, oversikt over skadelige stoffer i matemballasje, og hvilke leker du skal styre unna. I tillegg til mange andre oversikter som feks hvilke produkter som er miljømerkede både til profesjonell bruk og miljømerkte tenester.  Du får listen over farlige stoffer som finnes i forbrukerprodukter på det norske markedet, mange av dem i produkter vi bruker til daglig.

Forbrukerrådet slår alarm om BPA!

Ønsker du en daglig dose med hormonforstyrrende, østrogenlignende stoffer med vannet du drikker? Visste du at norske plastflasker inneholder det dokumenterte og reproduksjonsskadelige middelet BPA.

«Både mat og drikke som selges i butikken pakkes inn i emballasje som inneholder verstingstoffet Bisfenol A (BPA). Som norske forbrukerne har vi liten mulighet til å velge bort det hormonforstyrrende stoffet når vi handler fast eller flytende føde, for emballasjen er nemlig ikke merket» Skriver forbrukerrådet i sin blogg «Forbrukerrådet Handel».

http://frhandel.wordpress.com/

BPA er et kjemikalie som gjør plastikk hard. Det har blitt brukt i årevis til emballasje, leker og andre husholdningsprodukter, også de som er i direkte kontakt med mat og drikke. Forskerne har blant annet funnet at vannflasker, og andre plastflasker inneholdt dette stoffet, disse plastflasker laget av BPA vil dermed overføre dette til det du drikker, og du får tilført en daglig dose hormonforstyrrende midler.

Vi blir hele tiden bombardert av disse kunstige hormonlignende stoffene, de er over alt, fra insektmiddel til plastikkflasker. BPA er et av disse stoffene som hermer hormonet østrogen, og kan derfor sette i gang uønskede reaksjoner i kroppen, og er særdeles skadelig for små barn. BPA har blitt linket til en rekke helseproblemer, som for tidlig pubertet, hjertesykdommer, overvekt og kreft. BPA er dessuten klassifisert som reproduksjonsskadelig. Dette stoffet er dokumentert hormonforstyrrende. Likevel synes ikke norske myndigheter at dette er en viktig sak.

«I 2010 kontaktet Forbrukerrådet myndighetene og etterlyste en strengere regulering av BPA. Siden har norske myndigheter gjort lite med akkurat det, bortsett fra å følge opp EUs forbud mot stoffet i tåteflasker.  Den passive holdningen fra norske myndigheter er urovekkende»

«Det går fint an å lage emballasje uten å bruke verstingstoffet BPA. Det er på tide at norske myndigheter tar grep og  får på plass en strengere regulering av BPA i matemballasje og barneprodukter» Vi er helt enig med forbrukerrådet! Det er virkelig på tide!

Husk du som forbruker har makt til å kreve noe bedre for deg, din familie og ikke minst miljøet! Vær konsekvent. Velg bort plastflasker og plastemballasje.

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7388624

Vår Super-Shaker er en flaske garantert helt uten BPA som fungerer både som en vannflaske og en blender pga. risteballen som lett kan blande ingredienser! BPA frie løsninger er det eneste som er trygt å velge.

Aspartam – den kunstige drømmen om å være tynn og lykkelig

Reklamene for diverse light produkter kommer med fagre løfter om en slank kropp og et vellykket liv. Virkeligheten er selvfølgelig ikke alltid like enkel som i en lettbrus-reklame, og det er mye skremmende som kan sies om kunstig søtningsmiddler som aspartam. Problemet ved bruk av aspartam og kunstig søtning for vektnedgang er: Du vedlikeholder avhengigheten til søtt, apetitten øker og du legger på deg, noe som sannsynligvis gjør hele slankeprosessen litt vanskeligere. De andre langsiktige og litt mer skremmende bivirkningene som hukommelsestap, synsforstyrrelser, kroniske hodepiner, depresjon, leddsmerter, hallusinasjoner, hjernesvulster, kreft, kramper og anfall blir desverre satt på sidelinjen når det gjelder å unngå karbohydrater.Kanskje burde disse reklamene komme med en advarsel?

De aller fleste som drikker eller spiser kunstig søtet mat gjør dette for å gå ned i vekt.  Listen over rapporterte bivirkninger er lang og skremmende, men de aller fleste opplever ikke disse effektene akutt og da er det selvfølgelig lett å tenke at det ikke er så farlig så lenge man ikke går opp i vekt.

