Fast food gir 51% større sjanse for depresjon viser ny studie

De som jevnlig spiser fastfood har hele 51% større risiko for å utvikle depresjon, dette viser en ny studie fra University of Las Palmas de Gran Canaria og University of Granada. Studien har sett på sammenhengen mellom fastfood og depresjon, og resultatet er oppsiktsvekkende. Det kommer stadig flere studier som linker kvaliteten på maten du spiser med sykdom og overvekt, og de fleste kjenner godt til at «man blir det man spiser» men for mange er det fortsatt mindre vanlig å se på sammenhengen mellom mat og psykisk helse.

Studiet tok for seg over 8000 mennesker som aldri hadde vært diagnostisert med depresjon eller tatt antidepressive før, og fulgte de over 6 måneder. I løpet av denne perioden, ble nesten 500 diagnostisert med depresjon eller begynte å ta medisiner. Denne studien viser også at jo mer man spiser jo større er risikoen for å utvikle depresjon, men selv i små mengder finnes det en merkbar større risiko.

Selv om skremmende 121 millioner mennesker verden over nå er plaget med depresjon har det vært lite informasjon å finne om sammenhengen med kosthold. Tidligere studier har vist at spesifikke næringstoffer som B-vitaminer og fettsyrer som Omega-3 og olivenolje er de næringsstoffene som er viktige for psyken, men det er fortsatt alt for lite fokus på at kosthold kan virke forebyggende på psykiske lidelser.

http://www.sciencedaily.com/releases/2012/03/120330081352.htm?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed%3A+sciencedaily%2Fhealth_medicine+%28ScienceDaily%3A+Health+%26+Medicine+News%29

 

Aspartam – den kunstige drømmen om å være tynn og lykkelig

Reklamene for diverse light produkter kommer med fagre løfter om en slank kropp og et vellykket liv. Virkeligheten er selvfølgelig ikke alltid like enkel som i en lettbrus-reklame, og det er mye skremmende som kan sies om kunstig søtningsmiddler som aspartam. Problemet ved bruk av aspartam og kunstig søtning for vektnedgang er: Du vedlikeholder avhengigheten til søtt, apetitten øker og du legger på deg, noe som sannsynligvis gjør hele slankeprosessen litt vanskeligere. De andre langsiktige og litt mer skremmende bivirkningene som hukommelsestap, synsforstyrrelser, kroniske hodepiner, depresjon, leddsmerter, hallusinasjoner, hjernesvulster, kreft, kramper og anfall blir desverre satt på sidelinjen når det gjelder å unngå karbohydrater.Kanskje burde disse reklamene komme med en advarsel?

De aller fleste som drikker eller spiser kunstig søtet mat gjør dette for å gå ned i vekt.  Listen over rapporterte bivirkninger er lang og skremmende, men de aller fleste opplever ikke disse effektene akutt og da er det selvfølgelig lett å tenke at det ikke er så farlig så lenge man ikke går opp i vekt.

Kunstig søtning, rett og slett fordi det er søtt, øker sukkerbehovet og sukkeravhengigheten. Flere opplever at de har mer behov for å spise søtt, og at de også spiser mer når de spiser og drikker kunstig søtet godteri og brus. Dette har flere årsaker:

Kunstig søtning tilfredsstiller ikke de samme belønningssystemene i hjernen, som naturlig søtning. Med aspartam får man kun en akutt tilfredsstillelse, men ikke en varig. Ved å fortsette å gi kroppen søtsmak, vedlikeholder man avhengigheten til å spise noe søtt. Kroppen må avvennes fra denne søtsmaken, ved å holde seg unna søtt i lengre perioder. Søt smak (både kunstig og naturlige) øker apetitten, dette er kanskje det siste man ønsker når man skal gå ned i vekt. Aspartam øker sultfølelsen hos personer som har fått drikke med aspartam, sammenlignet med personer som har fått vann eller sukkervann.

Helsedirektoratets årlige kostholdsrapport viste oss at nesten en femtedel av matbudsjettet vårt går til sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en større utgift enn hhv: frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer: meieriprodukter og egg tilsammen.
Dette samtidig som rapporten viser at vi får i oss mindre sukker.. I 2010 var tallet 40 liter kunstig søtet brus per innbygger per år, som er urovekkende høyt, men kunstig søtningsmiddel finnes ikke bare i lettbrus, det er overalt! Det finnes i alt fra yoghurt, barnevitaminer, syltetøy, til vann med fruktsmak osv. Så sjekk innholdsfortegnelsen på maten du kjøper. Velg alltid naturlig, ren mat!

Vi anbefaler denne videoen hvor Dr. Mercola snakker om aspartame og farene ved kunstig søtning.