Kunstig søtning, rett og slett fordi det er søtt, øker sukkerbehovet og sukkeravhengigheten. Flere opplever at de har mer behov for å spise søtt, og at de også spiser mer når de spiser og drikker kunstig søtet godteri og brus. Dette har flere årsaker:

Kunstig søtning tilfredsstiller ikke de samme belønningssystemene i hjernen, som naturlig søtning. Med aspartam får man kun en akutt tilfredsstillelse, men ikke en varig. Ved å fortsette å gi kroppen søtsmak, vedlikeholder man avhengigheten til å spise noe søtt. Kroppen må avvennes fra denne søtsmaken, ved å holde seg unna søtt i lengre perioder. Søt smak (både kunstig og naturlige) øker apetitten, dette er kanskje det siste man ønsker når man skal gå ned i vekt. Aspartam øker sultfølelsen hos personer som har fått drikke med aspartam, sammenlignet med personer som har fått vann eller sukkervann.

Helsedirektoratets årlige kostholdsrapport viste oss at nesten en femtedel av matbudsjettet vårt går til sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større utgift enn hhv: frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer: meieriprodukter og egg tilsammen.
Dette samtidig som rapporten viser at vi får i oss mindre sukker.. I 2010 var tallet 40 liter kunstig søtet brus per innbygger per år, som er urovekkende høyt, men kunstig søtningsmiddel finnes ikke bare i lettbrus, det er overalt! Det finnes i alt fra yoghurt, barnevitaminer, syltetøy, til vann med fruktsmak osv. Så sjekk innholdsfortegnelsen på maten du kjøper. Velg alltid naturlig, ren mat!

Vi anbefaler denne videoen hvor Dr. Mercola snakker om aspartame og farene ved kunstig søtning.

 

 

Skremmende «cocktail effekt» av sprøytemidler – Eple som nektet å dø

Hva blir gjort med maten vår når det tar flere måneder før et vanlig eple råtner? Hvor lenge skal frukt og grønnsaker kunne ligge uten å bli dårlig? Hva gjør sprøytemidler med maten vår? Det mest skremmende er kanskje at det er ingen som vet hvor farlig dette er.

Se eple som etter nesten fem måneder i stuetemperatur fremsto som grønt og fristende.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Eplet-som-nektet-a-do-6797960.html

«Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad. Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler …». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: «samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag» Skriver Aftenposten

 

MUK – Se hva som virkelig finnes i de «sunne» grillpølsene!

Vil du la barna dine spise dette?

I det siste har debatten rast rundt MUK, mekanisk utbenet kjøtt. Både Jamie Oliver og Eyvind Hellstrøm har demonstrert hvordan MUK lages – det er ikke pent! MUK er restavfall fra kjøtt som må behandles med en kjemikaliecocktail for å fjerne bakterier som ikke menneske mager takler. Hunder har eksempelvis tøffere mager som tåler en annen bakterieflora, mens mennesker tåler mindre bakterier. Så ikke bare er MUK restavfall – det er også behandlet med kjemikalier!

Regelverket i Norge sier at MUK fra kylling og kalkunkjøtt kan brukes i mat, men det må deklareres som mekanisk utbenet kjøtt. Det kan ikke deklareres som bare «kjøtt». Det vil si at vi må bli flinke til å lese innholdsdeklarasjonene og ikke minst velge rene kjøttvarer!

Verstingene på MUK lista her i Norge kommer fra Prior: Grillpølser av kylling og kalkun inneholder hele 47 % MUK, og bare 11 % kyllingkjøtt. Omtrent det samme gjelder for produktene kalkunkorv og krydergrill. Mange spiser kyllingpølser som et sunnere alternativ til vanlig grillpølse – men ender opp med et mye dårligere produkt!  Skal du grille i påska? Les deklarasjonen på pølsene dine nøye!

Vi har allerede skrevet om at prosesserte kjøttet fra pølser og lignende gir økt risiko for sykdom og overvekt. Likevel er det det vi nordmenn spiser. I følge statistisk sentralbyrå spiste hver nordmann i snitt 12,3 kg med hermetisert eller bearbeidet kjøtt per år i 2009. Til sammenligning spiste vi bare 3,6 kg fersk eller frosset kjøtt av storfe, og bare 2,1 kg sau og geit. Sau er som nevnt i vår tidligere innlegg om kjøtt, en av de beste kjøtt-typene man kan spise, både på grunn av fettsyresammensetning og miljøhensyn. Som vi ser av statistikken, har vi dessverre en lang vei å gå før det rene kjøttet kommer på topp blant norske forbrukere.

MUK fungerer, fordi forbrukere ønsker å betale minst mulig. Skal man bli kvitt disse produktene fra det norske markedet, må hver og en av oss bli bevisste og slutte å kjøpe de. Selges det ikke, vil det forsvinne fra markedet – det er den gylne regelen i vårt økonomi-styrte samfunn. Hver gang du unngår å kjøpe matvarer som inneholder MUK, er du med å påvirke at det blir mindre MUK i Norge!

Hvilke alternativ har vi?

Mange synes rent kjøtt er dyrt, men det er dyrere å ikke ta vare på seg selv.  Sykdommer og nedsatt livskvalitet er bare to mulige følger av dårlig kosthold. I tillegg vil de fleste matentusiaster, som Jamie Oliver og Hellstrøm, holde fram selve nytelsen i det å spise kvalitetsmat. Det nærer kropp og sjel!

Et enda bedre alternativ er å holde seg til vegetariske proteinkilder, som hempfrø, hempprotein, erteprotein og alger.

Den evige konklusjonen er: velg kvalitet, velg økologisk, velg supermat!

 

Skjulte giftstoffer i maten kan lede til alvorlige helseproblemer!

Det er åpenbare og klare helsegevinster ved å spise mest mulig ren, levende mat som supermat og rawfood. Det de fleste ikke er klar over er at giftstoffer og frie radikaler dannes når maten overstiger en viss temperatur. Når maten varmes opp skjer det en kjemisk reaksjon med stoffene som gjør at de binder seg til hverandre og danner nye stoffer. Denne reaksjonen kalles Maillard reaksjonen. Denne reaksjonen gjør at det dannes stoffer som er vanskelige for kroppen å bryte ned, som igjen fører til at giftstoffer akkumuleres i kroppen. Dette kan etter hvert lede til mer alvorlige helseproblemer.

Maillard reaksjonen er en helt vanlig reaksjon, som hele tiden foregår når mat varmes opp. Reaksjonen er mellom noen typer sukker og aminosyrer. Maillard reaksjonen brukes mye i matindustiren for å få maten til å smake bedre. De 3 faktorene som må være til stede er sukker/stivelse, aminosyrer og varme. Flere komponenter som man bare finner ved oppvarming av mat ser ut til å skade cellerstrukturen og linkes nå til sykdommer som allergier, alzheimers, artritt og diabetes.

Acrylamide er et av stoffene som kan formes med denne reaksjonen, og det finnes i store mengder i stekt og fritert mat som potetchips, brød og maisprodukter. En studie som ble sponset av Lund Universitet i Svergie linker blant annet Acrylamide til kreft i rotter, og klassifiseres som mulig kreftfremkallende hos mennesker. Verdens helseorganisajon, FDA, og flere andre land har postet anbefalinger på sine websider om tryggere måter å forberede mat på for å senke acrylamide innhold. I August 2009, satte Health Canada acrylamide på sin liste over giftstoffer og begynte overvåkningen av acrylamide i all mat.

Advanced Glycation End-products (AGE) er et annet resultat av høy oppvarming. Mye forskning dreier seg om AGE, og dets betydning i forhold til sykdommer som diabetes, hjerte/kar, alzheimer og andre aldersrelaterte problemer.

Siden dette er relatert til sukker, og hvordan sukker reagerer i kroppen vår er det derfor ekstra viktig å unngå raffinert sukker.

Den gode nyheten er at disse stoffene som man finner i varmebehandlet mat selvfølgelig er enkle å unngå ved å spise mest mulig ren, levende mat, og minst mulig fritert, stekt og bearbeidede matvarer.

Vi tror at dette bare er toppen av isfjellet spesielt i forhold til konsekvensene av interaksjonen mellome andre typer giftstoffer som BPA, pesticides og miljø toksiner, og vi regner med å høre mer om disse komponentene i fremtiden.