 

 

Gojibær «frukten for et langt liv»

FAT2FIT er komplett: 90 dager – ned 16,1 kg fett og opp 2,7 kg muskler

Siste dag i 90 dagers utfordringen i From Fat2Fit viser at John Roger har gått ned totalt 16,1 kg fett og 2,7 kg muskler! Forskjellen er slående på bildene under!

Fat2Fit programmet fortsetter frem til over juni og der er målet å komme under 10%kroppfett. Vi vil derfor poste oppdateringer av og til så følg meg og still gjerne spørsmål her på bloggen og på fat2fit@super-nature.no

Dag 90:                                                                                                        Dag 1

    

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her oppsummerer John og John Roger Fat2Fit programmet og hvordan det har vært:

Ukens spørsmål er også litt oppsummert i henhold til mange forespørsler i forhold til stor overvekt – og hva som ligger bak From Fat2Fit programmet og hvordan du kan gjennomføre det for deg selv:

 

Spis mer sjokolade – gå ned i vekt?

Vi elsker å få flere gode grunner til å spise mer sjokolade, og ny forskning fra Beatrice Golomb og kollegaene fra University of California, San Diego viser nå at sjokolade kan virke slankende. Hvordan blir det bedre en det?

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/317508

Vi velger selvfølgelig råkakao, og holder oss langt unna alle kakaoprodukter som er behandlet og overprosessert. Det er viktig å huske på at de komplekse næringstoffene og fettsyrene som gjør råkakao til supermat blir borte ved varme, og opptaket av de gode stoffene blir ødelagt i kombinasjon med melkeprodukter. Lag derfor sjokolade selv!

Råkakao er i en klasse for seg når det gjelder supermat og er kanskje den mest komplekse matvaren vi har. Råkakao inneholder en enorm mengde naturlige stoffer som er kjent for å lindre lett nedtrykthet og skape en følelse av glede og velvære. I tillegg er råkakao ekstremt rik på antioksidanter og mineraler. Råkakao inneholder også en god del magnesium som er kjent for å ha en god effekt på kroppens muskler innkludert hjertemusklenes funksjon.  Råkakao er kjent for å hjelpe kroppen til å bli mere alkalisk i motsetning til mye av den prosseserte maten som dessverre har blitt så vanlig i vår tid. Du kan altså nyte råkakao og samtidig vite at du gir kroppen din noe den helsemessig også setter pris på.

Ser man nærmere på hva råkakao inneholder, vil man se at det muligens er det mest komplekse matvare på jorden: Foruten å inneholde vann, protein, fett, karbohydrater, fiber, jern, kalsium, magnesium, B-vitaminer, vitamin C og E og ihvertfall 300 andre identifiserbare kjemiske komponenter, inneholder det også opp til 1200 kjemiske kombinasjoner som ikke er i vårt daglige vokabular.

Sjokolade- og appelsinkake:

2 1/2 dl rå cashewnøtter eller valnøtter
1 1/4 dl råkakaopulver
1/2 appelsin, ink. skallet, skåret i mindre biter
2 ss Supernature hampproteinpulver
1-2 ts Supernature agavenektar
2 1/2 dl Supernature gojibær
1/2 dl risklipulver (Pure Planet Rice Bran)
3 dl Aman Prana extra virgin kokosolje
Revet appelsinskall til pynt

Bland alle tørrvarene i en bolle og tilsett kokosoljen. Oljen skal være flytende. Hell blandingen i en blender og kjør til den er myk og glatt. Det tar ca. 2 minutter. Ha over i en form i passe størrelse. Det kan lønne seg å ha plastfilm i formen for å unngå at kaken setter seg fast. Sett i fryseren i ca. 1 time, eller i kjøleskapet til du selv syns den er hard nok. Skjer opp i firkanter eller server som den er.

NYT!!

 

God Påske!

Vi i Supernature ønsker dere alle en superfin påske!

Skremmende «cocktail effekt» av sprøytemidler – Eple som nektet å dø

Hva blir gjort med maten vår når det tar flere måneder før et vanlig eple råtner? Hvor lenge skal frukt og grønnsaker kunne ligge uten å bli dårlig? Hva gjør sprøytemidler med maten vår? Det mest skremmende er kanskje at det er ingen som vet hvor farlig dette er.

Se eple som etter nesten fem måneder i stuetemperatur fremsto som grønt og fristende.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Eplet-som-nektet-a-do-6797960.html

«Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad. Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler …». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: «samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag» Skriver Aftenposten

 

John Roger besøker Metrice – se reportasjen her

John Roger skal teste ut en ny fettforbrenningsmetode, og er på besøk hos Metrice på Majorstuen. Denne metoden som kalles Cavitasjon er den nyeste teknologien innen fettforbrenning og skal være meget effektiv på fettdepoter, eller fettputer som kan være vanskelig å bli kvitt.

Cavitasjon er lavfrekvent ultralyd som imploderer og bryter fettcellene ned slik at fettet blir flytene og kan renne ut. Fordelen med denne behandlingen er at fettet forbrennes innenfra. Cavitasjon gir målbare resultater, og vi ser hvordan John Roger allerede etter første behandling mister flere cm. Er du interessert i å teste ut denne behandlingsmetoden har Metrice nå et spesialtilbud til alle Supernatures kunder.

Metrice tilbyr alle Supernatures kunder 3 valgfri behandlinger (30 min. Cavitasjon eller 45 min. Lipolaser, eller en kombinasjon av begge) til kr. 600,- per behandling. Totalt kr. 1800,-

http://metrice.no/

 

 

Fat2Fit: Oppdatering uke 12

John Roger har nå gått ned 16 kilo tilsammen og kjenner effekten av at den fysiske beskyttelsen blir borte, og vanskelige emosjonelle mønstre kommer tydeligere frem. John Roger kjenner på behovet for trøstespising  for å holde ting på avstand. Selv om han bare har gått ned 800 g fett denne uken har han lagt på seg hele 1, 2 kilo muskelmasse, dette er da imponerende 3,2 kilo på 12 uker.

Gutta snakker om fordelene ved periodisk faste. En meget effektiv måte å brenne fett hvor man ved hjelp av periode fasting og trening manipulerer fettforbrenningen maksimalt. Følg med på bloggen for mer om periodisk faste i løpet av de neste dagene.

Ukens spørsmål handler om Fibromyalgi og ME

Mer om MUK – Hva definerer du som kjøtt?

Debatten rundt MUK fortsetter etter gårsdagens store oppslag i VG. Mesterkokkene raser, og Forbrukerrådet mener vi lures til å spise juksekjøtt. I en debatt som dette trenger man et større perspektiv, det er ikke snakk om retten til å kjøpe billige pølser fordi man ikke skal være jålete.  Det er snakk om hver eneste forbrukers rett til å vite hva man spiser. Rett til å velge kvalitet. Rett til å slippe å basere kostholdet vårt på konserveringsmiddel, fyllstoffer, modifisert stivelse, glukose, krydder, kunstig framstilte antioksidanter, smaksforsterkere, harske planteoljer, natriumnitritt og store mengder salt.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072537

http://forbrukerportalen.no/Artikler/2012/aa_lure_forbrukerne_til_aa_spise_juksekjott

MUK er ikke i nærheten av å være kvalitetsmat. Det er det vi i Supernature bryr oss om. Vi ønsker å spise mat som gir kroppen det den trenger. Det er derfor vi reagerer på MUK. En pølse som inneholder MUK, inneholder ikke bare det – men et uttall andre tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og fyllstoffer. Det er ikke plass for pølser eller «kjøtt»boller på middagsfatet når man snakker om et sunt og balansert kosthold.

Et annet elementet som kommer fram i denne debatten er miljøaspektet- MUK prosessen gjør at man får utnyttet deler av dyrene som ellers ville blitt kastet/brukt til dyrefor. I en verden hvor noen sulter og det er store skjevfordelinger av ressurser, så er det et etisk spørsmål: har vi råd til å kaste alt dette «kjøttet»? De mest miljøbevisste unngår kjøtt fullstendig, og spiser de kjøtt spiser de økologisk produsert, rent kjøtt, av høy kvalitet. En ting er sikkert. Du redder ikke miljøet av å spise MUK.

Astrid Meland i VG setter det på spissen ved å kalle det matjåleri å ikke ønske å spise mat som inneholder MUK. – Både jåleri med tanke på miljø og samfunn, og hun kritiserer de av oss heller vil betale mer for maten vi spiser fordi vi ønsker kvalitet. Eller som hun sier det «det er mange av oss som liker billig mat». Hun mener også at det ikke finnes bevis for at økologisk mat på noe vis er bedre for miljøet eller oss forbrukere enn konvensjonelt dyrket mat. Hun har nok ikke fått med seg alle skadevirkningene som har rammet og fortsatt rammer både folk, dyr og natur på grunn av bruk av pesticider og andre giftstoffer i det konvensjonelle landbruket.

 

Det skal være helt TRYGT å spise MUK. Men hvor trygt er det egentlig? MUK er særlig utsatt for bakterievekst. I Norge kontrolleres dette ved å holde den på en stabilt lav temperatur, og ved å ta prøver både før og etter MUK-prosessen.

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10072568